Å gjøre forretninger med Taliban

Av M. K. Bhadrakumar.

Den beste delen av diskusjonen i FNs sikkerhetsråd 25. august 2022 angående situasjonen i Afghanistan var de oppriktige uttalelsene fra de russiske og kinesiske ambassadørene om ansvarligheten til Taliban-regjeringen i Kabul for krisa som rir landet i dag, bare ett år etter avslutninga av NATOs okkupasjon. (her og her) 

Det er et dramatisk bakteppe her. Kort tid etter tilbaketrekningen fra Afghanistan, er NATO allerede djupt inne i nok en stedfortrederkrig, i Europa, og alliansen, på oppdrag fra USA, sjangler mot Arktis for å motarbeide Russlands og Kinas «store planer for polarområdet» (Stoltenberg).

Den beste delen av den russiske faste representanten Vassily Nebenzias bemerkninger er hans gjennomgang av USA-NATOs avskyelige, grusomme arv med å overføre den islamske statens krigere fra Vest-Asia til Afghanistan. For å sitere ambassadøren, 

«ISIS kom til Afghanistan og styrket sin innflytelse i landet, som effektivt ble kontrollert av USA og dets vestlige allierte. Vi har snakket om dette siden 2017, men våre vestlige partnere har først nylig erkjent det. Dessuten har ISIS sin kapasitet hele tiden vært økende, inkludert med økonomisk støtte fra utlandet og tilstrømningen av utenlandske militante terrorister som har fått kamperfaring i andre kriseområder i verden… 

«Alle våre appeller om å fokusere på den økende trusselen fra ISIS i Afghanistan ble møtt med de paniske forsøkene fra våre vestlige kolleger på å forringe omfanget eller feie dette temaet fullstendig under teppet. Samtidig hadde USA mange muligheter, inkludert materielle militære og tekniske evner, samt tid til å eliminere terrorister i Afghanistan… 

«I løpet av årene har spørsmålene gjentatte ganger stilt i (FNs) rådssal om uidentifiserte helikoptre som frakter ISIS-krigere og våpen for dem til forskjellige regioner i landet, inkludert nord, noe som skjedde mens vi ble fortalt at situasjonen var fullt ut under kontroll av koalisjonsstyrkene, har også forblitt ubesvart …»

Land som India i Afghanistans nabolag bør sette seg opp og ta det til etterretning. India bør slutte seg til den russiske oppfordringen til amerikanerne om å returnere pengene som er stjålet fra det afghanske folket. Hvorfor har ikke India tatt opp ISIS-trusselen i QUAD, som har to medlemmer med afghansk blod på hendene – USA og Australia?

Den kinesiske ambassadøren Zhang Jun gjorde det til et poeng å være eksplisitt, mens han snakket med media, at uansett mangler fra Taliban-regjeringens side, – er det tvingende nødvendig å engasjere seg med Kabul-myndighetene.

En farlig situasjon oppstår når Biden-administrasjonen planlegger fornyet intervensjon i Afghanistan. Dramaet rundt det påståtte drapet på Al-Qaida-lederen Ayman al-Zawahiri henger i luften, men det som er krystallklart er at det pakistanske militæret la til rette for det amerikanske droneangrepet. Denne faustianske avtalen mellom generalene i Rawalpindi og CIA og Pentagon er en oppskrift på nok en borgerkrig og gjenopptakelse av mange flere tiår med blodsutgytelse. 

Enhver ytterligere innblanding i Afghanistans indre anliggender vil uunngåelig føre til en smitteeffekt til Pakistan. Taliban har advart de pakistanske generalene. 

I Pakistan kommer det til å være harme over at den nye pro-amerikanske regjeringen i Islamabad og generalene i Rawalpindi samarbeider med den tidligere okkupasjonsstyrken. Stillingen til Imran Khan kommer heller ikke til å gjøre ting enklere. Mye av skylden skal legges på den sittende pakistanske hærsjefen general Bajwa. 

Russlands sikkerhetstsar, Nikolai Patrushev, sekretær for landets sikkerhetsråd og en mangeårig kollega av president Putin, hentydet til farene som ligger foran oss da han nylig advarte SCO-medlemslandene mot å delta i militærøvelser med USA i den sentralasiatiske regionen. 

Patrushev sa: «Jeg vil gjerne gjenta for våre partnere at fremfor alt trenger amerikanerne slike hendelser for å studere det potensielle teateret for militære operasjoner, spesifisere posisjonene til potensielle mål og justere digitale kart for høypresisjonsvåpen. Jeg håper virkelig at alle SCO-medlemslandene nå innser den ekstremt høye risikoen som disse amerikanske initiativene utgjør for vår sikkerhet.»   

