Av Scott Ritter.
Scott Ritter tjenestegjorde som etterretningsoffiser i US Marine Corps under Operation Desert Storm i Irak. Fra 1991 til 1998 var han FNs våpeninspektør. Scott Ritter er en av verdens fremste militæranalytikere, og her gjør han en kort analyse av den russiske felttoget i Ukraina etter invasjonen 24. februar 2022. Dette er altså ingen politisk analyse, men en militærfaglig. Den er oversatt fra hans Twitterkonto.
1/ Big Arrow War – ei innføring. For alle de som klør seg i hodet i forvirring, eller tørker støv av stasuniformene sine for den ukrainske seiersparaden i Kiev, over nyhetene om Russlands «strategiske skifte»; de bør kanskje gjøre seg kjent med grunnleggende militære konsepter.
2/ Manøverkrigføring er et bra sted å starte. Forstå at Russland startet sin «spesielle militæroperasjon» med et alvorlig mannskapsunderskudd – 200.000 angripere til rundt 600.000 forsvarere (eller flere). Klassisk utmattelseskonflikt var aldri et alternativ. Russisk seier krevde manøver.
3/ Manøverkrig er mer psykologisk enn fysisk og fokuserer mer på det operative enn på det taktiske nivået. Manøver er relasjonell bevegelse – hvordan du distribuerer og flytter styrkene dine i forhold til motstanderen. Russernes manøvre i første fase av operasjonen støtter dette.
4/ Russerne trengte å forme slagmarka til sin fordel. For å gjøre dette, trengte de å kontrollere hvordan Ukraina brukte sine numerisk overlegne styrker, mens de distribuerte sin egen mindre kampkraft for best å oppnå dette målet.
5/ Strategisk, for å lette muligheten til å manøvrere mellom de sørlige, sentrale og nordlige frontene, trengte Russland å sikre en landbru mellom Krim og Russland. Erobringa av kystbyen Mariupol var avgjørende for denne innsatsen. Russland har fullført denne oppgaven.
6/ Mens denne komplekse operasjonen utspilte seg, trengte Russland å hindre Ukraina fra å manøvrere sine numerisk overlegne styrker på en måte som forstyrret Mariupol-operasjonen. Dette innebar bruk av flere strategiske støtteoperasjoner – finter, fikseoperasjoner og djupe angrep.
7/ Konseptet med en finte er enkelt – en militær styrke blir enten sett på som å forberede seg på å angripe et gitt sted, eller faktisk utføre et angrep, med det formål å lure en motstander til å binde ressurser som svar på de oppfattede eller faktiske handlingene.
8/ Bruken av finte spilte en stor rolle i Desert Storm, der amfibiestyrkene til US Navy truet den kuwaitiske kysten, og tvang Irak til å forsvare seg mot et angrep som aldri kom, mens 1. kavaleridivisjon faktisk angrep Wadi Al Batin for å binde Den republikanske garden.
9/ Russerne gjorde utstrakt bruk av finter i Ukraina, med amfibiske styrker utenfor Odessa som låser ukrainske styrker der, og et stort finteangrep mot Kiev som tvang Ukraina til å forsterke styrkene sine der. Ukraina var aldri i stand til å forsterke styrkene sine i øst.
10/ Fikseoperasjoner var også kritiske. Ukraina hadde samlet rundt 60.000–100.000 soldater i øst, overfor Donbass. Russland gjennomførte et bredt fikseangrep designet for å holde disse styrkene fullt engasjert og ute av stand til å manøvrere i forhold til andre russiske operasjoner.
11/ Under Desert Storm ble to marinedivisjoner beordret til å utføre lignende fikseangrep mot irakiske styrker utplassert langs Kuwaiti-Saudi-grensen, og binde et betydelig antall menn og materiell som ikke kunne brukes til å motvirke det viktigste amerikanske angrepet vestover.
12/ Det russiske fikseangrepet bandt den viktigste ukrainske konsentrasjonen av styrker i øst, og drev dem bort fra Mariupol, som ble svekket og redusert. Støtteoperasjoner ut av Krim mot Kherson utvidet den russiske landbrua. Denne fasen er nå fullført.
13/ Russland engasjerte seg også i en kampanje med strategisk djupt angrep designet for å forstyrre og ødelegge ukrainsk logistikk, kommando og kontroll, og luftmakt og langdistanseildstøtte. Ukraina går tom for drivstoff og ammunisjon, kan ikke koordinere manøvrering og har ikke noe meningsfullt flyvåpen.
14/ Russland omplasserer noen av sine fremste enheter fra der de hadde vært engasjert i finteoperasjoner i det nordlige Kiev til der de kan støtte neste fase av operasjonen, nemlig frigjøringen av Donbass og ødeleggelsen av den viktigste ukrainske styrken i øst.
15/ Dette er klassisk manøverkrigføring. Russland vil nå holde Ukraina i nord og sør mens hovedstyrkene, forsterket av de nordlige enhetene, marinesoldater, og styrker frigjort ved erobringen av Mariupol, forsøker å omslutte og ødelegge styrken på 60.000 ukrainske soldater i øst.
16/ Dette er Big Arrow War på sitt beste, noe amerikanere pleide å vite, men glemte i ørkenene og fjellene i Afghanistan og Irak. Den forklarer også hvordan 200.000 russere har klart å beseire 600.000 ukrainere. Dermed avsluttes innføringa i manøverkrigføring, russisk stil.
William Scott Ritter Jr. (født 15. juli 1961) er en tidligere Marine Corps etterretningsoffiser som tjente med FNs implementering av våpenkontrollavtaler, med general Norman Schwarzkopf i Persiabukta under Operation Desert Storm, og i Irak, som hadde tilsyn med nedrustningen. av masseødeleggelsesvåpen (WMD), som FNs våpeninspektør, fra 1991 til 1998. Han ble seinere en kritiker av USAs utenrikspolitikk i Midtøsten.