Uvanlig stor økning av dødsfall i Norge i 2022 – hva er årsaken?

0

I 2020 lærte Dagsrevyen folk å følge antall dødsfall fra dag til dag og uke til uke. Det er det slutt på, til tross for at det er nå i 2022 at avvikene i antall dødsfall virkelig er noe å snakke om. I 2020 hadde vi ikke noen økning i antall dødsfall. 2020 var et normalår – til tross for de markskrikerske oppslagene. 2022 derimot er en statistisk sensasjon. Men den er ikke på noen forsider.

Faktisk viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at antall dødsfall i Norge hittil i 2022 ligger 10% over gjennomsnittet for årene 2015 til 2021.

Vi kjenner ikke til at noe liknende har skjedd før.

Her er råtallene fra SSB:

Døde, etter kjønn, alder og uke. Foreløpige tall 2000 – 2022

Av dette har vi trukket ut denne tabellen:

Vi har summert kolonnene og beregnet gjennomsnittet for årene 2015–2022, og dette gir oss følgende:

Her ser man for det første at 2020, det store panikkåret, med sine 21.956 dødsfall lå under gjennomsnittet for perioden 2015–2021. Det var ikke akkurat det inntrykket mediene og myndighetene ga oss, for å si det forsiktig.

Men vi ser også at den store sensasjonen er 2022. Hittil i år har det dødd 2192 flere i Norge enn det gjorde i gjennomsnitt for den aktuelle perioden, det er 10% mer. Vi kjenner ikke til at noe liknende har skjedd før.

Her er tabellen i grafisk form:

Dette gjør det rimelig å etterlyse årsaken. Hva er det som har skjedd som gjør at vi plutselig har fått helt unormal økning i antall dødsfall? Dette må avklares. Myndigheter, helsefagfolk og politikere kan ikke bare la dette passere uten å gi oss en forklaring.

En rimelig antakelse er at det har noe med vaksinene, det vil si vaksineskadene å gjøre. Men det er en antakelse, uansett om det er en rimelig antakelse. Det vi nå trenger er grundige analyser av de faktiske dødsfallene. Hva er det folk dør av i så uvanlig store mengder?

Les også: –Tallene fra FHI så uetterrettelige at jeg måtte slutte å lage summeringer

Sjukehusene opplever økning av akutt syke, men vet ikke hvorfor

Magasinet Sykepleien skriver: I juni måned i år økte antallet pasienter til akuttmottaket ved St. Olavs hospital med 14 prosent.

Sykehuset Innlandet i beredskap

Sykehuset Innlandet har økt beredskapen. Uvanlig mange akuttinnleggelser og en oppblomstring i koronapandemien oppgis som årsaken.

– Vi merket det først på Gjøvik for to uker siden. Da benyttet vi oss av våre andre sykehus for å avlaste. De siste to dagene har vi hatt tilsvarende kapasitetsproblemer ved våre andre sykehus, sier fungerende direktør for medisin og helsefag Siv Cathrine Høymork til Oppland Arbeiderblad

De akutte innleggelsene kommer i tillegg til en oppblomstring i koronapandemien samt ferieavvikling. 

Fikk nei

Sykehuset Innlandet ba nærliggende helseforetak om hjelp for å avlaste, men fikk nei.

– Det var like krevende hos dem, så de hadde ikke kapasitet til å avlaste oss. Også der er det uvanlig mange akuttinnleggelser. Vi ser at det samme skjer i Trondheim, Stavanger og Oslo, sier Høymork.

Også St. Olavs hospital i Trondheim har kapasitetsutfordringer i sommer.

– Vi opplever også en økning i tilstrømmingen av akutt syke til sykehuset, skriver assisterende fagdirektør ved St. Olavs hospital, Birger Endreseth, i en e-post til Sykepleien.

– Hvor mye er økningen i akutt syke på?

– I juni måned i år økte antallet pasienter til akuttmottaket med 14 prosent fra tidligere toppnivå, som var juni 2021. I forhold til nivået før pandemien er økningen på 18 prosent, opplyser Endreseth.

Og hva er årsaken?

–Vi vet foreløpig ikke hva dette skyldes, bare at vi nå får svært mange pasienter med svært mange typer sykdommer, svarer sykehuset i en e-post til Sykepleien.

Forrige artikkelNår er en resesjon ikke en resesjon? Nye høyder for økonomisk nytale i Washington
Neste artikkel–Tallene fra FHI så uetterrettelige at jeg måtte slutte å lage summeringer
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).