oss 100 kroner!
En leser skriver til oss:
Jeg har snakket med en god del folk om ICLEI.org og ingen har hørt om dem.
ICLEI er en FN organisasjon som — slik jeg ser det, legger til rette for å fullstendig udemokratisk, koble sammen titusenvis av byer i verden og å bruke lokale bystyrere til å teste ut ulike “prosjekter” for for eksempel å se «hvor langt de kan dra det» og hvordan folk reagerer på ulike tiltak slik at de kan ta erfaringene, endre noe og gjøre ting i andre byer.
Oslo er en medlemsby og det er grunn til å se hva det betyr.
Hva ICLEI sier om seg sjøl
På nettsidene sine skriver ICLEI (våre uthevinger):
«ICLEI leder kunnskapsutveksling og inspirasjon fra by-til-by og by-til-region-forbindelser over hele verden. Kollegautveksling og kapasitetsbygging er kjernen i det vi gjør.
På nasjonal og global skala presser vi på for robust politikk som reflekterer interessene til lokale og regionale myndigheter og anvender global politikk på bærekraftige byutviklingsstrategier på subnasjonalt nivå.
ICLEI danner strategiske allianser med internasjonale organisasjoner, nasjonale myndigheter, akademiske og finansinstitusjoner, sivilsamfunnet og privat sektor. Vi skaper rom for innovasjon og leder våre partnere i å bygge nye måter å støtte bærekraftig utvikling i urban skala.»
Her er en oversikt over nettverket deres.
ICLEI har for eksempel gått i partnerskap med Google (nå Alphabet) i Global Covenant of Mayors for Climate and Energy.
Det som er tydelig er hvor lite transparent dette nettverket er til tross for hvor offentlige de er. Hvilke andre finansielle aktører er de i partnerskap med? Det sier de ingenting om. Og hvorfor er Oslo med, og hva gjør det med Oslo?
Hva er Strong Cities Network og hvorfor er Oslo med der?
ICLEI er ikke det eneste globale bynettverket.
Det finnes et globalt nettverk som kalles Strong Cities Network og som omfatter minst 140 byer i 45 land. De sier om seg sjøl at de «utvikler samarbeid mellom ordførere, politiske aktører og frontlinjeteam for å takle polarisering, hat og vold i lokalsamfunn i alle større globale regioner. Nettverket katalyserer, inspirerer og mangedobler samfunnssentrerte tilnærminger og handlinger for å motvirke voldelig ekstremisme gjennom læring fra likemenn og ekspertopplæring.»
Hva er disse «sterke byene»?
Vi noterer oss at Oslo og Kristiansand er de norske medlemmene av nettverket, så derfor spurte vi Erna Ansnes som er seksjonssjef for Internasjonalt kontor for byrådslederen i Oslo.
Hun svarte følgende i en vennlig epost til steigan.no:
Strong Cities Network
Strong Cities Network (SCN) ble etablert i september 2015 etter initiativ fra president Obama og det amerikanske State Department, som har vært pådriver og stått for finansieringen av nettverket. Det er opprettet en politisk styringskomité med 26 byer fra hele verden, og Oslo ved byrådsleder har fått plass i styringskomiteen siden 2015. Ca. 120 byer fra hele verden er medlem i nettverket, blant annet København, Stockholm, London, Berlin, Paris og New York.
SNC har som målsetting å:
– Koble byer for å dele kunnskap og erfaringer i det forebyggende arbeidet mot voldelig ekstremisme
– Representere en stemme for byer overfor nasjonalt og internasjonalt nivå
– Bygge internasjonale partnerskap gjennom by-til-by-utvekslingsprogram
– Styrke byers utvikling av strategier og kapasitet i det forebyggende arbeidet
– Informere og øke bevisstheten om eksisterende politikk, programmer og praksis gjennom et online verktøy.
– Innovere – bidra til nye og innovative prosjekter gjennom en tilskuddsordning.
US State Department har valgt Institute for Strategic Dialogue i London som sekretariat for Strong Cities Network. ISD har lang erfaring med internasjonalt arbeid knyttet til radikalisering og ekstremisme. Frem til 2018 har det vært arrangert en årlig konferanse med påfølgende styringsgruppemøte. Fra 2018 – 2020 har det ikke vært arrangert årskonferanse. Forrige byrådsleder Stian Berger Røsland deltok på det første offisielle styringsgruppemøtet i New York høsten 2015. I de påfølgende årene har Oslo kommune deltatt med administrative deltakere.
Hva er Institute for Strategic Dialogue?
Dette er meget interessante opplysninger. Strong Cities Network er altså opprettet på initiativ fra USAs utenriksdepartement etter initiativ fra Barack Obama og Institute for Strategic Dialogue er deres faktiske sekretariat og administrasjon. Svaret fra Ansnes viser også at det er store politiske saker dette nettverket skal drive med. De skal utvikle strategier, programmer, verktøy, prosjekter og praksis seg i mellom. Og det går tydeligvis helt på sida av nasjonale myndigheter. Det er ISD i London som skal utvikle, forvalte og spre alt dette. Derfor blir det interessant å se på hva ISD er for noe.
ISD presenterer seg sjøl slik. De sier at de «gir strategisk rådgivning, politisk støtte og opplæring til over 44 regjeringer og 120 byer over hele verden, og gir ekspertise og beste praksis til beslutningstakere og utøvere.» De har også noe som kalles Policy Planners Network (PPN), som sier seg å være «et mellomstatlig nettverk som har som mål å forbedre politikk og praksis for å motvirke ekstremisme og radikalisering.»
Hvis vi skal ta ISD på deres ord, skal de altså være et overnasjonalt rådgivningsorgan som ikke bare lager strategier, programmer, politikk og verktøy for byer, men også for enkelte stater, deriblant Norge.
Kreftene bak ISD
Vi ser mer hva ISD står for når vi ser hvem som er deres partnere, og det er blant annet fra
Privat sektor:
Facebook
Google
Twitter
Microsoft
Stiftelser
Asia Foundation
British Council
Carnegie Corporation NY
Eranda Foundation (Rothschild)
Gen Next Foundation
Open Society Foundations (George Soros)
Robert Bosch Stiftung
Vodafone Foundation
Regjeringer
Det er en nokså spesiell samling regjeringer som deltar i ISD, for bortsett fra Norden ved Danmark, Sverige, Finland og Norge finner vi følgende:
Nederland, EU, Tyskland, Canada, Storbritannia ved UK Home Office og UK Foreign Office, og USA ved US State Department.
Tenketanker
Brookings Institution
Bangladesh Enterprise Institute
Chatham House
ICSR The International Centre for the Study of Radicalisation
LSE Arena London School of Economics
RUSI The Royal United Services Institute
Vestlig etterretning og milliardærer
Bare denne partnerlista viser at ISD og dermed Strong Cities Network er styrt og veiledet av sentrale aktører blant verdens milliardærer samt stiftelser og organer som har en meget lang tradisjon i å bistå vestlig imperialisme og etterretning.
I artikkelen Lekkede Syria-dokumenter avslører den massive vestlige propagandakampanjen viser vi blant annet hvordan UK Home Office og UK Foreign Office har styrt propagandakrigen mot Syria.
I tillegg til dette har de treningsprogrammer for ungdom og aktivister og sier at de allerede har trent opp 32.000 aktivister i 40 land. Og de har naturligvis allerede lagd retningslinjer for hvordan politikerne i Strong Cities skal reagere på covid-19.
Smart Cities Network
Et tredje bynettverk av denne typen er Smart Cities Network.
De skriver om seg sjøl:
Smart Cities Network er en global plattform for tankeledelse, forretningsintelligens, kunnskapsdeling og for å skape forretningsmuligheter for det globale samfunnet for smarte byer.
Vårt mål er å utvikle et økosystem der tankeledere, innovatører, konsulenter, analytikere, nettverkere, offentlige, private og offentlige organisasjoner kan komme sammen for å samarbeide.
Sammen ønsker vi å bygge inkluderende, bærekraftige og smarte byer som er fysisk og digitalt sikre, med respekt for vårt naturlige miljø, forbedre livskvaliteten, utvikle en konkurransedyktig økonomi og tilpasset FNs bærekraftsmål.
World Economic Forum og Smart Cities
WEF skriver om G20 Global Smart Cities Alliance
En global innsats som forener kommunale, regionale og nasjonale myndigheter, partnere i privat sektor og byers innbyggere for å fremme ansvarlig og etisk bruk av smartbyteknologier.
Uten demokratisk kontroll, uten nasjonal kontroll
Dette betyr at det nå utvikles flere systemer av bynettverk som delvis henger sammen og delvis overlapper hverandre, og som har det felles at de ikke er forankret i egen befolkning, men i nettverket av globale partnere. Det gjør dem til svært lett bytte for store kapitaloperatører som nettopp ønsker å sprenge rammene for nasjonalstatene og sørge for at de største kapitalgruppene i verden får etablert sin «stakeholder kapitalisme».
