oss 100 kroner!
Elleve dager etter USAs president Joe Bidens dramatiske kunngjøring av 1. august angående drapet på emiren av al Qaida, Ayman al-Zawahiri, har Moskva brutt sin taushet. For ti dager siden hadde talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, svart på en forespørsel om at Moskva ennå ikke «hadde fått detaljene» om hva som hadde skjedd 31. juli.
Av M. K. Bhadrakumar.
Stedfortredende talsperson for russisk UD, Ivan Nechayev, kom tilbake til temaet under en UD-pressebriefing 11. august, da han som svar på et oppfølgingsspørsmål, uttalte: «Vi forplikter oss ikke til å bekrefte ektheten (‘dostovernost’ — достоверность) om ødeleggelsene i Kabul 31. juli i år som et resultat av et droneangrep mot lederen av Al-Qaida, A. Zawahiri.»
Uten tvil er dette en veldig nøye formulert russisk uttalelse som fokuserer på påliteligheten til Bidens versjon. Biden slapp faktisk unna siden han kom med kunngjøringen fra Det hvite hus uten å ta noen spørsmål fra media.
Nechayev påpekte at «Washington ikke har gitt offentligheten noen bevis for eliminering av denne terroristen.» Og han noterte seg bare medieoppslag om at leilighetsbygget som ble rammet av amerikanerne i Kabul, tilhørte «Haqqani-klanen».
Men merkelig nok sa Nechayev at noen «første konklusjoner kan trekkes» på grunnlag av de offisielle kommentarene fra myndighetene i Kabul – nemlig «at de ikke har noen informasjon om A. Zawahiris opphold i den afghanske hovedstaden.»
Russland har tradisjonelt beholdt et robust etterretningssystem som jobber med Afghanistan som gir sanntidsinndata til Moskva, inkludert under Taliban-styret fra 1996-2001, da den russiske ambassaden og konsulatene forble stengt.
Faktisk var russiske kilder langt foran andre når det gjaldt å dele detaljene om tidligere Ashraf Ghanis forhastede evakuering fra Kabul 15. august i fjor, midt i Talibans kaotiske ankomst til byen. (Ghani valgte tilsynelatende å holde selv sin håndplukkede visepresident og superspion Amrullah Saleh i uvitende om at han flyktet sammen med sin kone og daværende nasjonale sikkerhetsrådgiver Hamdullah Mohib.)
Derfor er det en rimelig antagelse at Nechayev sannsynligvis snakket på det sikkerhetseksperter vil kalle et «need-to-know»-grunnlag. Det gjør uttalelsene hans som tviler på ektheten av Bidens bemerkninger, virkelig forbløffende. Det er så godt som å si at Moskva har mottatt motstridende rapporter! (Interessant nok framhevet Tass Nechayevs kommentarer i en spesialrapport 11. august.)
Nechayev stakk imidlertid kniven dypt inn og reiste noen svært relevante spørsmål i denne merkelige saken om et drap uten bevis. Han kommenterte at «slike aggressive handlinger fra det amerikanske luftvåpenet, som invaderte det suverene territoriet til Afghanistan, reiser en rekke alvorlige spørsmål.» Nechayev stilte to spørsmål: «For eksempel, hvem åpnet luftrommet for luftangrepet på Kabul? Hvem vil være ansvarlig i tilfelle sivile tap under slike handlinger?»
Dette er virkelig store spørsmål. Afghanistan deler grenser med bare seks land – Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kina og Pakistan. Det er sikkert at Iran, Turkmenistan, Usbekistan og Kina ikke ville ha blitt involvert i en slik morderisk handling av amerikanerne i strid med folkeretten og FN-pakten. Når det gjelder Tadsjikistan, er luftrommet under russisk kontroll. Da gjenstår Pakistan som den eneste plausible synderen her.
Kanskje Biden-administrasjonen nekter å gi «bevis» av frykt for at det kan sette Rawalpindi i en kinkig posisjon i en tid da den sittende hærsjefen er en strategisk ressurs for Washington? Det finnes ingen enkle svar. Alt vi vet er at den nåværende hærsjefen Gen. Bajwa er kjent for å ta en utøvende rolle i alle store saker og de fleste mindre spørsmål i forholdet mellom Pakistan og USA.
Han henvendte seg til og med Wendy Sherman, USAs viseutenriksminister, med en forespørsel om hun kunne påvirke IMF til å frigi første del av en økonomisk redningsaksjon for Pakistan.
