oss 100 kroner!
Enda en krig har blitt solgt til offentligheten takket være etablissementets medier og regjeringens snakkende hoder i media.
Takket være etablissementets medier vil trollmannens lærlinger, som gir råd til president Joe Biden – jeg viser til utenriksminister Antony Blinken, nasjonal sikkerhetsrådgiver Jacob Sullivan og Kina-spesialist Kurt Campbell – ikke ha noen problemer med å samle amerikanere til den største krigen på 77 år, som starter i Ukraina, og kanskje sprer seg til Kina. Og sjokkerende nok under falske forutsetninger.
De fleste amerikanere er uvitende om virkeligheten at vestlige medier eies og drives av de samme selskapene som tjener enorme profitter ved å bidra til å oppildne til små kriger og deretter selge de nødvendige våpnene. Bedriftsledere, og Ivy-belagte eliter*, utdannet til å tro på amerikansk «eksepsjonalisme», finner den skitne profitten og dens skinnende glans for lukrativ til å kunne tenke rett. De lurer seg selv til å tro at (a) USA ikke kan tape en krig; (b) eskalering kan kalibreres og større krig kan begrenses til Europa; og (c) Kina kan forventes å bare sitte på sidelinjen. Holdningen, bevisst eller ubevisst er, «Ikke bekymre deg. Og i alle fall er den skitne profitten og den skinnende glansen verdt risikoen. (*Ivy Leauge – eliteuniversiteter i USA. Oversetters merknad)
Mediene vet også at de alltid kan få gamle russofober, grå i pelsen, til å trave ut for å «forklare», for eksempel hvorfor russerne er «nesten genetisk drevet» til å gjøre ondt (James Clapper, tidligere nasjonal etterretningsdirektør og nå ansatt som forhenværende, enøyd ekspert på CNN); eller Fiona Hill (tidligere nasjonal etterretningsoffiser for Russland), som insisterer på at «Putin ønsker å kaste USA ut av Europa … Som om Putin hadde sagt: «Farvel, Amerika. Ikke la døren treffe deg på vei ut.»
Unntak fra et mirakuløst fravær av klarere hoder, med en mindre kunnskapsløs og umoralsk holdning til kjerneinteressene til Russland i Ukraina, og Kina i Taiwan, vil historikere som overlever til å skrive om krigen, som nå er på dørstokken til oss alle, beskrive den som et resultat av overmot og dumhet gått amok. Objektive historikere kan til og med merke seg at en av deres kolleger – professor John Mearsheimer – fikk det helt riktig fra starten av, da han i høstnummeret av Foreign Affairs, i 2014 skrev, «Hvorfor Ukraina-krisen er Vestens feil.»
Historikeren Barbara Tuchman viste hva slags situasjon verden står overfor i Ukraina i sin bok «The March of Folly: From Troy to Vietnam.» (Hadde hun levd, ville hun sikkert ha oppdatert den for å ta med Irak, Afghanistan, Syria og Ukraina i det historiske regnskapet). Tuchman skrev:
«Treskallethet … spiller en bemerkelsesverdig stor rolle i regjeringen. Den består i å vurdere en situasjon i form av forutinntatte faste forestillinger, mens du ignorerer eller avviser eventuelle motstridende tegn. Den handler etter ønske, samtidig som man ikke lar seg avlede av fakta.»
Seks år (og telleverket fortsetter) av hjernevasking
Takket være amerikanske medier vet en svært liten prosentandel av amerikanerne at:
- For 14 år siden ble USAs ambassadør til Russland (nåværende CIA-direktør) William Burns advart av Russlands utenriksminister Sergej Lavrov om at Russland kanskje måtte intervenere i Ukraina, dersom landet ble medlem av NATO. Emnelinjen til Burns 1. februar 2008 – Ambassade Moskva-telegram (# 182) til Washington gjør det klart at Amb. Burns ikke la skjul på Lavrovs ord; i emnefeltet sto det: «Njet betyr njet: Russlands røde linjer ved NATO-utvidelse.» Dermed ble Washingtons politikere gitt et forvarsel, i svært spesifikke vendinger, om Russlands røde linje med hensyn til medlemskap for Ukraina i NATO. Likevel, den 3. april 2008, hevdet et NATO-toppmøte i Bucuresti: «NATO ønsker Ukrainas og Georgias euro-atlantiske ambisjoner om medlemskap i NATO velkommen. Vi ble enige i dag om at disse landene skal bli medlemmer av NATO.»
