5G og korona: Hva er det egentlig FHI kartlegger?

Av Einar Flydal.

I dag fikk jeg det siste spørreskjemaet fra Folkehelseinstituttets korona-undersøkelse blant eldre: «Seniorkohorten». 

Det fikk meg til å undres over hva forskerne egentlig kartlegger, og hva de selv tror at de kartlegger. Gjør de en kjempestor metodefeil?

For vi står jo overfor to store nye miljøstressorer som er kommet over oss samtidig – 5G-utbyggingen og Covid 19-pandemien. Begge er godt verifiserte. Symptomene er i stor grad de samme, og data om 5G-utbyggingen kartlegges neppe …

Flere forskningsartikler har pekt på at symptomene er dels de samme og typiske for hva som skjer når man utsettes for miljøstressorer som påvirker immunforsvaret og skaper oksidativt stress. Det gjelder for Covid-19, 5G, og en rekke andre miljøstressorer. De to første er nye og spredte seg noenlunde samtidig. Så samstidig at man står overfor et metodeproblem.

Om den i praksis uklare grensen mellom to så forskjellige ting som 5G og et korona-virus, har jeg skrevet flere ganger før (se bloggpostene 23.11.2021, 19.04.2021, 16.04.2021, 12.05.2020,  11.05.2020, 29.04.2020). Flere steder i forskningsartikler jeg har vist til, er det blitt understreket at der man i tidlig fase fikk det man mente var korona-utbrudd, var man samtidig tidlig ute med 5G-utbygging, og diagnosen ble stilt utfra symptomer – som altså er til dels de samme for begge disse miljøstressorene, altså uten at man man fikk testet for virus.

En eldre større undersøkelse av hvordan forekomstene av helseplager varierte med avstand fra mobilmaster, lister opp en rekke av de samme symptomene (se graf). Nye 5G-sendere vil naturlig nok øke belastningen:

Til venstre: Fra FHIs Seniorkohorten – undersøkelse om covid-19, spørreskjema 8, 2022.

Men FHIs Seniorkohorten er åpenbart ute etter å kartlegge «lang covid«, som visstnok mange har som ettervirkninger etter Covid 19-viruset. Lista over symptomer som FHI ber meg krysse av på, er også omtrent lik den lista som vi finner som symptomlista for mikrobølgesyke, og som er brukt for å kartlegge helseplagene til de amerikanske diplomatene som er blitt diagnostisert som utsatt for mikrobølgesyke de siste årene (bloggposter 29.09.2021, 11.12.2020). Omtrent den samme lista finner du også på side 275 i boka Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa (Flydal og Nordhagen 2021). 

Det er altså ikke opplagt hva FHI faktisk kartlegger: Er det ettervirkninger etter covid-19-viruset, eller er det virkninger av 5G-eksponering? Eller er det en blanding? Symptomene er jo i stor grad de samme. FHI kan vanskelig vite hva som er årsaken – eller i hvilken grad det er det ene eller det andre eller begge.

Det hjelper da ikke at FHI også spør om folk har vært koronasyke, og når – uten også å ha data for 5G-utbyggingen. FHI kan kanskje finne ut betydningen av Covid-19 i forhold til 5G-utbyggingen ved å pare de innsamlede dataene med når og hvor 5G-sendere er kommet i (prøve)drift – dersom telenettselskapene vil opplyse om det, noe de normalt ikke gjør. Reaksjonene behøver heller ikke komme straks, så dette blir fort komplisert å finne ut av …

Men gjør FHI også en kartlegging av 5G-utbyggingen, kan undersøkelsen kanskje bli like faglig verdifull som undersøkelsen til kvalitetssjefen hos telekomgiganten Ericsson som ble forsker på helsevirkninger fra mikrobølger, Örjan Hallberg:

Hallberg viste, sammen med Olle Johansson, i 2002 at malignt melanom (ondartet føflekkreft) økte i Sverige (og i flere andre land, deriblant Norge) i takt med utbyggingen av FM-sendere, som startet ca. 1955. Hallberg telte opp hvor mange FM-sendere man ble eksponert for i kommunen, og fant, som du ser av grafen, at flyreisene til Syden kom ETTER AT økningen i hudkreft steg. Malignt melanom kom altså slett ikke som resultat av endrede solingsvaner og flere Syden-reiser, slik helsemyndigheten trodde (Hallberg og Johansson 2016).

Skulle det vise seg at «long covid» har spredt seg i takt med 5G-utbyggingen, og at mange av de typiske symptomene kanskje til og med ofte inntraff FØR smitten, ville det være fullt ut forklarlig gjennom etablert kunnskap om biologiske virkninger man ser når nye radiosystemer settes i drift:

Firstenbergs store bok, Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet (2018), viser dette mønsteret i sin historiske gjennomgang av en rekke innføringen av store radiosystemer: folk og dyr får helseplager og blir syke, flere dør i en kortere periode på noen uker, flere får «diffuse» symptomer som vist over.

Panagopoulos m.fl. (2021) viser det samme på en helt annen måte med litteraturgjennomgang og biofysisk bevisføring i artikkelen jeg nylig oppsummerte (bloggpost 28.05.2022) og har omtalt flere ganger i det siste. Han viser at den viktigste mekanismen (åpning av ionekanaler i celleveggene) som skaper økning av slikt som kan gi slike reaksjoner (og andre som kreft), er godt kjente, godt forstått og godt verifisert.

Konklusjonen på denne lille påpekningen er altså at FHIs undersøkelse antakelig er på ville veier, fordi den ikke vil være i stand til å kontrollere for en viktige forstyrrende faktor i kartleggingen. Konklusjonen er altså ikke at reaksjoner på Covid-19 eller 5G ikke fins, men at det kan være lett å tro at man kartlegger det ene mens årsaken er det andre, eller til og med at de to spiller sammen. For slik er det med miljøstressorer: De samspiller, og man må sikre seg kontrollmuligheter.

Å sile ut hvilken rolle Covid-19 har for det som ser ut som «long covid», krever i det minste at man kan «kontrollere for 5G-utbygging», som det heter i statistikken, altså kartlegge slik at man kan trekke fra betydningen som 5G-master synes å ha for folks helsetilstand, og se hva man da sitter igjen med. Jeg tipper at slike data har man ikke sikret seg eller lagt opp til. Det bør man gjøre, for ellers er undersøkelsen lite verd.

Einar Flydal, den 10. juni 2022

Referanser

Örjan Hallberg (2016) Cancer incidence vs. FM radio transmitter density, Electromagnetic Biology and Medicine, 35:4, 343-347, DOI: 10.3109/15368378.2016.1138122

Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, 2018 (451 sider + noter, referanser og stikkordsliste), 3. opplag. Bestilles HER.

Panagopoulos DJ, Karabarbounis A, Yakymenko I, Chrousos GP. Human‑made electromagnetic fields: Ion forced‑oscillation and voltage‑gated ion channel dysfunction, oxidative stress and DNA damage (Review). Int J Oncol. 2021 Nov;59(5):92. doi: 10.3892/ijo.2021.5272. Epub 2021 Oct 7. PMID: 34617575; PMCID: PMC8562392. (Open Access)

Santini R et al., Symptômes rapportés par des utilisateurs des téléphones mobiles cellulaires. Pathol Biol 2001;49:222-6