oss 100 kroner!
Dette er en kjempesensasjon, og den er knapt omtalt i de store internasjonale mediene. Og det enda de tre kildene man må lese for å skjønne rekkevidden av sensasjonen er solide mainstream-artikler. Alle tre er lett tilgjengelige og det er ikke reist tvil ved noen av dem.
Det handler om Ukrainas mulighet til å produsere kjernefysiske våpen.
Dokument nummer 1: Zelenskijs tale i München
På sikkerhetskonferansen i München 19 februar 2022, altså før den russiske invasjonen, kom president Vladimir Zelenskij med en uttalelse som ble tolket som en trussel om å gjenoppta atomvåpenprogrammet.
EuromaidanPress skriver:
Da han talte på sikkerhetskonferansen i München 19. februar, uttalte Ukrainas president Zelenskij at han for fjerde gang krever å innkalle til konsultasjoner innenfor rammen av Budapest-memorandumet. Hvis de ikke klarer å garantere Ukrainas sikkerhet, «vil Ukraina ha all rett til å tro at Budapest-memorandumet ikke fungerer og alle pakkevedtakene fra 1994 er i tvil,» sa Zelenskij.
Budapest-memorandumet er en avtale fra 1994 hvor Russland, Storbritannia og USA forplikter seg til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser. Avtalen ble inngått som en del av ikke-spredningsavtalen av atomvåpen, og vilkåret var at Ukraina kvittet seg med alle sine atomvåpen. atomvåpen.
Det Zelenskij indikerte var at siden Ukrainas integritet var krenket kunne ikke lenger forbudet mot atomvåpen være gyldig. Han ønsket konsultasjoner om dette. Fra Russlands side ble dette oppfattet som en trussel om å gjenoppta det ukrainske atomvåpenprogrammet.
En ukrainsk diplomat advarte 15. april 2021 om at Kiev kan bli tvunget til å anskaffe atomvåpen for å ivareta landets sikkerhet dersom NATO ikke går med på kravet om medlemskap midt i spiralende spenninger med nabolandet Russland, skriver Global Security. Andriy Melnyk, Ukrainas ambassadør i Tyskland, antydet overfor det nasjonale offentlige radionettverket Deutschlandfunk at president Volodymyr Zelenskys administrasjon vurderte alle mulige alternativer ettersom frykten øker for en mulig eskalering av fiendtlighetene i landets konfliktrammede øst. «Enten er vi en del av en allianse som NATO og gir også vårt bidrag til å styrke dette Europa, eller så har vi bare ett alternativ; å oppruste oss selv,» siterte det tyske nyhetsbyrået DPA Melnyk. «Hvordan kan vi ellers garantere vårt forsvar?»
Dokument nummer 2: Hvor mye anriket uran trengs for å lage en atombombe?
Det andre dokumentet handler egentlig om Iran. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA sa 31. mai 2022 at Iran har nok anriket uran av våpenkvalitet til å produsere en atombombe.
Hva regnes som nok i denne forbindelsen?
I følge den siste IAEA-rapporten har den islamske republikken nå 43,1 kilo (95 pund) 60 % anriket uran. Hvis den berikes til 90 %, kan dette brukes til å lage en bombe på under 10 dager, advarte IAEA i en rapport forrige uke.
95 pund er litt over 45 kilo.
Dokument 3: Hvor mye anriket Uran har Ukraina?
På WEFs møte i Davos deltok IAEAs generaldirektør Rafael Mariano Grossi og han sa i en paneldebatt følgende:
«Du har tilskuere, avholdsmenn, analytikere og du har problemløsere. Du må ha folk som ser på problemer praktisk, sa Grossi og beskrev IAEA som en problemløser. Han sa at bruken av atomvåpen var «utenkelig» og forklarte at IAEAs fokus var på å unngå atomulykker som stammer fra et angrep på et atomkraftverk eller frigjøring av radioaktivt materiale. Grossi la til at IAEA forsøker å besøke Ukrainas atomkraftverk i Zaporizhzhia, som er okkupert av russiske styrker, for å verifisere at de 30 000 kg plutonium og 40 000 kg anriket uran som er lagret der, ikke har blitt avviket for annen bruk.
40.000 kilo anriket uran!
Iran blir altså sterkt fordømt for å ha 45 kilo anriket uran, som skal være nok til å produsere én atombombe.
Ifølge IAEA-sjefen hadde Ukraina nesten 1000 ganger så mye.
Og dette nevnes en passant!
Ukraina har vært svært nær å kunne produsere et stort antall atombomber, og som vi leser fra Kiev er den politiske viljen til dette til stede.
Hvorfor er ikke dette en hovedsak i nyhetsbildet?
Dumt spørsmål – vi vet hvorfor dette ikke er en hovedsak i nyhetsbildet.
