oss 100 kroner!
I et opprop som er lagt ut til underskrift på nettet skriver Innbyggere i Salten og ulike brukere av naturområdene i og rundt tiltaksområdet til de planlagte vindkraftverkene i Sørfold og Fauske:
Nei til vindkraft i Sørfold og Fauske
Innbyggere i Salten og ulike brukere av naturområdene i og rundt tiltaksområdet til de planlagte vindkraftverkene i Sørfold og Fauske markerer med dette oppropet sitt krystallklare standpunkt: NEI TIL VINDKRAFT I SØRFOLD OG FAUSKE.
Vi krever av våre folkevalgte i Sørfold og Fauske kommuner at de sier et kontant NEI til de planlagte vindkraftverkene og et kontant NEI til at konsekvensutredningsarbeidet igangsettes.
Vindkraft er IKKE en bærekraftig og miljøvennlig måte å produsere kraft på. Store arealer uberørt natur omgjøres til industriområder, landskapet endres totalt, biologisk mangfold går tapt, forurensningspotensialet er stort og avfallsmengden er enorm da omløpstiden til vindturbinene er svært kort. Andre brukerinteresser som blant annet reindrift, friluftsliv og reiseliv blir fortrengt og naturverdier vil for all tid være ødelagt og forringet for våre etterkommere.
Landskap og arealbruk:
Grensefjellene i øst utgjør synsranden østover for hele Saltenområdet. Det vil i praksis si at nesten uansett hvor du befinner deg i Saltens fjellverden vil du kunne se vindmølleparken i Siso-Sulis. Dagens vindturbiner rager hele 300 meter +/- opp i luften. For å sette i perspektiv: Om slike vindturbiner sto på toppen av Straumklumpen ved Straumen i Sørfold ville de bygge høyde med over 1/3 av Straumklumpens egen høyde over havet. Rotorbladene er på +/- 90 meter og i konstant bevegelse. I tillegg er slike høye konstruksjoner merket med kraftig blinkende lys. Det sier seg selv at landskapet i Sørfold og Fauske spesielt, men også i hele Saltenområdet vil bli kraftig forringet ved en etablering av en vindmøllepark som strekker seg fra grensen til Rago Nasjonalpark og helt til Sulisdalen.
Tiltaksområdet er i dag klassifisert som LNFR-område og ligger i randsonen til det som utgjør Sørfold og Fauskes siste områder med uberørt natur. Altså natur med avstand til tyngre tekniske inngrep. Ved en vindkraftetablering vil det måtte bygges anleggsveien fram til hver eneste vindturbin med all sprenging og masseforflytting som det vil kreve. I driftsfasen vil lyd- og lysforurensning, skyggekast og iskast gjøre områdene ubrukelige som leveområde for vilt og fugl, beiteområde for rein og som område for jakt, fiske og friluftsliv. Hele området vil bli et industriområde som vil røve våre innbyggere og våre etterkommere for ytterlige store områder uberørt og opprinnelig natur.
Naturvernområder og biologisk mangfold:
Tiltaksområdet ligger i randsonen til Rago Nasjonalpark i Sørfold og Padjelanta Nasjonalpark i Sverige. Disse verneområdene er avsatt for å sikre landskapsverdier, naturtyper og biologisk mangfold. Randsonene til slike verneområder bør av hensyn til verneformålene ikke omgjøres til industriområde. Som nevnt vil vindkraftverkets landskapspåvirkning bli massiv langt utover tiltaksområdet. I tillegg vil en industrialisering av randsonene føre til en habitatfragmentering som vil ramme biologisk mangfold. Dette i tillegg til at selve inngrepet gjennom veibygging, forurensings, fugledrap av rotorblader med mer vil desimere biologisk mangfold direkte. Vindkraftverket er dermed i strid med Lov om Biologisk mangfold og i strid med de prinsipper som gjelder for forvaltning av Nasjonalparker og randsonene rundt disse verneområdene.
Reindrift:
Tiltaksområdet ligger i kjerneområdet for både norsk og svensk reindrift. Både de norske reinbeitedistriktene Duokta og Balvatn, og de svenske samebyene Tuorpon , Sirges har beiterett og hører hjemme innenfor området. Reindrift og vindkraft lar seg ikke forene og de berørte reinbeitedistriktene på norsk side har vært krystallklare på at et vindkraftverk i deres beiteområder vil bety kroken på døra for deres reindrift. Reindriften har et juridisk vern både gjennom Reindriftsloven, Plan- og bygningsloven og gjennom ILO-konvensjonen som Norge har ratifisert. Vindkraftverket vil dermed også være lovstridig med hensyn til reindriftsinteressene i området. En fersk høyesterettsdom fra Fosen i Trøndelag gav reindriftsinteressene medhold i sitt søksmål av tiltakshaver, og vindkraftverket der er nå begjært sanert.
Laponia Verdensarvområde:
Som nærmeste nabo på svensk side vil vindkraftverket få UNESCOs Verdensarvområde Laponia. Laponia er et svensk verdensarvområde beliggende i kommunene Gällivare og Jokkmokk i Lappland. Verdensarvområdet utgjør 9 400 kvadratkilometer og er Europas største sammenhengende natur- og kulturlandskap uten større inngrep.
