oss 100 kroner!
Det er ingen bevegelse mellom partene i lærerstreiken. Fredag ettermiddag ble Utdanningsforbundet ved leder Steffen Handal og de øvrige partene innkalt til kunnskapsministerens kontor. Møtet varte i halvannen time, men situasjonen er fortsatt fastlåst. Riksmekler har innkalt partene til et møte lørdag kl 10.00.
Av Romy Rohmann
Det har vært skrevet mye i media i det siste om lærerstreiken. Det meste har vært om livredde og fortvilte foreldre, psykologer og professorer, rektorer og kommentatorer i aviser som slår alarm og kommer med bekymring.
Vi har etterlyst foreldene som deler lærernes bekymring for utviklingen i norsk skole. Vi har etterlyst foreldre som er med og krever at barna blir ivaretatt og får opplæring av ansatte med den utdanningen som kreves for dette.
Respons analyse har gjennomført en undersøkelser på vegne av Utdanningsforbundet.
På spørsmål om hvor viktig de mener de er at elevene har lærere som har godkjent lærerutdanning, svarer ni av ti at det er ganske viktig eller svært viktig.
«Det viktigste i denne undersøkelsen er at politikere eller andre som mener at lærerutdanning ikke er viktig vet at de er på kollisjonskurs med landets foreldre» uttaler leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal til Dagsavisen.
Så da veit vi at foreldrene er der, jeg savner foreldreengasjementet og foreldre som står sammen med lærerne før det er for seint. Dette er en streik som har vart i over 3 måneder og som trappes opp ytterligere fra mandag.
Den 15.juni 2022 ble privatskolelova endret, den gang sa kunnskapsminister Brenna at de ville stanse privatiseringen og bygge en sterkere offentlig fellesskole, sa Brenna.
Under Solberg-regjeringen økte antall privatskoler med nesten 30 prosent, fra 268 i 2013 til 346 i 2021, ifølge Kunnskapsdepartementet. Samtidig har antallet offentlige skoler blitt redusert hvert år. Tilskuddet fra staten til privatskolene var i 2021 på 6,2 milliarder kroner, en økning på 2,7 milliarder kroner siden 2013.
Norge vil gjerne framstå som en kunnskapsnasjon med en utdanning som er en samfunnsressurs og et felles gode. Et stort flertall av alle elever går på offentlig grunnskole og utdanningsnivået i befolkningen øker. Samtidig har det vært en økning i antall privatskoler, noe på grunn av nedleggelse av skoler i distriktene, og antakelig fordi misnøyen med skolen har økt. Det har vært et press på skolene til å levere målbare resultater, noe som har svekket den friheten lærerne som fagpersoner har hatt. Lærerne har fått tillagt mange oppgaver i tillegg til det faglige. Elevens læring skal planlegges, måles og rapporteres – lokalt og nasjonalt.
Kunnskapsløftet (LK06) ble vedtatt i 2006. Det var en skolereform som omfattet hele grunnopplæringen (grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen) og trådte i kraft i august 2006. Læreplanene for fag har blitt innført trinnvis over en flere perioder slik at ingen skulle være nødt til å gå opp i eksamen etter en fagplan de ikke har fått opplæring i. Siste trinn blir innført skoleåret 2022/2023.
Vi har skrevet om dette på Steigan.no
Delrapportene som oppsummerer denne fagfornyelsen, er ikke spesielt positive. Mulighetene til vellykketheten er et ressursspørsmål, og i mange tilfeller finnes de ressursene ikke og det gjør sjølsagt arbeidet med slike store endringer vanskelig. Dette er noe en ikke er ukjent med, nye reformer kommer uten at nødvendige ressurser følger med for å gjennomføre dem.
Lærerstreiken handler om politisk styring, politisk styring av utdanning og om fremtidens skole.
Skole er ikke den eneste offentlige velferdsordninga i Norge som er under press, vi ser det innafor mange sektorer og de som har økonomisk mulighet velger private løsninger framfor offentlige, dette gjelder også innafor helse. Det skjedde mange endringer i de siste 8 årene med Høyreregjering i Norge, men etter min mening startet denne liberaliseringen for alvor nder Brundtland II regjeringen. Resultatet er at overalt i det det offentlige, mangler det fagfolk, innafor helsesektoren er det svært kritisk.
Ser vi på barnehagene er det nå flere private enn kommunale barnehager, 47 prosent av barnehagene er kommunale, og 53 prosent er private. De kommunale barnehagene er i gjennomsnitt litt større, slik at 50 prosent av barna går i kommunale barnehager.
Det er slått fast at grunnskolen mangler kvalifiserte lærere, ungene våre utdannes i mange tilfeller av voksne uten lærerutdanning. 1 av 6 lærer er uten lærerutdanning. Nå er det her kampen står, vinner ikke lærerne fram vil flere forlate læreryrket og resultatet er at flere velge private alternativer for sine barn. Det vil ikke forundre meg om kravet om at «pengene skal følge eleven» også vil bli et krav ved hjemmeskole.
