EUs sjølskading gjennom sanksjonene – unionen må nå jukse eller lide

0

Europa har nå malt seg inn i det beryktede hjørnet, og har bare to valg igjen, ingenting annet.

Dette skriver Jorge Vilches GarciaThe saker. Han er professor i historie ved universitetet i Madrid og skriver videre om EUs to dårlige valg:

Begge er definitivt dårlige og fryktelig dyre – sannsynligvis ubetalbare – i politiske og økonomiske termer. Den 30. mai droppet Brussel (a) sin tidligere erklærte strategi om å kjøpe russisk olje for å hindre Moskva i å selge den andre steder til skyhøye priser´ (???) og (b) godkjente sin sanksjonspakke nr. 6 som innfører et forbud mot russisk sjøbåren oljeimport. Men innen jul vil et slikt forbud visstnok overstige 90 % av den totale russiske oljen, ettersom Tyskland og Polen har «meldt seg frivillig» til å redusere sin egen rørledningsimport innen den tid. Likevel vil 65 % av europeiske forbrukere som i dag importerer russisk sjøbåren olje plutselig møte én av de eneste to mulige svært skadelige alternativene som blir forklart nedenfor. I mellomtida vil de resterende 35 % teoretisk dra nytte av den russiske Druzbha-rørledningen som vil fortsette å trygt forsyne dem med den utmerkede Ural-oljen. Men ikke helt og egentlig ikke, fordi en stygg sak venter på Europa som allerede er lagt til rette – krok, søkke og snøre – som om den var planlagt av unionens fiender, ikke dens ledere slik tilfellet er. Migrasjoner og arbeidsledighet kan ikke unngås med den selvdestruktive ideologien som nå florerer i EUs politiske tankesett. Sannsynligvis uvitende parafraserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen Mao Zedong ved å vurdere dette som «et stort skritt framover ».

Alternativ 1 (dyrt) juks

Som europeiske bedrifter vet utmerket godt, betyr alternativ 2 ganske enkelt selvmord, ingen tvil om det. Så med alternativ 1 unngår Europa alternativ 2 og bare jukser, fortsatt skade seg selv alvorlig ved å kjøpe den samme russiske oljen som unionen sier at den ville forby (ikke), men faktisk betale for til tredjeparter gjennom «triangulering» – som er langt dyrere. Det vil bety at russisk olje vil bli solgt til tredjeparter så mange ganger som nødvendig, slik at den opprinnelige russiske kilden ikke lenger kan spores og dermed erklære den som ikke-russisk og levere den i europeiske havner. Dette kan også inkludere STS eller Ship-To-Ship-overføringer. Faktisk, selv før den ble lastet ned til det aller første tankskipet et sted i Russland, kunne den nå EU-forbudte russiske oljen allerede selges minst én gang, kanskje flere ganger. Selvfølgelig, for hvert skifte av hender, legges det til noe påslag for å rettferdiggjøre investeringa … og risikoen for å bli tatt på fersk gjerning et sted langs linja. Så den samme utmerkede russiske oljen ville komme til Europa med minst 35 til 50 % høyere pris, noe som ville beseire hensikten med EUs forbud mot russisk sjøbåren olje. Ytterligere juks kan også inkludere å blande Russlands Ural-olje med andre tredjepartsblandinger av annen opprinnelse ELLER å tappe Sør-Druzbha-rørledningen til Ungarn et al, så det er best å holde et øye med det også. Uansett vil juksene fortsatt være langt dyrere.

Alternativ 2 (dyr) skade

Hvis Europa faktisk forbyr russisk sjøbåren olje i virkeligheten, ville unionen falle i den beryktede FELLEN med å ødelegge 65 % av sin industrielle base gjennom det mislykkede forsøket på å bruke tredjeparts ikke-russiske oljeblandinger med MANGE problemer avledet av det nødvendigvis ufullstendige/mislykkede forsøk på å tilpasse raffinerier og prosessanlegg i løpet av 6 måneder, som gjentatte ganger forklart til døde i stor detalj og blinkende varselskilt ved Ref #5 https://thesaker.is/why-russias-oil-ban-is-impossible/

EU vil dermed fortsatt ha de resterende 35 % av tradisjonelt utmerkede produkter avledet fra Ural-oljeblandingen levert av den russiske Druzbha-rørledningen og raffinert og/eller bearbeidet som vanlig INNBLANDET og «konkurrerende» i den samme europeiske økonomien med en regnbueplan på forskjellige produkter oppnådd fra forskjellige ennå ukjente oljeblandinger (65 %) gjennom forskjellig modifiserte prosessanlegg og raffinerier som ikke ville være en nær ekvivalent med originale Druzbha-produkter oppnådd med dette utmerkede, velprøvde Made-In-Russia- råmaterialet som europeiske raffinerier og prosessering planter er spesifikt innstilt for. For guds skyld hvilken del av dette er så vanskelig å forstå???