Laponia ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1996 med følgende begrunnelse:
Natur: «Området er et framstående eksempel på hvordan jorden har utviklet seg framfor alt geologisk, og hvordan økologiske og biologiske forandringer skjer i dag. Her finnes til og med enestående naturfenomen med en eksepsjonell naturskjønnhet og betydningsfulle naturlige steder for å beskytte biologisk mangfold.»
Kultur: «Lapplands verdensarv i det nordre Sverige, som helt siden forhistorisk tid har vært befolket av samene, er et av de best bevarte eksemplene på et nomadeområde i det nordre Skandinavia. Det inneholder bosetninger og beitemarker for store reinflokker, en skikk som en gang i tiden var svært vanlig og går tilbake til et tidig stadium i menneskenes økonomiske og sosiale utvikling.»
En industrialisering av randsonen til Laponia vil påvirke både naturverdiene og kulturverdiene innenfor verdensarvområdet negativt. Den gamle næringsvandringen mellom øst og vest som utgjør reindriftas blodårer er fortsatt en levende kultur i området og tiltaksområdet utgjør viktige trekkveier og beiteområder i denne gamle kulturen som vedenssamfunnet gjennom UNESCO her ønsker å ivareta.
Forurensning og forsøpling:
Som nevnt tidligere utgjør et vindkraftverk en kilde til både lydforurensning og lysforurensning. I tillegg vil kraftverket utgjøre et stort forurensingspotensiale både når det gjelder jordsmonn og grunnvann. I hver vindturbin finnes det ca 2000 liter olje, glykol og liknende. Utslippspotensialet er dermed stort. I skrinn fjellnatur vil forurensning fort finne veien til vannveiene og i Siso-Sulis vil dette resultere i forurensing av drikkevannskilder til store deler av befolkning i Sørfold. Vindturbiner har en omløpstid på 20 – 25 år. Det vil si at etter bare kort tids drift må alle vindturbinene skiftes ut. Turbinene er i hovedsak laget av kompositt. Dette er et stoff som ikke kan resirkuleres. I beste fall blir de gamle turbinene saget opp og deponert i jorddeponier. I verste fall blir turbinene stående igjen i fjellet.
Arbeidsplasser:
Tiltakshaver argumenterer med at vindkraftparken må bygges for å få kraft nok til å etablere en stålfabrikk i Fauske/Sørfold. Denne type lovnader har vært gitt før av tiltakshavere for å få gjennomslag for kraftutbygging. I flere kjente tilfeller har lokalsamfunnene stått skuffet igjen, mens tiltakshaver selger krafta ut på det åpne markedet. I dag finnes ingen hjemler for at garantier for arbeidsplasser eller sikring av eksisterende arbeidsplasser kan festes til konsesjon for utbygging av vindkraft. Vi har i stedet et lovverk som legger til rette for at kraft er en salgsvare som alle andre varer som kan kommersialiseres helt fritt uten ansvar for industrien eller andre kraftbrukere lokalt.
Andre brukere og andre næringer:
En etablering av Siso-Sulis vindkraftverk vil innvirke negativt på en rekke andre brukere og aktører. Uberørt natur og landskap er et viktig aktiva for reiselivsnæringen. Vindturbinene skjemmer landskapet og forringer mulighetene for å bruke fjellområdene i Sørfold og Fauske i reiselivssammenheng.
Grunneiere vil kunne bli berørt gjennom tap av arealer direkte, tap av jakt- og fiskeområder, og forringelse av både eksisterende og eventuelle framtidige områder for hyttebygging.
Brukere av allemannsretten vil også få innskrenket sin rett til ferdsel og bruk. Tiltaksområdet og områdene rundt er nærturområde for innbyggerne sør i Sørfold, herunder kommunesenteret Straumen, og det er også mye brukt til jakt og fiske. På Sulissiden er det mange hytteeiere som vil bli berørt, og også her er friluftslivsbruken av områdene i og rundt tiltaksområdet betydelig.
Manglende lokal forankring og offentlig informasjon:
Prosessen rundt dette prosjektet har så langt vært kladreverdig på mange måter. Tiltakshaver har valgt en strategi med lukkede møter hvor offentligheten ikke har hatt tilgang. Taushetserklæringen for innvidde og svært begrenset informasjon ut til innbyggere, interesseorganisasjoner, brukere, rettighetshavere og media. Slik har det blitt vanskelig å skape et kunnskapsbasert ordskifte om saken i det offentlige rom.
Våre folkevalgte politikere skal nå fatte vedtak om tiltakshaverne skal få slippe til i våre heimfjell med sin konsekvensutredning uten flersidig kunnskap om hvilken stor og ødeleggende snøball de står i fare for å la begynne å rulle. Konsekvensutredninger er et bestillingsverk som betales av tiltakshaver. Utredninger i denne størrelsesorden koster mange millioner kroner å produsere og blir ansett for å være en del av investeringskostnadene.
Det er viktig å vite om slike konsekvensutredninger at de ikke bare utreder konsekvensene, men også vekter konsekvensene opp mot samfunnets behov. I dag er rådende politikk et såkalt ”Grønt skifte” koste hva det koste vil. Det skal nå derfor mye til for at konsekvensutredninger ikke lander på en konklusjon til fordel til tiltakshaver og bestiller av utredningen. Det å tillate at slik konsekvensutredning igangsettes er dermed en halvveis invitasjon til å slippe prosjektet til i våre fjell her i Sørfold og Fauske.
Folk som ønsker å slutte seg til dette oppropet kan gjøre det her.
