oss 100 kroner!
Av Leidulf Husjord.
Fra 1. juli fikk vi nye tariffer for nettleie på strøm. For husholdninger og mindre virksomheter betyr det to store endringer, fra det vi er vant med. Strømmen blir billigere om natta, og vi skal betale for vårt maksimale forbruk (effekt kW), mens vi før betalt kun for samlet energiforbruk (kWh).
For å skille begrep effekt og energi kan vi se på en bil. En stor motor har stor effekt (kW), men energiforbruket (kWh) eller drivstofforbruk avhenger av hvor mye du kjører.
To eksempler på avlest energi og effekt
De nye tariffene har vært varslet lenge
Innføring av effektbaserte tariffer skal ikke øke nettselskapenes inntekter, men endrer fordelingen av kostnader mellom kundene. Tanken er å belønne kunder som jevner ut forbruket, ved å redusere «toppene» i strømforbruket. På den måten kan behovet for nye kabler og overføringslinjer reduseres. Nye strømmålere med automatisk avlesning gjør de nye tariffene mulig. Store virksomheter med hovedsikring over 125 Amper (230 V) og 80 Ampere (400 V), har i mange år allerede hatt automatisk måleravlesning og effekttariff. Disse får lite endringer nå.
De nye tariffene skulle gjelde fra nyttår, men ordningen er litt revidert og forsinket. Etter påtrykk fra enkelte bransjer og politikere ble gjennomføringen utsatt før jul. I revidert løsning er maksimalforbruket (effekten i kW pr måned) litt billigere. I tillegg skal man ikke belastes for den ene timen i måneden med høyeste forbruk, men av gjennomsnittet av tre timer fordelt på tre forskjellige dager.
Strømregninga består av tre hovedkategorier; kraftpris, nettleie og avgifter. Avgiftene blir løpende bestemt av Stortinget i statsbudsjettet. Med den nye energiloven som ble innført i 1990, er prisen på kraft styrt av markedet. Med den nye energiloven ble det samtidig bestemt at overføring av kraft fra produsent til forbruker, skulle utføres av egne nettselskap. Nettleien skal finansiere bygging og drift av strømnettet i Norge. Ca. 35 % går til sentralnettet og regionalt nett, mens resten går til det lokale nettselskapet.
Nettet i Norge har forskjellig kostnad pr distribuert kW, avhengig om det ligger i by eller i kupert terreng med lange avstander mellom forbrukerne. Modeller for benchmarking av nettselskap prøver å kompensere for dette. Med disse modellene i bunnen, setter NVE en inntektsgrense for hvert nettselskap. Resultatet er nett-tariffen som er spesifisert på strømregninga. NVE og RME, er reguleringsmyndighet og flere forskrifter regulere nettselskapene.
Nettleias andel av strømregninga
For husholdninger og mindre virksomheter, har nettleia gjennomsnittlig utgjort ca. 1/3 av strømregninga, siden den gang nettleia ble innført.
Historiske effekttariffer
Kapasiteten til å overføre mye strøm på kort tid, har mest å si for nettselskapets utgifter. Det er derfor ikke unaturlig at dette avspeiles i tariffen, også for husholdninger og mindre virksomheter. Frem til 1. juli kunne man ta ut opp til 50 kW effekt uten at dette syntes på nettleia. Vi har også tidligere hatt ordninger for dette. En abonnementsordning for effekt var vanlig i husholdningen frem til -70-tallet. Man abonnerte på et maks effektuttak, for eksempel 1, 2 eller 3 kW. De første årene med strøm i Norge, hadde man ei såkalt «vippe» som var innstilt på antall watt, eller kW. Når forbruket kom opp til innstilt nivå, brøt vippa strømforsyninga og strømmen kom ikke tilbake før effektuttaket var redusert. Senere kom det egen teller i måleren som viste hvor mange timer man hadde «overforbruk». Overforbruket ga et tillegg på faktura.
