oss 100 kroner!
Under en velkomsttale for BRICS Business Forum 22. juni 2022 sa Russlands president Vladimir Putin at det pågår en diskusjon i BRICS om å opprette en ny internasjonal reservevaluta.
Vi får anta at et og annet øyebryn hevet seg da Putin skisserte at Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRICS) er i ferd med å utvikle en ny såkalt kurvbasert reservevaluta. Forutsetninga er at den vil omfatte real, rubler, rupier, renminbi og rand og presentere et alternativ til IMFs spesielle trekkrettigheter (SDR). «Spørsmålet om å opprette den internasjonale reservevalutaen basert på kurven med valutaer til våre land er under vurdering,» sa den russiske presidenten.
Innflytelsessfærer
Nyheter om at Russland ser ut til å lede en diskusjon om en ny reservevaluta burde ikke komme som en overraskelse. Sanksjonene mot Russlands økonomi har innledet en rask nyorientering av russisk økonomi mot sør og øst. Også de andre BRICS-landene er sterkt berørt av det skiftet som Vestens sanksjoner har framprovosert og later til å ville svare med å ta et langt skritt framover gjennom å lansere sin egen reservevaluta.
Hvorfor skulle BRICS-landene trenge en SDR-lignende kurvvaluta? Man kan bare tro at dette er et grep for å adressere det oppfattede USA-hegemoniet til IMF og vil tillate BRICS å bygge sin egen innflytelsessfære og valutaenhet innenfor den sfæren. Sanksjonene utløste umiddelbart et dramatisk fall for rubelen. Russland svarte på dette med å knytte landets valuta til vareproduksjon og gull. Det førte til en voldsom tilbakekomst for rubelen, slik at den på kort tid etablerte seg som verdens sterkeste valuta. Russland ønsker nå tydeligvis å utnytte dette til å knytter BRICS-okonomiene sammen gjennom en «fellesvaluta». Kan BRICS bli den kurven som rubelen forvaltes mot?
Positive signaler fra Kina
Lederartikkelen i den offisielle kinesiske avisa Global Times må langt på vei oppfattes som en støtte til det russiske initiativet. Avisa skriver:
Det er nå krystallklart at vestlige makter ivaretar sine egne hegemoniske egeninteresser gjennom sanksjoner, uten hensyn til interessene til fremvoksende og utviklende økonomier i det hele tatt og for å bringe ny usikkerhet og risiko til verden. Bak sanksjonene ligger dollarhegemoniet.
I flere tiår har dollaren vært den viktigste reservevalutaen i verden og den mest brukte valutaen for globale økonomiske og handelsmessige oppgjør. Dollarens overdimensjonerte rolle i det globale betalingssystemet har ikke bare gitt USA en enorm økonomisk fordel i den økonomiske verdensordenen, men også gjort det mulig for dem å effektivt bruke den som et våpen for å straffe sine motstandere.
Avisa skriver at når det gjelder finans, handel, investeringer og andre områder har også BRICS vært skadelidende av USAs hegemoni.
Grunnen til at BRICS-landene kom sammen er på grunn av et felles behov for å bekjempe urettferdigheten i de eksisterende internasjonale økonomiske, finansielle og handelssystemene og å søke reformer og justeringer i den globale økonomiske orden for å møte utviklingslandenes legitime bekymringer.
Den nye utviklingsbanken (NDB), også kjent som BRICS-banken, vil bli en viktig prøve på BRICS-landenes samarbeid, men også denne banken har sine «utfordringer» fordi den betalingsmekanismen de bruker er underlagt USAs dollarhegemoni.
Den offisielle kinesiske avisa skriver:
Faktisk har de økonomiske implikasjonene av amerikanske sanksjoner økt behovet for å fjerne dollar over hele verden. Det er ikke bare BRICS, men også mange andre utviklingsøkonomier som innser behovet for å redusere dollarens rolle i globale betalinger. I bilaterale settinger blir diskusjoner om å utforske nye valutaer for handelsoppgjør stadig mer populære og vanlige, en indikasjon på at USAs misbruk av sin økonomiske makt har drevet trenden for de-dollarisering.
Den britiske finans analytikeren Chris Turner skriver i en kommentar at:
Dette kan bare være en prøveballong sendt opp av president Putin, men hva med de andre hensynene? Vil BRICS-kurven tiltrekke seg mange valutareserver fra BRICS-landene sjøl eller fra nasjoner som anses innenfor deres innflytelsessfære – for eksempel land i CIS, eller mer vennlige regimer i Gulfen eller Sør-Asia?
Et gammelt kinesisk ordtak taler om noen som «løfter en stor stein bare for å slippe den på sine egne føtter». Det later til at det er det USA er i ferd med å gjøre gjennom sin sanksjonspolitikk. Den kan komme til å framskynde dollarhegemoniets endelige sammenbrudd.