De eneste som får fordel av kaotiske forhold i Af-Pak-regionen vil være USA og Storbritannia. Deres etterretningsbyråer håper å iscenesette et comeback til Hindu Kush. Den vestlige prioriteringen er å hindre enhver akse Russland-Kina-Iran som konsoliderer seg i den eurasiske regionen og å skape ustabile forhold i Sentral-Asia som vil være gunstig for opprørsgrupper for å operere i Xinjiang, Nord-Kaukasus og det østlige Iran. 

Det illevarslende budskapet som kommer ut av CNNs eksklusive intervju denne uka med talsmannen for den såkalte Afghanistan Resistance of Panjshiris er at oppbyggingen har begynt jevnt og trutt for et annet regimeskifteprosjekt i Afghanistan. Den vestlige opinionen blir nøye forberedt på det. Panjshiriene har en gammel fransk forbindelse. Gamle krigshester kommer ut av stallene.  

Så, hva er regnskapet ett år etter USA-NATOs tilbaketrekning fra Afghanistan? Kort sagt har den opphissede kampanjen over menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan, kravet om en «inkluderende regjering» i Kabul, etc, bidratt til å forhindre internasjonal anerkjennelse av Taliban-regjeringen, selv om Taliban i realiteten takler problemer som er en arv fra den vestlige okkupasjonen i to tiår – en fragmentert politikk, djupt korrupt og giftig, og en ulykkelig nasjon som ble utsatt for forferdelig vold og lidelse. 

På toppen av det, nekter USA å returnere Afghanistans frosne midler før forutsetningene er oppfylt, nemlig at Taliban overholder det amerikanske diktatet. Den virkelige intensjonen her er å sulte Taliban-regjeringen på økonomiske ressurser for å gjennomføre selv symbolsk styring – la være økonomisk gjenoppbygging. 

Det er ingen tvil om at sammensatte samfunn trenger inkluderende regjeringer. Når det er sagt, er pluralisme i vestlig stil ikke nødvendigvis den eneste veien videre. Muslimske land generelt bruker ikke vestlig demokratisk styring. Det regjerende partiet i India stilte faktisk ikke med en eneste muslimsk kandidat i stortingsvalget i 2019 til det 540 medlemmer store parlamentet? USA presenterer seg faktisk ikke som en modell for et «inkluderende» samfunn heller. Inkludering bygger på en rekke faktorer ut fra lokale særtrekk. 

Kursen som Russland og Kina har vedtatt er den eneste måten å gripe det an på, og det er å engasjere seg med Taliban-regjeringen. De har nektet å følge de vestlige grunnreglene. I stedet har begge besluttet å gjøre forretninger med Taliban-regjeringen. En handelsdelegasjon fra Kabul på besøk i Moskva er i ferd med å sluttføre kontrakter for forsyninger av hvete, gass og olje. 

Den 10-etasjers China Town i Kabul som ble opprettet i 2019, er igjen full av forretningsaktivitet. South China Morning Post har rapportert at representanter fra kinesiske statseide selskaper også har besøkt Talibans ambassade i Beijing, som ble åpnet tidligere i år, for å diskutere investeringsmuligheter og gjenoppbyggingsplaner. Dette er alt til det gode. 

Les: Afghanistan: USA støtter terror og stjeler statseiendom – Kina investerer i økonomisk utvikling

Taliban-regjeringen har mange mangler. Men okkupasjonsmaktene som opptrådte som om de eide loven uten engang å gjøre opp regnskap overfor FNs sikkerhetsråd for sin oppførsel og framferd i Afghanistan, har forspilt sin moralske og politiske rett til å gi retningslinjer i dag. 

Derfor er det å isolere Taliban-regjeringen for en eller annen sak, ren utpressing og presstaktikk. Ingen regjerende elite med respekt for seg selv vil godta det. Den ærlige diskusjonen i FNs sikkerhetsråd har vært en realitetssjekk. FN har oppfordret til at utviklingshjelpen til Afghanistan umiddelbart bør startes på nytt. Det er ikke det at det ikke er noen glimt av håp. 

Russland og Kina bør gå foran, og vestmaktene må gjøres til skamme som onde, arrogante hevnere som ikke kan tilgi den afghanske nasjonen for sitt nederlag i krigen.