oss 100 kroner!
Å lage regn er ikke lenger noe man tenker hører til framtida. Mer enn femti land, driver allerede med skysåing, som det heter. Har du lurt på hva det er?
Av Romy Rohmann
Det nasjonale senteret for meteorologi og seismologi i De forente arabiske emirater (UAE) lanserte UAE Research Program for Rain Enhancement Science i 2015 som et internasjonalt initiativ for å fremme forskning og teknologi for regnforbedring. Ifølge direktøren, Alya Al Mazroui, hadde programmet to mål: å øke forskningen i regnforbedring over hele verden, og å øke nedbøren i UAE og andre tørre og halvtørre regioner i verden.
Vann er et kritisk problem i De forente arabiske emirater, de har lite grunnvann og 40% av landets vannforsyning kommer fra avsaltet sjøvann. Det er høye kostnader knyttet til avsalting og De forente arabiske emirater anså skysåing som et billigere alternativ.
Allerede i 2016 gjennomførte De forente arabiske emirater 177 skysåingoperasjoner.
Dette er ingen ny metode, det amerikanske militæret brukte metoden under Vietnamkrigen for å påvirke monsunen slik at veier blei ubrukelige og forsyninger ikke skulle komme fram. Da dette kom fram førte det til en internasjonal traktat som forbød værmodifikasjon for militære formål. USAs interesse og investeringer for «skysåing» falt noe en periode..
I dag er det mer enn femti land over hele verden som har værmodifikasjonsprogram.
I varme strøk kan man sende fly omtrent en kilometer opp i luften. I den høyden begynner det å danne seg skyer fra bittesmå vanndråper, så små at de ikke faller ned ennå. Så er oppgaven å få disse dråpene til å bli så store at de begynner å falle? Det du kan gjøre er å tilsette store saltpartikler eller andre kjemikalier i luften.
Man kan også fly høyere opp i fem kilometers høyde og sprøyte, der er ofte kuldegrader og da trenger man blant annet støvpartikler og for å få vannmolekylene til å feste seg til støvet og bli til is, så begynner det hele å vokse av seg selv: en vannpartikkel tiltrekker seg den neste, alle fryser, til ispartiklene er så store at de begynner å falle. Når de ankommer jorda, er de vanligvis tint og regn faller.
Ved såing av skyer tilføres ekstra støvpartikler til atmosfæren slik at dråper som er i ferd med å dannes kan vokse raskere. Vanligvis brukes sølvjodid til dette: krystallstrukturen ligner vann, slik at vannpartiklene lett fester seg til det. Men tørris (frossen CO2) er også et alternativ.
En fersk amerikansk oversiktsstudie viser til frekvenser på 12 til 19 prosent ekstra snøfall om vinteren etter at sølvjodid ble blåst opp i luften. Ifølge World Meteorological Organization kan man oppnå opp til 20 prosent endring av været med slike metoder.
Noen ganger går kan det gå galt med påvirkning av været. Da Kina ville lage snø til vinter-OL i Beijing, blei det litt vel mye slik at øvelser måtte utsettes. Likevel lykkes også Kina, på Nasjonaldagen er det alltid fint vær fordi Weather Influencer Bureau har latt det regne på forhånd. Offisielle dokumenter viser at den kinesiske meteorologiske tjenesten også ser på værkontroll som «et kraftig verktøy» for å forhindre katastrofer, støtte landbruk og opprettholde vannforsyninger.
Vi ser også at enkelte land eksperimenterer med å sprøyte andre typer partikler inn i atmosfæren, med ideen om å reflektere sollyset, slik at oppvarmingen går langsommere. Dette gjøres for å forøke å påvirke klimaet.
Susanne Schmeier, førsteamanuensis i vannrett og diplomati ved IHE Delft, et institutt for vannutdanning uttrykker bekymring over de konflikter som kan oppstå, for hvem eier skyene?
Retten til elver og grunnvann er i dag gjenstand for internasjonale konflikter, og i 2018 anklaget en iransk militærleder bla Israel for å hindre at iranske skyer regnet.
Is er geen regen? Dan máken we regen, denken steeds meer landen
«Det er vannfylte gater, oversvømmede kjøpesentre og spørsmål om kjemikalier som pumpes opp i himmelen. Så burde vi virkelig leke med været?» skriver Jan Winås i en artikkel på Geoingeneering Norway i juli i år.
Han skriver videre:
«Statens Rain Enhancement Research Program tvitret i oktober 2019 at National Center of Meteorology (NCM) hadde utført åtte sky-seeding-operasjoner i løpet av få dager. Tweeten ble lagt ut 7. oktober – samme dag som vannpumper ble brakt inn i Dubais Discovery Gardens-område for å fjerne flomvann. Da været snudde igjen i november, ble det kraftige regnet igjen knyttet til skysåingsoperasjoner – denne gangen av NCM selv, som gjentatte ganger twitret om forholdene med hashtaggen #Cloud_Seeding. Problemet med atmosfæren er at du aldri kan gjøre et kontrollert eksperiment.”
Artikkelen tar også opp problemet med at det nå er en utstrakt bruk av titandioksid-nanopartikler i skysåing. Titandioksid-nanopartiklers er klassifisert som “mulig kreftfremkallende for mennesker” av Verdens helseorganisasjons internasjonale byrå for kreftforskning, og en rekke vitenskapelige artikler peker på mulige skadelige effekter på både mennesker og miljø.
