oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Det stormer mot nettstedet steigan.no. Både i Rødt og i medie-Norge krever de nå i kor tiltak mot alle som har eller har hatt noe med steigan.no å gjøre. Rødts ledelse danser villig etter medienes taktstokk.
Alle medier kan og bør kritiseres, og tjener på det og. Stormen mot steigan.no er voldsommere og mer unison enn vanlig og har nok ulike formål av de mange medgangskritikerne som nå henger seg på popularitetsbølgen. Mest av alt dreier det seg om å kneble og ensrette diskusjonen i samfunnet ved å utstøte og kriminalisere flest mulig opposisjonelle synspunkter. Det er ei utvikling som har begynt lenge før den aktuelle stormen mot steigan.no.
Det er naturlig å se samlinga om denne ensrettinga særlig det siste tiåret som en politisk overbygning av nasjonale og særlig internasjonale økonomiske konflikter. Stormen mot steigan.no passer fint inn i det Wolfgang Streeck i 2016 omtalte som de fortrengtes tilbakekomst. (Legges ut i morgen). De fortrengte er ikke den velutdanna politiske eliten i medier, på universitetene og i partiene.
Stormen
Det har i Rødt og i partiets omland og blant sympatisører lenge vært irritasjon over synspunkter som har kommet fram på steigan.no. Nettstedet er et viktig medium for motforestillinger, og er redigert av Pål Steigan som er medlem i Rødt uten noe tillitsverv og uten å gjøre krav på å være talsperson for partiet. Det var først da andre medier begynte å presse på Rødt for steigan.no sin holdning til Russlands invasjon i Ukraina, at det blei reagert i Rødts ledelse og blant mange ledende tillitsvalgte. De stort sett samstemte mediene fører nærmest en klappjakt på hva som har stått der for å henge ut skribentene der og det som hevdes der. De går gjennom aksjelistene til utgiverbedriften MOT DAG og henger ut personer som har «dominerende» aksjeposter på 0,67 prosent. Rødts ledelse danser villig etter medienes taktstokk.
En folkefiende?
Steigan er kjent som en av partilederne i AKP (m-l). I 2013 ga han ut sjølbiografien med tittel En folkefiende i 2013. Tittel ganske sikkert valgt fra Ibsens skuespill En folkefiende der det viste seg at mindretallet hadde rett.
Steigan utvida bloggen sin i 2017 til en nettavis gjennom å opprette firmaet MOT DAG. Nettavisa hans har ikke vært populær i den store innflytelsesrike etablerte venstresida basert på det politiske universitetssjiktet, de venstreorienterte fagorganiserte og særlig ikke blant de statsfinansierte politiske NGOene med sin nære tilknytning til det humanitærpolitiske komplekset. At han som redaktør ikke vil ta stilling for en av partene etter Russlands invasjon i Ukraina, men ser på krigen som en krig mellom USA og Russland på ukrainsk jord, har økt presset mot nettavisa og utløst all den andre kritikken mot den.
Steigan.no har oppnådd et imponerende antall lesere og som representerer et verdifullt alternativ til den store samstemmige enighet og er dermed er så stor at den er viktig å kritisere for dem med hegemonisk makt.
Lei seg for at egne innlegg blir lest via steigan.no
Stormen preges av at flere på en intern epostliste står fram og tilstår etter malen «Jeg beklager og forakter meg, jeg er enig i at «dette er søppel!». Kan dere tilgi meg?» De tilstår å ha lest på ei nettavis med «søppel» de færreste har visst om at de har lest. Noen av dem har fått lagt ut noen av artiklene sine der, og nå er de redde for at de artiklene de ville at flest mulig skulle lese, at de artiklene har blitt lest på steigan.no.
Jeg kjøper abonnementer for å lese medier som til sammen mottar statsstøtte på rundt 100 millioner kroner årlig. Jeg er ikke politisk enig med disse medienes hovedbudskap. Jeg skriver noen ganger innlegg til disse mediene, og noen av dem får jeg på trykk. Det har aldri falt meg inn at jeg ved å ha fått godtatt et innlegg i Aftenposten eller Dagens Næringsliv skulle bli tatt for å slutte opp om deres politiske linje.
Sjøl har jeg min egen blogg som jeg starta lenge før Steigan utvida sin i 2017. Jeg har aldri bedt om å få ett eneste av innlegga mine gjengitt på steigan.no, men har gitt generell tillatelse til at han kan gjengi de innlegga mine som han ønsker.