Ref #6 https://energyandcleanair.org/wp/wp-content/uploads/2022/05/Corrected_Fossil-fuel-imports-from-Russia-first-two-months-invasion.pdf

Den røde dronningens genialitet

Man kan si hva man vil om europeiske ledere – bare det ikke er barn til stede.

Det spørs om det er mulig å finne historiske paralleller til den graden av sjølskading som det europeiske ledere nå holder på med. Det er som de sier til Russland: – Vi holder pusten til dere gjør som vi sier.

De er som den røde dronningen i Lewis Carrolls «Through the Looking Glass» (Gjennom speilet), når hun sier:

«Her hos oss må du løpe alt du klarer for å stå stille.»

I Den røde dronningens rike løste de også energiproblemet. Ifølge dronningen løste de det om vinteren ved å ha fem netter etter hverandre for å holde varmen. Det ble fem ganger så varmt, forklarte hun Alice. I dag sitter hun antakelig i EU-kommisjonen.

The Guardian: EU bør glemme sanksjoner – de gjør mer skade enn nytte

Kronikkforfatter Simon Jenkins i avisa The Guardian kan også telle til to.

Han skriver:

Langt fra å tvinge Russland til å forlate Ukraina, forårsaker de store lidelser over hele verden ettersom mat- og energiprisene stiger.

6 millioner husstander i Storbritannia står overfor faren for morgen- og kveldsavbrudd denne vinteren for å opprettholde sanksjoner mot Russland, det samme gjør forbrukere over hele Europa. Dette til tross for at Europa sender rundt 1 milliard dollar om dagen til Russland for å betale for gassen og oljen det fortsetter å forbruke. Dette virker sprøtt. Forslag fra EU om å stanse betalingene blir forståelig nok motarbeidet av land nær Russland og sterkt avhengig av dets fossile brensler; Tyskland kjøper 12 % av oljen og 35 % av gassen fra Russland , tall som er mye høyere i Ungarn.

EU i Brussel ser ikke ut til å vite hva de skal gjøre. Et diplomatisk kompromiss har blitt reist – fritak for sanksjoner mot import via rørledning , som ville spare Ungarn og Tyskland – men ingen praktisk plan er blitt enige. Den egentlige grunnen er at argumenter rundt sanksjonsvåpenet er redusert til macho-retorikk. De er ment å få et utenlandsk regime til å endre en eller annen uakseptabel politikk. Dette skjer sjelden eller aldri, og i Russlands tilfelle har det åpenbart mislyktes. Apologeter hevder nå at sanksjoner bare er avskrekkende, ment å virke på mellomlang til lang sikt. Ettersom krigen i Ukraina skifter til et annet gir , kan denne perioden faktisk bli lang.

Sanksjoner kan ha skadet Russlands kredittverdighet, men den 70 % økningen i verdens gasspriser alene har overbelastet betalingsbalansen. Handelsoverskuddet på driftskontoen, ifølge den russiske sentralbanken, er nå over tre ganger nivået før invasjonen . Samtidig er det tydelig at sanksjoner skader de landene i Vest- og Sentral-Europa som innfører dem.

Rammer arbeiderklassen i Europa knallhardt

Ikke bare er den russiske betalingsbalansen tre ganger sterkere enn før invasjonen, men rubelen er blitt en hard valuta og har styrket seg enormt mot alle andre valuter. Da de harde sanksjonene ble innført var 100 rubler nede i 0,66 euro. Nå er 100 rubler lik 1,5 euro.

Det er først og fremst arbeiderklassen og lavere middelklasse i Vest-Europa som rammes av alle prisøkningene som følger av sanksjonene.

Så når partier som Rødt er entusiastiske tilhengere av sanksjoner for å «straffe Russland», så er det sine egne velgere og den arbeiderklassen de sier seg å representere de rammer aller hardest. Sanksjonen har gjort mer for å utvide klassekløftene i Forskjells-Norge enn noe sjøl de råeste kapitalistene i Norge har gjort.

Men det er vel for mye å forvente at de skal kunne komme til fornuft? Symbolpolitikk er fortsatt viktigere enn vanlig politikk.

Forrige artikkelManipulasjon med vindkraftutbygging i Fauske
Neste artikkelBiden justerer Ukraina-fortellingen