Kina dobler innsatsen i sitt forhold til Russland

0

Av M. K. Bhadrakumar.

Kanskje den mest skiftende formen for Vestens ‘informasjonskrig’ mot Russland i det siste er det forvrengte bilde som males av forholdet mellom Kina og Russland i lys av Ukraina-krisen. Denne tvilsomme virksomheten har praktiske implikasjoner for ‘sluttspillet’ i Ukraina og Vestens forsøk på å ‘slette’ Russland og USAs kamp mot Kina, men fremfor alt har den store konsekvenser for den fremvoksende verdensordenen.

Henry Kissinger, som først kom med hypotesen om USA-Russland-Kina-triangelet i den kalde krigen, dro fram konsekvensene av en permanent allianse‘ mellom Russland og Kina som sjokkterapi for det vestlige publikumet over deres ønske om å isolere Russland fra Europa. Kissinger rådet Kiev til å foreta territorielle frasigelser til Moskva. Relevansen av Kissingers hypotese kan diskuteres i dag, og kanskje må det finnes en mer omfattende forklaring for den epokegjørende karakteren til forholdet mellom Kina og Russland som nå er på et historisk høyt nivå.

Det er klart at hverken Kina eller Russland søker en allianse, og deres forhold har absolutt ikke karakter av en klassisk allianse, men paradoksalt nok går det også langt utover det definerbare omfanget av en allianse. Dette kommer tydelig frem fra dokumentet som ble utstedt i forbindelse med Russlands president Vladimir Putins besøk i Beijing i februar med tittelen «Joint Statement of the Russian Federation and the People’s Republic of China on the International Relations Entering a New Era and the Global Sustainable Development».

Mot et slikt bakteppe burde samtalen mellom Putin og Kinas president Xi Jinping 15. juni definitivt slå hull på Vestens informasjonskrig. Xi Jinping valgte bursdagen sin til å foreta denne samtalen, hvilket vitner om det dype vennskapet mellom de to lederne over et tiår, som ikke bare gir et solid grunnlag for forholdet, men også stor stabilitet tatt i betraktning naturen til de to politiske systemene og ‘alkymien’ til statsverket deres. Denne kjernen er enten bevisst tilslørt eller ikke riktig forstått i Vestens diskurser.

Fra referatet av telefonsamtalen 15. juni ( her og her ), er følgende hovedpunkter verdt å merke seg:

  • Det mest åpenlyse er hvordan de to ledelsene levner liten tvil om at det strategiske partnerskapet mellom Kina og Russland er preget av høy grad av tillit og ikke påvirket av dagens hendelser eller turbulensen og usikkerheten rundt den internasjonale situasjonen.
  • Kina og Russland er fortsatt forpliktet til å gi gjensidig støtte i saker som angår hverandres kjerneinteresser og saker av overordnet betydning, som suverenitet og sikkerhet. Det kinesiske referatet fremhevet Putins støtte til Kina ang. Taiwan, Hong Kong og Xinjiang.
  • Vestens forsøk på å drive en kile mellom partnerskapet Kina-Russland forblir nytteløst.
  • Til tross for Vestens sanksjoner mot Russland, har det handelsmessige og økonomiske samarbeidet mellom Kina godt driv og klar til å gjøre jevn fremgang. Kina er villig til å presse på for en jevn og langsiktig utvikling av praktisk bilateralt samarbeid til tross for de vestlige sanksjonene mot Russland.
  • Når det gjelder «Ukraina-spørsmålet», vurderer Kina situasjonen både i sin historiske kontekst og saken i seg selv, og søker en ordentlig løsning gjort på en ansvarlig måte. Retorisk betydningsfullt var mangelen på begrepene suverenitet, territoriell integritet, ‘krig’, våpenhvile osv.
  • Mer enn 100 dager etter krigen i Ukraina har Xi fortsatt fokus på sin støtte til Russland. Hovedbudskapet er at hendelsene i Ukraina ikke har svekket Xis grunnleggende forpliktelse til det kinesisk-russiske partnerskapet.