Koronainnlegga på steigan.no har opprørt mange
Oslos byrådsleder har også engasjert seg i kritikken av steigan.no. Det viser at det er kritikken av Rødt som er målet, ikke steigan.no. For det er Rødt som kan hindre Oslo Ap å få gjennom mange av sine høyreorienterte saker, ikke steigan.no. Byrådsleder Raymond Johansen har særlig vist til innlegg om koronapolitikken på steigan.no som svært kritikkverdig og splittende.
På bloggen min har jeg aldri gått inn i diskusjonen eller publisert innlegg om i hvilken grad koronaepidemien er bevisst skapt av enten Kina eller den farmasøytiske industrien, og om tiltaka er planlagt ønska av FNs helseorganisasjon WHO eller den internasjonale kapitalens «sentralkomite», Verdens økonomiske forum (WEF). Derimot har jeg stilt spørsmål om og brakt videre synspunkter på hvor dødelig og skadelig korona kan være når en sammenlikner med de årlige influensaepidemiene og særlig om nødvendigheten og treffsikkerheten av de mange motstridende tiltaka. For eksempel har det i Aftenposten redaksjonelt vært stilt spørsmål om det samme. Jeg er fornøyd med at jeg har bidratt med motforestillinger til koronapolitikkens tiltak, og at også steigan.no som derimot.no og Helsemagasinet har vært opptatt av tiltakas nødvendighet og treffsikkerhet. Ensidigheten som ellers har vært blant politikere og medier om koronapolitikken, vil neppe stå seg godt i historisk lys.
Fravær av ros av steigan.no
Steigan har ikke fått ros for at han ikke har rørt fundamentet for all klimapolitikk som er så sentral for all politikk nå. Nemlig påstanden om at det er en sammenheng mellom det menneskeskapte CO2-utslippet og klimaendringene (4 prosent av atmosfærens CO2 er menneskeskapt, der altså jorda og naturen sjøl produserer 96 prosent av all CO2). Jeg kan ikke huske å ha sett en eneste artikkel om det i nettavisa hans, muligens bare at det er reist spørsmål om svakheter ved Det grønne skiftet som skal gjennomføres. På steigan.no har det ikke vært artikler som følger opp avslutningskapitlet til Terje Tvedt i boka VERDENSHISTORIE: «Klimahistorie, spådommer og Den store flommen». Hvis Steigan i tillegg hadde åpna for innvendinger mot at det påståtte naturvitenskapelige grunnlaget for årsaken til klimaendringene ikke eksisterer, da ville det ikke lenger «bare» dreid om en storm mot bloggen.
En ny innstramming på ensidighetsskruen:
Knuse Rødt som et antikrigsparti og motstander av ukontrollert markedsøkonomi
Rødt har som det eneste partiet i Norge vært et parti mot norsk deltaking i imperialistiske kriger — bortsett fra i krigen mot Syria. Rødt er også for å stanse at private investorer, velferdsprofitørene, tar over offentlige tjenester og får offentlig støtte til egen fortjeneste. Dette strider mot den grunnleggende EU-politikken. Privatisering av offentlige tjenester har viktig politisk sprengkraft i seg til tydeligere å avsløre den statsbærende politiske illusjonen i Norge: At det er en stor og viktig politisk forskjell på Høyre og Ap. Det er derfor avgjørende å sikre seg at Rødt aldri reiser tvil om den påståtte store politiske forskjellen mellom Høyres og Aps pro-imperialistiske politikk og underdanigheten til EUs markedsliberale politikk.
Utpekinga av steigan.no som et allment oppfatta uhyre, gjør at hver gang Rødt sier nei til en ny norsk krig og krever maks 35 øre for kWt , vil Rødt bli forsøkt ydmyka med «Rødt er knytta til steigan.no og er useriøse». Alt tyder på at Rødt hver gang vil svare med hvor mye avstand de har tatt fra steigan.no og som de vil hevde er et høyreekstremt nettsted, hvor mange de har ekskludert og hvor mye de har endra det politiske programmet sitt for å markere avstand til steigan.no.
Det strider mot hele den vestlige tendensen til å fortrenge mest mulig opposisjonelt til at Rødt kommer til å klare å bli noe annet parti enn et som byr «litt mer» SV og Ap.
Partiet Rødt og mange av dets medlemmer vil gå vanskelige politiske tider i møte. Mest fordi de vil la seg styre av motstandernes kritikk, og ikke holder fast på et politisk alternativ til dagens imperialistiske og stadig sterkere kapitalistisk politikk. En slik politikk av Rødt blir fort kritisert for å være høyreekstrem. En kritikk som Rødt vil la seg lamme av.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
