oss 100 kroner!
Av Julia Schreiner Benito, hemali.
I hemalis film forteller søstrene Miriam og Andrea (over) om uregelmessige blødninger etter mRNA-vaksinering. TV2 og Dagsavisen vil ikke gi filmen annonseplass.
Jeg håper bare å få livet mitt tilbake, lyder det fra unge og voksne med ulike symptomer. Menneskene du møter i hemalis film mener at symptomene deres skyldes bivirkninger av mRNA-vaksinering. Filmen gir ingen medisinske påstander eller absolutte svar, den bringer kun fram stemmer som forteller om sine erfaringer og som stiller spørsmål. hemali ønsker at disse stemmene skal få et bredt publikum, derfor ville vi annonsere for filmen. Imidlertid vil verken TV2 eller Dagsavisen gi den annonseplass. Her kan du se filmen:
hemali laget film om nordmenn som har vonde erfaringer etter mRNA-vaksinering. Riksmediene vil ikke selge oss annonseplass til den.
Professor Stig Frøland: – Media har bidratt til hetsen mot vaksineskeptikere
Gjennom spleisplattformen Bidra samlet hemali inn ca. 120 000 kroner som utelukkende skulle gå til markedsføring av filmen. I hemali mente vi at erfaringene som her fremkommer bør nå folk og folkevalgte. Men verken TV2 eller Dagsavisen ønsker å selge oss annonseplass.
TV2 og Dagsavisen gir ikke filmen annonseplass
TV2 i e-post til hemali:
«Reklame i TV2s kanaler, herunder TV2.no, er et redaksjonelt ansvar. TV 2 kan ensidig bestemme hvem som har anledning til å reklamere hos oss og ikke.
Med ujevne mellomrom sier TV 2 nei til spesifikke annonsører eller annonser. I de tilfellene hvor vi sier nei, dreier det seg om annonsører, annonser eller produkter hvor innholdet strider med TV2s verdier, dekning eller troverdighet.
Gjennom hele pandemien har TV 2 drevet systematisk journalistikk på korona, inkludert konsekvenser av pandemien og bivirkninger vaksinen. Hemali.nos artikler om dette temaet avviker fra det TV 2 kan stå inne for som redaksjonelt mediehus.
På det grunnlaget har TV 2 besluttet å ikke ta inn annonser fra hemali.no«
Dagsavisen i e-post til hemali:
«Vi har gjort en vurdering av videoen og har konkludert med at innholdet er såpass kontroversielt at vi ikke kan ta inn videoen som annonsørinnhold. Det vil kunne skape sterke reaksjoner fra lesere, noe som gjør at vi ikke ønsker å markedsføre denne videoen.»
VG i e-post til hemali:
«Når det gjelder annonsering, så må vi be om dokumentasjon fra troverdige kilder til hver av historiene i artikkelen.»
Vær varsom-plakaten: pressen skal ivareta debatt og samfunnskritikk
TV 2 henviser til «redaksjonelt ansvar», vi mener derfor at det er relevant å minne om noen punkter i pressens etiske rammeverk, Vær varsom-plakaten i punkt 1 om pressens samfunnsrolle:
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Statens legemiddelverk: 58.985 mistenkte bivirkninger
Per 19. april har Legemiddelverket mottatt 58.985 meldinger om mistenkte bivirkninger etter mRNA-vaksinering. Av disse er kun 32.435 behandlet. I april manglet altså legemiddelverket kunnskap om 26.550 meldinger. 6.029 av de behandlede meldingene er klassifisert som alvorlige og 26.415 er klassifisert som lite alvorlige.
En norsk undersøkelse viser at 20 prosent av akuttinnleggelsene i 2017 og 2018 skyldtes bivirkninger fra legemidler. Men så, i 2019, sluttet Statens legemiddelverk å utgi årsrapporter med oversikt over bivirkninger. Den nevnte, vitenskapelige studien ble utført ved Diakonhjemmets sykehus og viser at hver femte pasient som ankom akuttmottaket skyldes legemidler. Studien ble nylig omtalt i UiOs tidsskrift Titan.
– Oppsiktsvekkende, uttalte klinisk farmasøyt og doktorgradsstipendiat Lisbeth D. Nymoen til Titan om funnene i studien.
Flere rapporter, blant dem Lazarus, viser at kun én til ti prosent av faktiske bivirkninger blir rapportert til meldingstjenestene.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali
