Israel kutter ned på dollarbeholdninga og kjøper yuan

0

Israels sentralbank har foretatt de største omdisponeringene av sine valutareserver på over et tiår. De vil kutte ned reservene av amerikanske dollar og euro for å gi plass til kinesiske yuan, japanske yen og kanadiske og australske dollar.

Inkludert det britiske pundet vil Bank of Israel nå ha sju valutaer i sine valutabeholdninger som i slutten av mars var verdt over 206 milliarder dollar ifølge Bloomberg. Landets valutalagre, som har passert en tredjedel av bruttonasjonalproduktet, passerte 200 milliarder dollar for første gang i 2021. Bank of Israel kaller dette en «endring av filosofi».

2022-disposisjonene reduserer amerikanske dollars andel fra 66,5 % til 61 %, og euroens andel vil reduseres fra 30,8 % til 20 %, det laveste på et tiår. På den annen side vil pundet utgjøre nesten det dobbelte av sin andel i 2021 fra 2,7 % til 5 %.

I følge bankens årsrapport vil yen utgjør 5 %, kanadiske og australske dollar på 3,5 % hver, og yuan på 2 %. Dollarens andel er fortsatt stor og yuans andel på 2% er liten i forhold. Betydninga ligger i denne «endringa i filosofi». Israel er på vei bort fra dollarhegemoniet og orienterer seg mot en multipolar verden der kinesisk valuta vil ha en stadig sterkere posisjon.

Denne nye valutakurven setter en standard som er nærmere resten av verden og gjenspeiler også endringer i Israels handel, ifølge Bloomberg. USA er fortsatt Israels største handelspartner, men samhandelen med asiatiske økonomier har nesten doblet seg fra 2016 til 2021.

Ifølge Det internasjonale pengefondet er amerikanske dollars andel av globale valutareserver på det laveste på over 25 år.

Hvem forlot G20 møtet og hvem ble igjen?

I denne sammenhengen er det også betegnende å se på det som skjedde på det siste møtet i G20. USA hadde i utgangspunktet krevd at Russland skulle utelukkes fra møtet, noe de andre medlemslandene ikke en gang gadd å forholde seg til. Så insisterte USA på å ha med seg Ukraina på møtet, enda landet ikke en gang tilhører «G40». Og så organiserte USA det de håpet skulle bli en demonstrativ walk out. Det ble en flopp. De som fulgte USA og Ukraina ut av møtet var Storbritannia og Canada.

De som fortsatte møtet som om ingenting skulle ha hendt var Argentina, Australia, Brasil, Kina, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Italia, Japan, Republikken Sør Korea, Mexico, Russland, Saudi Arabia, Sør-Afrika, Tyrkia, Den Europeiske Unionen og Spania.

Imperiet skranter. Når Anglo-Amerika ikke en gang får med seg Australia, har de falt langt. Når Israel vender seg vekk fra dem og i retning Asia, ser vi hvorfor USA er så desperate.

Forrige artikkelUSA vil holde krigen i gang lengst mulig
Neste artikkelBlindsonen og krigspropagandaen