Betegnende nok hentydet Nechayev til «forsøk på å bruke en reell trussel for å dekke over deres (USAs) egne geopolitiske ambisjoner». Han konkluderte: «Washington, som etter denne hendelsen å dømme, foretrekker å handle som det vil, strengt i tråd med sine utenrikspolitiske fordeler, uavhengig av internasjonal lov og andre staters nasjonale suverenitet.»
Hva kan være «utenrikspolitiske fordeler» her? Det er tre måter å se spørsmålet på. Først og fremst prøver man å gi Biden et image som en avgjørende leder samtidig som hans usammenhengende offentlige oppførsel ved en rekke anledninger i det siste har skapt mye oppmerksomhet i USA og i utlandet. Faktisk ble Bidens uttalelser fra 1. august spekket med store dynger av selvros ha han tok æren for henrettelsen av den fryktede al-Qaida-lederen. Han framstilte seg sjøl som en «hands-on» president.
For det andre har USA skapt en presedens ved denne handlingen av 31. juli – som understreker deres rett til å handle som de vil i Afghanistan. Enkelt sagt, Rubicon har blitt krysset og den amerikanske militærmakta har «vendt tilbake» til Afghanistan, nå som Washington hevder at al-Qaida er veldig aktivt i Afghanistan.
Selvfølgelig er det et ydmykende slag for Taliban hvis to tiår lange «motstand» handlet om å gjenvinne Afghanistans suverenitet. Videre ble døra stengt for enhver amerikansk-Taliban-tilnærming i overskuelig fremtid, nå som Washington ikke trenger å se lenger enn det for å påstå en fortsatt Taliban-al-Qaida-forbindelse.
Logisk sett kan USA til og med rettferdiggjøre å gå sammen med Storbritannia (og Frankrike) for å gi støtte til Panjshiris’ væpnede opprør mot Taliban. Taliban står overfor et knipetangsmanøver fra det pakistanske militæret og Biden-administrasjonen i en tid da ironisk nok også dens beste støttespiller, Imran Khan, systematisk får trukket ut hoggtennene i et samspill mellom den sivile regjeringa i Islamabad og de såkalte «maktene som er.»
Selvfølgelig vil det å opprettholde kaos i Afghanistan tjene USAs og Natos interesser i det nåværende tidspunkt når Russland, leverandøren av sikkerhet for Sentral-Asia, er opptatt av Ukraina-konflikten, og Kina grubler over Taiwans gjenforening.
For det tredje, tidspunktet: Biden slo til da det bare var rundt 24 timer igjen før speaker Nancys fly skulle lande i Taipei. Fiksjonen som Washington utbredte med den effekten at administrasjonen ikke hadde kontroll over speakeren, hadde ironisk nok en boomerangeffekt, og stilte Biden i et dårlig lys som en øverstkommanderende som ikke engang kunne beordre et militærfly til å endre retning.
Det er tilstrekkelig å si at skuespillet med luftangrepet 31. juli i Kabul for et øyeblikk i det minste distraherte oppmerksomheten fra det elendige bildet Biden tegnet av seg sjøl som en svak, ineffektiv POTUS.
Den mest interessante delen av dette er at ved siden av Nechayevs uttalelser i Moskva, har den russiske ambassaden i Washington siden gitt uttrykk for støtte til ei gruppe på mer enn 70 økonomer fra USA og andre land med en oppfordring om å frigjøre alle internasjonale reserver til Afghanistans sentralbank, i en appell fra 10. august publisert av Center for Economic and Policy Research, Europas ledende nettverk av forskere i økonomisk politikk.
Den russiske ambassaden sier: «
Vi støtter fullt ut denne appellen. På bakgrunn av den uakseptable situasjonen der amerikanske myndigheter ulovlig holder tilbake økonomiske ressurser som tilhører det afghanske folket. Samtidig mener vi at deres forhandlinger med Kabul om betingelsene for å tildele halvparten av beløpet til det er kynisk … Washingtons handlinger forverrer lidelsene til uskyldige afghanere …”
Moskva antyder at alibiet til en påstått Taliban-al Qaida-forbindelse for å blokkere de regionale statenes samhandling med Taliban er uakseptabelt. I sum avviser Russland at den amerikanske versjonen av drapet i Kabul underbygger noe som helst.
Alt i alt blir dette virkelig «et perfekt mord», verdig til å være en oppfølger til Michael Douglas-Gwyneth Paltrow-krimthrilleren om et drap som ikke etterlot noen nøkkel som kunne spore gjerningsmennene. Forresten, den gode filmen fra 1998 hadde også to alternative avslutninger på den originale Blu-ray-plateutgivelsen. Seerne stod fritt til å velge hvilken versjon de fant mest behagelig.
