oss 100 kroner!
Av Caitlin Johnstone.
Oversettelse: Knut Skoglund
Alle er i mot krig, inntil krigspropagandaen begynner. Ingen ser på seg selv som en kriger, men så begynner propaganda-maskinen å spinne, og før du vet ordet av det, spyr de ut slagordene som er utviklet på snedig vis, tuter og vifter med flaggene de er programmert til å vinke med, og ukritisk samtykker i hva den imperialistiske krigsmaskinen ønsker akkurat i dette øyeblikket.
Nesten alle vil fortelle deg at de elsker fred og hater krig når de blir spurt; krig er det aller verste i verden, og ingen sunn person nyter tanken på det. Men når konflikter eskalerer og det er på tide å motsette seg krig og presse på for fred, er de som tidligere hadde proklamert seg selv «antikrig» nå på den andre siden og skriker etter flere våpen som skal helles inn i en proxy-krig deres regjering bevisst provoserte.
Dette er fordi teorien om å være i mot krig er svært forskjellig fra praksis. I teorien er folk imot ideen om å sprenge andre mennesker uten god grunn. I praksis blir de alltid rammet av et intens bombardment fra media som presenterer det som ser ut som veldig gode grunner til at disse menneskene trenger å straffes / brukes sprengstoff på.
Å være virkelig i mot krig er ikke lett. Det ser ikke ut som folk kan forestille seg det, fordi tanken fort blir knust med en flom av informasjon designet for å manipulere og forvirre, mens de blir skreket til av de som allerede er et offer for hjernevaskingen. Det er ikke spesielt søtt. Det er ikke morsomt. Det er ikke den gode flowerpower-følelsen som folk intuitivt tror det er når de kjenner på den delen av seg selv som søker fred. Den overbevisningen står nemlig opp mot det mest sofistikerte propaganda-apparatet som noen gang har eksistert.
Når folk ser på seg selv som «antikrig», ser de seg vanligvis som anti- en ny Irak-krig, eller anti- en teoretisk Hitler-lignende president som starter en krig fordi han liker å drepe folk. De ser ikke for seg realiteten av hva det å være i mot krig faktisk er, i praksis.
Fordi det å selge krigen til offentligheten er en innebygd del av all krigsstrategi, vil krigen alltid se nødvendig ut fra et mainstreame- perspektivet, og det vil ikke se ut som de andre krigene, som vi nå i ettertid vet var feil. Den er alltid designet for å se tiltalende ut. Det vil alltid være grusomhetspropaganda. Det vil alltid bli prakket på deg salgsargumenter for at denne militære intervensjonen er spesiell og helt nødvendig. Dette vil være tilfelle hver eneste gang, fordi det er slik moderne kriger pakkes og presenteres.
Dette er grunnen til at du alltid vil se en rekke selvproklamerte venstreorienterte og anti-imperialister juble for det siste amerikanske krigsprosjektet. De er ideologisk imot ideen om krig, i teorien, men måten den faktisk dukker opp i praksis er alltid forskjellig fra det de forestilte seg.
Hele sivilisasjonen vår er formet av innenlands propaganda, men den eneste gangen du noen gang hører det ordet i mainstream-diskursen er når det brukes til å diskutere den relativt nesten ikke-eksisterende innflytelsen russisk propaganda har på samfunnet vårt. All mainstream alarmering om russisk propaganda gir inntrykk av at den utgjør nær 100 prosent av den totale propagandaen som vestlige forbruker, når det i virkeligheten er en liten brøkdel av en prosent av den totale propagandaen vestlige land blir utsatt for. Nesten alt annet kommer fra vestlige kilder.
Propaganda er det mest oversette og undervurderte aspektet av samfunnet vårt. Det har langt mer innflytelse over hvordan publikum tenker, handler og stemmer enn noen av våre offisielle mekanismer, men det er knapt diskutert, det blir ikke undervist i skolene, og selv de beste politiske ideologiene berører det knapt i forhold til deres andre fokusområder.
Alle påstander om russisk propaganda fra etablissementets historiefortelling er nær ved å røpe sin hemmelighet: at de vet at det er fullt mulig å manipulere måten publikum tenker, handler og stemmer ved hjelp av media. De innrømmer bare ikke at det er de som gjør dette.
Det er faktisk det rareste i verden at det har påvirket tankene våre direkte hele livet, og direkte påvirker måten hele samfunnet vårt er organisert på, men vi snakker nesten ikke om det. Det bør være sentralt i vår bevissthet.
Men selvfølgelig er det hele ideen. Propaganda virker bare på de som ikke vet at de blir utsatt. Det USA-sentraliserte imperiets evne til å skjule sin propagandamaskin er et grunnleggende element i dens strategi og flinkhet.
Å være virkelig anti krig er nødvendigvis en forpliktelse til ikke bare å finne ut hva som er sant om alle krigsfortellingene som for tiden blir spyttet ut av den imperialistiske krigsmaskinen, men også alle fortellingene du har blitt matet med om verden siden du var ung. Når man virkelig undersøker ulike aspekter ved livet, er en forpliktelse mot sannhet det som klarest åpenbarer seg, nesten som en åndelig kvalitet.
Det er viktig å forske og lære nye ting om verden, men det som er like viktig, og som ikke blir understreket nok, er praksisen med å undersøke troen du allerede har om samfunnet ditt, regjeringen din, nasjonen din og verden. Spør om de virkelig er sanne, og hvem som kan ha nytte av at du tror dem.
Ikke gjør feilen ved å anta at du vil være oppmerksom og informert nok til å oppdage alle løgnene med en gang. Du har å gjøre med den mest avanserte og kraftige propagandamaskinen som noen gang har eksistert, og du er blitt marinert i effektene av den hele livet. Det tar litt tid. Selv de mest bevisste blant oss ble indoktrinert inn i det «normale» verdensbildet til en viss grad tidligere i livet, og til denne dag har det meste av informasjonen vi får om verden noen av sine røtter i deler av propagandastrukturen.
Det kreves arbeid for å se ting tydelig nok til å danne et virkelig sannhetsbasert verdenssyn. Men med mindre du gjør dette, er det umulig å være virkelig anti krig, fordi du ikke kan motsette deg noe du ikke forstår. Å bekjempe den imperialistiske krigsmaskinen er å bekjempe det imperialistiske propaganda-apparatet. Sagt på en annen måte; Å bli bevisst den imperialistiske propagandamaskinen er å bekjempe den imperialistiske krigsmaskinen.
Originalens tittel: Everyone’s Anti-War Until The War Propaganda Starts
