USA foretrekker at Ukraina fortsetter å kjempe og dø framfor å oppnå fred med Russland

Washington Post: «NATO vil la Ukraina avgjøre fredsavtale med Russland – innen visse grenser.»

USA ønsker ikke fred i Ukraina. De ønsker å gjøre landet til «et nytt Afghanistan» for å blodtappe Russland. De vil føre krig mot Russland til siste ukrainer. Den afrikanske reporteren Simon Ateba fra Today News Africa satte fingeren meget presist på dette i en pressekonferanse med Jen Saki fra Det hvite hus: «You are pushing these guys (Ukraina) to commit suicide.»

USA sender ikke soldater, og har skjønt at å følge bønnen fra Vladimir Yelenskij om å opprette «en flyforbudssone» vil bety storkrig med Russland. Derfor forsyner de Ukraina med så mye våpen som mulig, slik at de kan blø enda en stund til i USAs stedfortrederkrig mot Russland. Dette skriver Chris Menahan i InformationLiberation.

Washington Post skriver:

Ukrainas vestlige støttespillere har lovet å respektere Kievs avgjørelser i enhver avtale om å avslutte krigen med Russland, men med større spørsmål om global sikkerhet på spill, er det grenser for hvor mange kompromisser enkelte i NATO vil støtte for å oppnå fred.

[…] Mens tjenestemenn i Biden-administrasjonen fortsatt er skeptiske til at den ukrainske regjeringas forhandlinger med Russland vil føre til en rask avtale, sier tjenestemenn at de vurderer hvordan et oppgjør – eller en eventuell slutt på kampene, uansett hvordan det måtte skje – vil påvirke sikkerheten til NATO-nasjoner.

[…] Selv et ukrainsk løfte om ikke å slutte seg til NATO – en innrømmelse som Zelenskij har gitt offentlig – kan være til bekymring for noen naboer. Det fører til en pinlig realitet: For noen i NATO er det bedre for ukrainerne å fortsette å kjempe, og dø, enn å oppnå en fred som kommer for tidlig eller til en for høy pris for Kiev og resten av Europa.

«Mange av oss har, og det er absolutt menneskelig, en vilje til å se at krigen tar slutt så snart som mulig, at folk ikke lider, ikke dør, og at det ikke er noen bombeangrep,» sa en europeisk seniordiplomat som i likhet med andre , snakket på betingelse av anonymitet for å snakke ærlig om sensitive sikkerhetsproblemer.

«Det er et uheldig dilemma. Problemet er at hvis det tar slutt nå, er det en slags tid for Russland å omgruppere, og det vil starte på nytt, under dette eller et annet påskudd. Putin kommer ikke til å gi opp målene sine.»

Israel ba Ukraina godta kompromiss med Russland

Ifølge ukrainske medier og staben til Zelenskij har Israels statsminister Naftali Benett oppfordret Ukraina til å godta de russiske kravene for å få avsluttet krigen.

Men det ønsker ikke USA. Forhandlingene i Istanbul så ut til å nærme seg en løsning, men da kom USA med ei «hjelpepakke» til Ukraina på 14 milliarder dollar, og det var nok til å sørge for at Ukraina vil fortsette å krige og til at antall drepte og mengden ødeleggelser blir større.

Medieindustrien og neocons vil gjøre Ukraina til et nytt Afghanistan

Alexander Rubinstein skriver i The Grayzone:

Amerikanske hovedstrømsmedier og hardlinere i utenrikspolitikken ønsker å skape et nytt Afghanistan midt i Europa ved å oversvømme Ukraina med våpen. Våpenindustrien er godt fornøyd.

David Ignatius, Washington Post-spaltist og pålitelig stemme for det amerikanske etterretningsapparatet, bemerket at selv før den russiske invasjonen av Ukraina, «var USA og NATO-allierte [klar] til å gi våpen og trening for en lang motstandskamp. ”

I mars kommenterte presidenten for Council on Foreign Relations Richard Haas: «Jeg tror det du hører fra oss alle – og det er en reell endring i tenkesettet – vi snakker om potensielt en lang krig … Tenk på dette mindre som en klassisk krig. Afghanistan fortsatte [i] to tiår … dette kan være nok en frossen kamp, ​​og den kan vokse og avta, men dette kan bli en del av den nye normalen.»

Det afghanske alternativet har blitt forfektet for Ukraina av noen av de mest fremtredende skikkelsene blant det amerikanske utenrikspolitiske etablissementet, og spesielt de på den demokratiske siden av midtgangen.

«Det endte ikke bra for russerne … men faktum er at et veldig motivert, og deretter finansiert, og væpnet opprør i utgangspunktet drev russerne ut av Afghanistan. Jeg tror det er modellen folk nå ser mot, sa tidligere utenriksminister Hillary Clinton under et intervju med MSNBC 28. februar.

Clinton ble nostalgisk over kampanjen for å bevæpne og trene den afghanske mujahideen i et forsøk på å suge Sovjetunionen inn i en «vietnamesisk hengemyr». Hvis vestlige myndigheter kan «holde ukrainerne, både deres militære og deres borgerlige frivillige soldater forsynt, kan det fortsette å skade Russland,» la hun til.

For USA er ukrainerne bare et slaktoffer for å skade Russland

Og der ligger puddelen begravet. For USA handler dette ikke om Ukrainas interesser eller det ukrainske folkets interesser. Det handler om at eliten i USA vil bruke ukrainerne som slaktoffer i en langvarig krig for å skade Russland.

Det er patetisk og tragisk å høre tidligere anti-imperialister i Norge snakke oppglødd om krigen i Ukraina som «en langvarig folkekrig» eller en «frigjøringskrig mot imperialismen». I første rekke i denne «frigjøringskrigen» står som kjent de verste nazistene som Europa har sett siden 1945. Fra USAs og NATOs side er Ukraina bare en bonde på sjakkbrettet som kan ofres for å skade Russland maksimalt. Uansett hvor mange «progressive» slagord man henger på en slik politikk, så er det å gå imperialismens ærend. Det er til skade for folket i Ukraina, og det kan få katastrofale følger for Europa, som ser ut til å styrte ned ei ei djup økonomisk og sosial krise.

Verken folkene i Ukraina eller Russland, eller i resten av Europa er noe tjent med en «langvarig folkekrig» i Ukraina. Arbeiderklassen og folket er tjent med kompromiss, fredsavtale, avmilitarisering og reduksjon av de militære styrkene i Europa.

Men våpenindustrien gleder seg

Det militærindustrielle komplekset i USA har all grunn til å feire krigspolitikken. Siden Russlands invasjon i Ukraina har børsverdien til Northrop Grumman steget med 20%. Og de får mer å glede seg over. I den allmenne krigsrusen vil Kongressen i USA banke igjennom et rekordstort militærbudsjett på minst 813 milliarder dollar for budsjettåret 2023.