oss 100 kroner!
Verdens råoljeproduksjon har falt under de nødvendige nivåene siden 2019. Dette problemet i seg sjøl påvirker verdensøkonomien til å trekke seg sammen på uventede måter, inkludert i form av økonomiske nedstengninger og aggresjon mellom land. Denne råoljemangelen ser ut til å bli større i årene som kommer, og presse verdensøkonomien mot konflikt og eliminering av ineffektive aktører.
Dette skriver Gail Tverberg i Our Finite World. Hun har samlet og bearbeidet statistikk som viser et enkelt sagt urovekkende framtidsbilde. Her følger et utdrag fra artikkelen:
Foer henne er råoljeproduksjon spesielt viktig fordi denne formen for olje er nyttig på en måte som skiller den fra andre energiformer. Med raffinering kan den betjene traktorer som brukes til å dyrke avlinger, og den kan betjene lastebiler for å bringe mat til butikker for å selge. Med raffinering kan den brukes til å lage flydrivstoff. Det kan også foredles for å lage drivstoff til maskineri som brukes i veibygging. De siste årene har det blitt vanlig å publisere mengder «alle væsker», som inkluderer flytende drivstoff som etanol og naturgassvæsker. Disse drivstoffene har bruksområder der energitetthet ikke er viktig, men de betjener ikke det tunge maskineriet som trengs for å betjene dagens økonomi.
Verdens råoljeproduksjon økte marginalt i 2021
Råoljeproduksjonen for år 2021 var en skuffelse for dem som håpet at produksjonen raskt skulle komme tilbake til minst 2019-nivået. Verdens råoljeproduksjon økte med 1,4 % i 2021, til 77,0 millioner fat per dag, etter en nedgang på -7,5 % i 2020. Hvis vi ser tilbake, kan vi se det året med størst råoljeproduksjon var i 2018, ikke 2019. Oljeproduksjonen i 2021 var fortsatt 5,9 millioner per dag under 2018-nivået.
Med hensyn til den samlede økningen i råoljeproduksjonen på 1,4 % i 2021, bidro OPEC til dette gjennomsnittet opp med en økning på 3,0 % i 2021. Russland hjalp også til, med en økning på 2,5 %. USA bidro til å trekke verdens råoljeøkning ned, med en nedgang i produksjonen på -1,1 % i 2021.
Verdens råoljeproduksjon per capita går ned
En stor nedgiring skjedde i 2020 med COVID-nedstengingene. Mange begynte å jobbe hjemmefra; internasjonale reiser ble redusert. Reduksjonen av denne bruken av olje bidro til å redusere verdens totale forbruk. Endringer som disse forklarer den store nedgangen i råoljeproduksjon (og forbruk) i 2020, som fortsatte inn i 2021.
Selv i 2019 begynte verdensøkonomien å trappe ned. Fra begynnelsen av 2018 forbød Kina import av mange typer materialer for resirkulering, og andre land fulgte snart etter. Som et resultat ble mindre olje brukt til å transportere materialer over havet for resirkulering. (Subsidier til resirkulering var med på å betale for denne oljen.) Tap av resirkulering og andre nedskjæringer (spesielt i Kina og India) førte til at færre mennesker i disse landene hadde råd til biler og smarttelefoner. Dette ført til mindre bruk av råolje.
En analyse av pristrender tyder på at mesteparten av den siste stigninga i råoljeprisene skyldes tettheten i råoljeforsyninga, snarere enn Ukraina-konflikten. Brent-oljeprisen falt til et gjennomsnitt på 14,24 dollar i uka som endte 24. april 2020, ikke lenge etter at COVID-restriksjonene ble vedtatt. Da økonomien begynte å åpne igjen, i uken som sluttet 2. juli 2021, steg gjennomsnittsprisen til $76,26. Innen uka som endte 28. januar 2022, hadde gjennomsnittsprisen steget til 90,22 dollar.
Matvareprisene har en tendens til å stige når oljeprisen er høy fordi produkter laget av råolje brukes i produksjon og transport av mat.
Historien viser at dårlige ting har en tendens til å skje når matvareprisene er svært høye, inkludert opptøyer fra ulykkelige borgere. Dette er en hovedårsak til at høye oljepriser har en tendens til å føre til konflikt.
Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022. Brent-spotprisen 23. februar 2022 var 99,29 dollar. Brent-prisene steg en kort stund høyere, med ukentlige gjennomsnittspriser som steg så høyt som $123,60, for uken som slutter 25. mars 2022. Gjeldende Brent-oljepris er omtrent $107. Hvis vi sammenligner gjeldende pris med prisen dagen før invasjonen begynte, er prisen bare $8 høyere. Selv sammenlignet med 28. januar ukentlig gjennomsnitt på $90,22, er den nåværende prisen $17 høyere.
Regjeringene i oljeeksporterende land trenger også høye priser for å muliggjøre høye skatter på eksportert olje. Vi opplever i økende grad en konflikt mellom prisene kundene har råd til og prisene de som utfører utvinningen krever. Etter mitt syn trenger de fleste oljeeksporterende land en pris på over 120 dollar per fat for å dekke alle sine behov, inkludert reinvesteringer og skatter. Forbrukere foretrekker oljepriser under 50 dollar per fat for å holde prisen på mat og transport lav.
Matvareprisene har en tendens til å stige når oljeprisen er høy fordi produkter laget av råolje brukes i produksjon og transport av mat.
Historien viser at dårlig ting har en tendens til å skje når matvareprisene er svært høye, inkludert opptøyer fra ulykkelige borgere. Dette er en hovedårsak til at høye oljepriser har en tendens til å føre til konflikt.
Når det ikke er nok råolje til det verden trenger til å fungere, er den naive troen på oljeprisen vil stige og enten vil mer olje bli funnet, eller erstatninger vil ta dens plass. Faktisk kan resultatet bli konflikt og eliminering av deler av økonomien.
Vår selvorganiserende økonomi vil på sin egen måte tilpasse seg utilstrekkelige råoljeforsyninger. Til slutt kan økonomien kollapse fullstendig, men før det kan det skje endringer for å prøve å bevare de «bedre fungerende» delene av økonomien. På denne måten kan kanskje deler av verdensøkonomien fortsette å fungere og samtidig som man kvitterer seg med mindre produktive deler av økonomien.