I bunn og grunn er Kina enda mer klar i sitt syn på Russland slik det kommer fram i felleserklæringen fra 4. februar. Det skal bemerkes at samtalen med Xi ble holdt kort tid før et europeisk toppmøte ment å vise solidaritet med Ukraina, og samtidig som nedtellingen for NATO-toppmøtet i slutten av denne måneden starter, hvilket forventes å godkjenne et nytt «strategisk konsept» som vil styrke beredskapen mot Russland og også nevne potensielle utfordringer rundt alliansen fra Kina for første gang. Lederne i Japan og Sør-Korea skal og delta på NATO-toppmøtet for første gang.

Hovedbudskapet her er at Kina og Russland ikke har noe annet valg enn i fellesskap motstå NATOs allsidige undertrykkelse gjennom tett strategisk koordinering, og videre opprettholde balansen i den globale strategiske situasjonen. Det 13-timers lange felles lufttoktet i slutten av mai med en styrke bestående av russiske og kinesiske strategiske bombefly over Japanhavet og Øst-Kinahavet midt i Ukraina-konflikten taler for seg selv.

Det faktum at Tokyo over natten har blåst liv i striden om russisk «okkupasjon» av Kuriløyene akkurat når Moskva er involvert i en konflikt på vestfronten, vil bringe Russland og Kina på samme side som en ny faktor i Asia-Stillehavet med hensyn til den japanske militarismens oppgang med amerikansk støtte og oppmuntring.

Alt i alt har samtalen med Xi Jinping og den sterke markeringen av kinesisk støtte og forståelse kommet på et tidspunkt da Putin trenger det mest. Kreml uttalte eksplisitt: «Det ble enighet om å utvide samarbeidet innen energi, finans, produksjonsindustri, transport og andre områder, tatt i betraktning den globale økonomiske situasjonen som har blitt mer komplisert på grunn av den illegitime sanksjonspolitikken som blir ført av Vesten. Videreutviklingen av militær- og forsvarsbånd ble også berørt.»

For å bruke de udiplomatiske ordene til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, kan Xi ha påført «stor skade på Kinas omdømme» i Vesten. Ganske åpenbart har Xi ignorert de gjentatte advarslene fra amerikanske tjenestemenn om at «sanksjonene fra helvete» for å svekke Russland også ville komme til Kina hvis Beijing ga støtte til Moskva. Pussig nok restartet Xi partnerskapet mellom Kina og Russland selv om tjenestemenn i Biden-administrasjonen har tegnet et bilde av at en «oppvarming» i det kjølige forholdet mellom USA og Kina var ønsket.

Etter møtet på mandag mellom Yang Jiechi, medlem av KKPs politbyrå og Jake Sullivan, Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver i Luxembourg, karakteriserte Det hvite hus diskusjonen som «oppriktig, saklig og produktiv», mens den kinesiske pressemeldingen var merkbart mer forsiktig: «USA bør sette Kina i det riktige strategiske perspektivet, ta det riktige valget og omgjøre president Bidens uttalelser til konkrete handlinger som viser at USA ikke søker en ny kald krig med Kina; ikke har som mål å endre Kinas system; ikke rette revitaliseringen av dets allianser mot Kina; ikke støtter «Taiwans uavhengighet»; og ingen intensjon om å søke konflikt med Kina. USA må jobbe med Kina i samme retning for å virkelig implementere den viktige konsensusen de to statsoverhodene har oppnådd.»

Yang advarte at «Taiwan-spørsmålet handler om det politiske grunnlaget for forholdet mellom Kina og USA, og hvis det ikke blir håndtert riktig vil det ha ødeleggende effekt. Denne risikoen eksisterer ikke bare, men vil fortsette å øke.» Kina beskrev samtalen som «oppriktig, dyptgående og konstruktiv kommunikasjon og utveksling».

Xis samtale med Putin kom to dager senere.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar

Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.