oss 100 kroner!
Den tyske bloggeren Thomas Oysmuller tar for seg hvordan digital biometrisk ID er på vei til å bli gjennomført i Norge. Artikkelen er hentet fra Der Blog für Science.
Av Thomas Oysmuller.
Norge kvitter seg med sitt gamle digitale registreringssystem og ruller ut en digital identitet som skal knyttes til biometriske data.
Det norske systemet «BankID» er under oppdatering og vokser til en digital identitet inkludert biometriske data. Det forrige digitale gjenkjenningssystemet hadde vært i bruk siden 2009 og var nyttig for en rekke tjenester og ting. Nå kommer noe nytt som skal «effektivisere» måten du kan verifisere din egen digitale identitet på på nett.
Norge digitalt og biometrisk
Nyheten: De nye appene vil ha integrerte biometriske data, ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk. Denne overgangen til et biometrisk system ble annonsert av Jan Bjerved, fra det norske betalingssystemet BankAxept. Det er foreløpig ikke klart når overgangen vil finne sted, men den endelige slutten for «BankID» vil antakelig komme i 2023.
Les: BankID på mobil blir historie: – Vil gjøre hverdagen enklere
Mer enn 4 millioner nordmenn, mer enn 80 prosent av befolkningen, bruker i dag såkalt «BankID», mange av dem daglig. Det var en «revolusjon» i 2009, men nå vil folk ha noe «enklere», sa Bjerkved. Det er faktisk bare et lite skritt til Norges digitale samfunn. «BankID» kreves for nettkjøp. Gjeldende «BankID» kan brukes frivillig til legebesøk (på nettsidene til Helsedepartementet kan du også se egne vaksinasjonstimer), selvangivelser, betaling av administrative bøter eller bilsalg.
Det forrige systemet var allerede et «digitalt ID-system», skriver den svenske journalisten Peter Imanuelsen. «For å si det enkelt: digital identitet er utbredt i Norge.» Det nye steget er nå å koble digital identitet med biometriske data. En kode (kjent som TAN i Østerrike) kan også brukes på «BankID» som sendes via SMS, men dette systemet vil gradvis fases ut.
Les: IT’S COMING: Digital ID with facial recognition
Den vil bli erstattet av apper som gjenkjenner ansikter og fingeravtrykk. Et passord kan også være nødvendig. – Når du signerer kontrakter eller andre situasjoner som krever ekstra sikkerhet, må du fortsatt bruke et personlig passord, sier Bjerved i BankAxept.
Politisk prioritering
Det selges inn til folk med at det er enklere. Det nye systemet er mer praktisk fordi innlogging bare vil ta 10 sekunder i stedet for de tidligere 30 sekundene. Det er langt mer «praktisk». I bytte mot dette gjør den sparte tiden nordmenn enda mer til en transparent borger.
Imanuelsen analyserer den nye digitale ID-en i Norge: «Så vi kommer til et punkt hvor vi ikke bare har en digital ID, men at folk også vil bruke ansiktet eller fingeravtrykkene for å få tilgang til den. I nabolandet Sverige har rundt 6000 mennesker allerede gått et skritt videre og fått implantert en mikrobrikke slik at de kan foreta kontantløse betalinger.»
En utvikling som ligner den i Norge kan også sees i andre europeiske land. I Østerrike er «Handysignatur», som har bevist seg i årevis, erstattet med «ID Austria». I motsetning til mobiltelefonsignaturen, vil ID Austria også kreve biometriske data og smarttelefonregistrering. Veldig lik det norske pushet. Dette meldte TKP.
Noen dager etter at Emmanuel Macron ble gjenvalgt, annonserte Frankrike et framstøt mot digital identitet. Implementering av nye innbyggerregistreringssystemer har høy prioritet i europeisk politikk.
Alle disse prosjektene, som det er mange flere av i EU-land, kjører for tida under plakaten «frivillig». Kritikere og skeptikere frykter at biometrisk digital identitet kan bli obligatorisk i framtida for å kunne bruke fordeler, tjenester eller andre ting.