- For 8 år siden, den 22. februar 2014, orkestrerte USA et kupp i Kiev – med det rette stemplet som «det mest åpenbare kuppet i historien», i den grad at det allerede hadde blitt avslørt på YouTube 18 dager tidligere. Kievs nye ledere, håndplukket og identifisert ved navn av USAs assisterende utenriksminister, Victoria Nuland, i den YouTube-publiserte samtalen med den amerikanske ambassadøren i Kiev, oppfordret umiddelbart Ukraina til å bli med i NATO.
- For 6 år siden, i juni 2016, fortalte Russlands president Vladimir Putin vestlige journalister om sin bekymring for at såkalte antiballistiske missiler i Romania og Polen kunne konverteres over natten for å imøtekomme offensive angrepsmissiler som utgjør en trussel mot Russlands egne atomstyrker. (Se denne unike videoen, med engelske undertekster, fra minutt 37 til 49.) Det er en direkte analogi med Cuba-krisen i 1962 da Moskva satte offensive angrepsraketter på Cuba og president John Kennedy reagerte sterkt på den eksistensielle trusselen den utgjorde mot USA.
- 21. desember 2021 fortalte president Putin sine øverstkommanderende militære ledere: «Det er ekstremt alarmerende at elementer av det amerikanske globale forsvarssystemet blir utplassert nær Russland. Rakettsystemet, Mk 41, som er i Romania og skal distribueres i Polen, er tilpasset for avfyring av Tomahawk-angrepsmissiler. Hvis denne infrastrukturen fortsetter å bevege seg fremover, og hvis USAs og NATOs missilsystemer blir utplassert i Ukraina, vil deres flytid til Moskva bare være 7-10 minutter, eller til og med fem minutter for hypersoniske systemer. Dette er en stor utfordring for oss, for vår sikkerhet.» [Uthevelse tilføyd.]
- 30. desember 2021 snakket Biden og Putin på telefon, på Putins presserende forespørsel. Kreml-referatet uttalte: http://en.kremlin.ru/events/president/news/67487
- 12. februar 2022 orienterte Usjakov mediene om telefonsamtalen mellom Putin og Biden, tidligere samme dag. http://en.kremlin.ru/events/president/news/67761
- 24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina.
Uprovosert?
USA insisterer på at Russlands invasjon var «uprovosert». Etablissements-mediene gulper pliktskyldigst opp den linjen, samtidig som de holder amerikanerne i mørket om slike fakta (ikke meninger) som er skissert (og hentet) ovenfor. De fleste amerikanere er like grepet av media som for 20 år siden, da de ble fortalt at det fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak. De tok det ganske enkelt på tro. Heller ikke de skyldige mediene uttrykte anger – eller et minstemål av forlegenhet.
Avdøde Fred Hiatt, som var kronikkredaktør i Washington Post, er et eksempel på dette. I et intervju med Columbia Journalism Review [CJR, mars/april 2004] kommenterte han:
«Hvis du ser på lederartiklene vi skrev i forkant [til krigen], sier vi som et flatt faktum at han [Saddam Hussein] har masseødeleggelsesvåpen.» «Hvis det ikke er sant, ville det vært bedre å ikke si det.»
(Min journalistmentor, Robert Parry, hadde dette å si om Hiatts bemerkning. «Ja, det er et vanlig prinsipp i journalistikken, at hvis noe ikke er sant, skal vi ikke trygt erklære at det er det.»)
Det er verre nå. Russland er ikke Irak. Og Putin har blitt så demonisert de siste seks årene at folk er tilbøyelige til å tro slike som James Clapper om at det er noe genetisk som gjør russere onde. «Russia-gate» var en stor svindel (og nå, beviselig så), men amerikanerne vet ikke det heller. Konsekvensene av langvarig demonisering er ekstremt farlige – og vil bli enda farligere i løpet av de neste ukene, når politikerne kjemper om å være de sterkeste i å motsette seg og motvirke Russlands «uprovoserte» angrep på Ukraina.
Problemet
Humoristen Will Rogers hadde rett:
– Problemet er ikke det folk vet. Det er det folk vet, at det ikke er slik; det er problemet.
Ray McGovern arbeider med Tell the Word, en forlagsavdeling i Den økumeniske Frelserkirken, i sentrum av Washington. Hans 27-årige karriere som CIA-analytiker inkluderte å tjene som sjef for den Sovjetiske utenrikspolitiske avdelingen og tilrettelegger av presidentens Daily Brief. Han er medstifter av Veteran Intelligence Professionals for Sanity (VIPS).
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell
