oss 100 kroner!
USAs utenrikspolitikk har blitt ren komedie
Av Philip Giraldi 6. september 2022 Information Clearing House
Hvis den ustoppelige danseduoen Biden og Blinken seriøst prøver å legitimere sitt syn at USA er og bør være verdens hegemon, gjør de det på feil måte. De bør ta føringen fra Ukrainas president Volodymyr Zelensky ved å gjøre pressekonferansene deres til underholdning med dansende bjørner og lettkledde artister som piruetterer og synger på scenen. De ville ha nytte av å minnes om hvordan Zelensky kom til makten gjennom sine fremføringer av komedierutiner der han spradet rundt på høye hæler med tre kolleger som så ut til å håne det som kan tolkes som homofile manerer for å underholde publikum? Eller kanskje den enda mer bisarre forestillingen der Zelensky ville spille piano med penis?
Hvis man kan huske alt dette, vil det absolutt hjelpe å forstå utenrikspolitikken som på en eller annen måte utspiller seg i Ukraina, der Zelensky har gått over til å bli en seriøs, smilende fyr som er dyktig til å be om penger og våpen. Hans trygling har blitt en skamløs fulltidsbeskjeftigelse ettersom han nå metter eteren på tusenvis av skjermer via videolink over hele verden og er innom både større og mindre sammenkomster. Den australske journalisten Caitlin Johnstone husker hvordan han har dukket opp på «Grammy Awards, filmfestivalen i Cannes, World Economic Forum og sannsynligvis Bilderberg-gruppen også, mens han i tillegg har hatt møter med kjendiser som Ben Stiller, Sean Penn, og Bono / Edge fra U2. Det er den travelste PR-turen han kunne hatt uten å diskutere den strategiske betydningen av langdistanseartilleri på Barne-TV».
Men det kan faktisk bli neste ettersom NPR [National Public Radio] helt klart er en av Zelenskys største fans. Man mistenker også at før den ukrainske presidenten er ferdig, skal han tale til et Rotarymøte i Sioux Falls, South Dakota. Og Zelensky har til og med gjort tigging til en familieaffære da han med sin kone Olena ble ønsket velkommen av presidenten og førstedamen i Det hvite hus mens han også holdt tale til den amerikanske kongressen, og ba amerikas lovgivere om å gi rikelig med penger og ting som smeller for å forhindre ambisjonene til en Vladimir Putin. Som hun sa er hun bekymret for at sønnen og datteren hennes ikke skal kunne gå tilbake til skolen og universitetet til høsten. Hun observerte da at «Vi ville ha svar hvis vi hadde luftvernsystemer» som ville muliggjøre en «felles seier i livets, frihetens og jakten på lykkens navn».
Et høydepunkt i de siste påfunnene må faktisk være den unike forsidefotograferingen av magasinet Vogue, der kjæresteparet Volodymyr og Olena gliser og klemmer foran kameraene og Zelensky erklærer sin udødelige hengivenhet. Bortsett fra Vogue, er hele Zelensky-forestillingen, koreografert som den er av neocons i og utenfor administrasjonen, perfekt farge- og bildekoordinert. Zelensky har endeløs tilførsel av triste olivenfargede t-skjorter, og i Kiev mottar han en jevn strøm av statsmenn og til og med regjeringssjefer fra Europa og USA, inkludert den amerikanske statsadvokaten Merrick Garland, som har utnevnt en erfaren spesialetterforsker, dvs. ‘nazijeger’-etterforsker fra justisdepartementet ved navn Eli Rosenbaum for å se på mulige russiske krigsforbrytelser.
Den dynamiske duoen Garland / Rosenbaum vil ikke se nærmere på mulige ukrainske krigsforbrytelser som det nylige attentatet på Darya Dugina i Moskva, da det ikke er en del av mandatet fra Biden / Blinken, og dessuten er ukrainerne USAs venner, akkurat som israelerne som er så gode venner at de også får frikort til hva enn de påfører palestinerne, inkludert å skyte eller sprenge sivile. Faktisk er Zelenskys hvite hus-godkjente budskap alltid det samme: «gi oss penger og våpen og vi vil beseire russerne». Så Honest [ærlige] Joe Biden gir dem pengene og tingene som smeller, og til gjengjeld får de et hjertelig håndtrykk når bunkene med sedler blir overført til bagasjerommet på noens bil. Alt dette får en til å lure på om Mr Z er den mest pålitelige kilden for noe som har med ham selv og sine korrupte følgere å gjøre, gitt de tilbakevendende rapportene om at noen av de donerte våpnene finner veien til det svarte markedet like raskt som pengene går i lommene til tjenestemennene. Zelensky har reagert på kritikken ved å stenge opposisjonspartier og media, myrde dissidente politikere og sparke eller fengsle enhver tjenestemann som kan være tilbøyelig til å være uenig med ham.