Oljekrisa kom samtidig som det norske strømnettet ble ferdigstilt
Etter at overforbrukstariffen og kjøkkenwattmeteret ble borte på 70-tallet, har vi i Norge hatt null søkelys på effekt. Holdningen har vært at E-verket eller nettselskapet, skal ha god kapasitet, og at den enkelte kan forsyne seg, uten ekstra kostnad. Dette henger nok sammen med en ønsket politikk for at vi i Norge skal fyre med strøm. Da oljeprisene steg etter oljekrisa i 1973 ble oljefyrene kastet ut og panelovnene tok over. Mens man i Sverige startet utnytting av fjernvarme, biovarme og varmepumper. I Sverige har også husholdningen alltid hatt en pris på elektrisk effekt, som har bidratt til å gjøre alternativ varmeforsyning gunstigere.
I dag ser vi at elektrisk energi har mange anvendelser, og at vi ikke kan bruke så mye på oppvarming. Nyere teknisk byggeforskrifter pålegger derfor byggherre å legge til rette for alternative energikilder. For de som ikke har fjernvarme å koble seg til, er biovarme og varmepumper, de mest aktuelle alternative oppvarmingskildene i Norge.
Debatten om effekttariffen
Hva skal være riktig tariff på nettleia dersom man innser at strømmen ikke skal betales igjennom skatteseddelen? Alle endringer fører heldigvis til debatt, men slett ikke alle debattanter forholder seg til realitetene. Odd Handegård skriver at den nye tariffen er en kombinasjon av irrelevans og rein svindel mens Rødt på Stortinget går hardt ut mot «rushtidsavgift» fordi det blir billigere å bruke strøm om natta.
Handegård har påpekt problemene med landets kraftpolitikk i en serie gode artikler, og partiet Rødt har vært en konsekvent forsvarer av en demokratisk kontroll av våre felles kraftressurser. Når det gjelder nettleie synes det imidlertid som om ingen av dem tar inn over seg at kraftoverføring også har en kostnad, både økonomisk og miljømessig. Eller mener de at det er fornuftig at abonnentene ikke skal betale for kapasitet, selv om det vesentligste av nettets kostnad er relatert til kapasiteten?
De nye tariffene som skulle innføres fra nyttår var tydeligvis dårlig forstått og diskutert. Selv om utskiftning til automatisk måleavlesning i stor grad var begrunnet med effekttariff, har det vært lite offentlig debatt. Da OED i juni 2021 vedtok forskrifter som la opp til effektavregning, var det stille. Debatten kom først da nettselskapene la frem sine tariffer i november/desember 2021. Da reaksjonene kom, og regjeringen utsatte innføring av de nye forskriftene, ble interesseorganisasjoner dratt inn i samtaler med bransjen. Her ble man blant annet enige om at energibruken ikke skal overstige 50 % nettleia. Dvs. at kapasiteten eller effekten skal prises.
Rettferdig eller motiverende tariff?
Et av Handegård sine argument er at kundene er ute av stand til å kontrollere sitt effektforbruk, og at endringene dermed ikke påvirker forbruksmønsteret. Det stemmer at strømfakturaen fremstår som mystisk for de fleste. Ikke alle er heller i stand til å nyttiggjøre seg tekniske hjelpemiddel for å redusere sine effekttopper. Men betyr det at man skal slippe å betale? Hvor ellers kan man forsyne seg uten å betale fordi man ikke forstår prisen?
De nye tariffene favoriserer de som har et nøkternt forbruk, og de som bruker fjernvarme, ved eller varmepumpe til oppvarming. Disse vil få lavere nettleie. Taperne blir de som har store elektrisk oppvarmede hus, og/eller elbiler eller andre større elektriske maskiner. Er det urettferdig?
Når det gjelder tekniske hjelpemiddel for å styre eget forbruk har kraftbransjen kommet lengst med å promotere sine tjenester. Ulempen med disse tjenestene er at de fordrer en del datakunnskap og binder kunden til én kraftselger. Et enklere alternativ er å få elektrikeren til å sette opp et Wattmeter.
Et gratis alternativ er å gå inn på Elhub for å se på sin forbruksprofil. Med kunnskap om eget forbruk er det mulig til å lage seg gode rutiner for å unngå toppene. På Elhub finner alle sine egne målere, og forbruksdata kommer inn påfølgende natt.
Rettferdig eller motiverende tariff? Ja takk begge deler!
Denne artikkelen ble først publisert av Trønderrød.
Den er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.