Bortsett fra alt det, er det angivelig en krig på gang, noe som kanskje ikke fremgår av all hestehandelen som foregår i presidentpalasset. Det ser også ut til å være kontraintuitivt at russerne, som uten bevis blir beskyldt for den den ene grusomheten etter den andre, tilsynelatende har vist seg villige til å la Zelensky underholde alle sine gjester uforstyrret. Hvis man virkelig begår så mange krigsforbrytelser, hvorfor ikke legge til en til på listen ved å sprenge presidentpalasset i Kiev og både drepe Zelensky og sannsynligvis avslutte krigen med et slag?
Det er faktisk to kriger som finner sted samtidig. Det pågår riktignok kamper rundt Donbass, men den viktigste konflikten er den falske krigen som føres av Biden-administrasjonen og en rekke europeiske regjeringer til støtte for det som faktisk finner sted i Ukraina. Dette siste aspektet av krigen består av kanskje den mest kvelende – og effektive – propagandakampanjen verden noen gang har sett. Den inkluderer Joe Biden og hans ensemble av gjøglere, men den har også en støttende rollebesetning bestående av NATO, en rekke europeiske statsoverhoder og praktisk talt alle vestlige medier. Sosiale medier har også sluttet seg til kampen og forbyr nyhetshistorier og meninger med russisk opprinnelse, og bruker algoritmer og andre former for manipulasjon for å få rapportering til fordel for Moskva å forsvinne. Den allierte innsatsen for å beseire og ødelegge Russland er avhengig av løgner, halvsannheter og rent av bedrag. Men hvorfor gidder de å gjøre det? Det er fordi krigen kunne vært forhindret, noe Det hvite hus og andre regjeringer ikke kan innrømme for offentligheten. Det gir absolutt ingen mening og vil ikke være til nytte for noen når den er over, og «over» kan bety «virkelig over» ettersom atomvåpen er på bordet.
Men hva med den gode gamle amerikanske eksepsjonalismen som Biden-Blinken og den trofaste krigeren Merrick Garland skal forsvare? Vel, den ser ut til å ha gått på en smell, da det meste av verden som ser fiaskoen utspille seg i Ukraina tilsynelatende ikke setter særlig pris på den angelsaksiske sansen for humor. For dem ville krigen i Ukraina aldri ha startet hvis USA og europeere hadde lagt ned den minste innsats som meglere for å komme frem til en forhandlingsløsning. De har gitt opp USA som en ‘kraft for det gode’ og har heller konkludert med at Washington er en global bølle og simpel aggressor.
Tidligere oberst i det amerikanske luftvåpenet og PhD Karen Kwiatkowski har en interessant historie å fortelle om hvor langt de mektige har falt. Hun skriver «…jeg så at Salomonøyene hadde nektet (egentlig ignorert, som er enda bedre) en forespørsel fra et fartøy fra den amerikansk kystvakten om å komme til havn for å kjøpe drivstoff … ‘med ekte US dollars, y’all!’ Hvorfor drev den amerikanske kystvakten rundt i det sørlige Stillehavet – hadde de gått seg bort? Etter å ha fått et mer fullstendig bilde – lette de etter lovbrytende fiskere, og det var dit oppdraget deres tok dem…» Så hva var USAs reaksjon på denne forargelsen, som umiddelbart ble beskyldt på innblanding fra kineserne? Vi trenger «en ny ambassade på Salomonøyene… sammen med en ny femårig handlingsplan for Stillehavet».
Under den kalde krigen før Sovjetunionen kollapset i 1991, var en vanlig kommentar at landet økonomisk og politisk hadde blitt en «Øvre Volta med raketter», noe som tilsa at Sovjetunionen brukte så mye på våpen at den sivile økonomien var sultet på ressurser. Vel, velkommen til det tidligere USA. Ettersom nasjonens tilbakegang og fall uten tvil vil bli tillagt millioner av hovedsakelig latinamerikanske ‘asylsøkere’ som strømmer over Amerikas sørlige grense, kan USA som et «Bolivia med atomvåpen» være mer passende. Verden er lei av Washington og dens pretensjoner, og huset vil uungåelig falle sammen når Bidens billioner dollar ekstra gjeldsbølge fører til konkurs i Argentina-stil. En kraftig kursendring kan kanskje løse noen av problemene, men det er snart valg som Det hvite hus er opptatt av å vinne ved å oversvømme sine utvalgte valgkretser med ‘donasjoner’ i bytte mot stemmer, en praksis som en gang i tiden ville blitt sett på som korrupsjon. Når jeg tenker på det, har USA blitt en bananrepublikk drevet av en i hovedsak kriminell gjeng som veksler med noen års mellomrom for å late som om de er et demokrati. Man kan ikke gå mye lavere enn det, men Biden prøver sikkert!
Denne artikkelen av Philip Giraldi ble først publisert av Information Clearing House.
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
