oss 100 kroner!
Det ene utelukker ikke det andre og jeg utelukker heller ikke andre norske medier som endelig har funnet en krig de misliker: Russlands krig mot Ukraina. Denne artikkelen bygger imidlertid på et refusert leserinnlegg til Aftenposten.
Er RUSSLANDs krig mot Ukraina den eneste krigen norske medier har vært mot? Nei, det stemmer ikke helt, da de var også mot 1. RUSSLANDs krigføring i Afghanistan på 1980-tallet (som skjedde etter invitasjon fra Afghanistans regjering, som trengte hjelp mot USA-støttede islamistopprørere, altså var den på sett og vis lovlig sjøl om den var dum). 2. RUSSLANDs krigføring i Tsjetsjenia på 1990 og 2000-tallet (som var en innbyrdeskrig, altså Russlands indre anliggender, sjøl om krigen sikkert var unødvendig brutal, som NATO/Norges kriger) 3. RUSSLANDs krigføring i Georgia i 2008 (som Georgia startet). 4. RUSSLANDS krigføring i Syria fra 2015 (som var og er lovlig, da Syria trengte hjelp mot USA/NATO/Norge, Israel, Saudi og andres ulovlige krigføring).
Norske medier støtter som kjent USA/NATOs kriger, fra Koreakrigen til Vietnamkrigen (i alle fall så lenge det var mulig å skjule sannheten om den) til krigene mot Jugoslavia, Irak, Libya og Syria, bortsett fra at de var ambivalente til USAs andre krig mot Irak i 2003. Slik lurer mediene mange til å tro at ‘våre’ kriger er gode, mens Russlands kriger er dårlige. Støtten skjer enten ved erklæringer på lederplass i de mediene som har ledere (altså ikke NRK og TV 2) eller ved måten de dekker krigene på.
I Norge er det helt stuereint å si at for eksempel russere er hjernevasket mens det regnes som uhørt, ja, slemt å si det samme om nordmenn. «Nå pågår en gigantisk operasjon for å hjernevaske russiske barn», lød det fra Aftenpostens Per Anders Johansen 20. mars. «Vladimir Putin ble i tidlig alder hjernevasket til å tro at ukrainsk uavhengighet var livsfarlig og jevngodt med nazisme, mener en ukrainsk historieprofessor» (TV 2, 15. mars). «Ukrainsk ekspert tror Russland har gitt opp å overbevise Vesten – og heller setter alle kluter til for å hjernevaske sine egne» (Dagbladet 3. mars). «Hjernevasking med alternativ historie» (VG 24. mars).
Jeg tviler ikke på at det foregår indoktrinering eller «hjernevask» i Russland. Men er russerne egentlig mer hjernevasket enn nordmenn og hvordan kan det eventuelt måles? Ja, jeg vet at mange, antagelig de fleste, blir fornærma, irriterte og sinte bare av at jeg stiller spørsmålet, da det bryter så til de grader med det vi blir opplært til. Eller hjernevasket til?
Det å sammenligne dette synes å være en umulig oppgave. Men man kan ane en konklusjon. For: flere undersøkelser viser at Norge er blant de landene der befolkningen har høyest tillit til medier, myndigheter og andre institusjoner, mens Russland ligger langt nede på denne ‘tillitstoppen’. Allerede under den første kalde krigen ble det sagt at russerne visste at myndighetene løy og at de derfor utviklet en spesiell evne til å lese mellom linjene når myndighetene uttalte seg. Det må vel bety at hjernevask er mindre effektiv i Russland enn i Norge? Det bør i så fall være til trøst både for Aftenposten og andre.
Høy grad av tillit til myndighetene er naturligvis en fordel på flere måter. Men man kan ikke både si at det norske folk er mer tillitsfullt enn det russiske OG at russerne lettere lar seg hjernevaske enn nordmenn. Det at nordmenn er mer tillitsfulle enn russere tyder derfor på at nordmenn er mer hjernevaska enn russere, skjønt det dreier seg naturligvis om forskjellige typer hjernevask. Og ting tyder på at politikerne i Norge er aller mest hjernevasket, da de helt enstemmig gikk inn for krigene mot Libya og Syria, to kriger i løpet av et år (2011). I folket var det tross alt en viss motstand mot disse krigene, som var basert på løgner, som andre kriger. Eller hjernevask om man vil.
Denne konklusjonen er ytterst ubehagelig og provoserende for mange, særlig i disse tider. Men finnes det argumenter mot den? Jeg har ikke funnet noen. Snarere synes det som om vi daglig får bekreftelser, i form av det underliggende kravet om at hele Norge, ja, hele verden, skal ha samme holdning til Russlands invasjon av Ukraina. De som viser det minste avvik fra dette kravet får smake pisken, iblant nærmest bokstavelig. Sjøl har jeg fått voldstrusler, blitt kalt fascist, forræder mm. Ja, til og med torturist har jeg blitt kalt. Slikt opplever som kjent også helt uskyldige russere i Norge, inkludert barn.
Jeg fordømmer også invasjonen. Men i prinsippet er det ikke verre å støtte den enn NATO/Norges kriger mot Libya og Syria, som dessuten var helt uprovoserte. Allikevel opplever vi at alt og alle som finnes av medier i Norge, av representanter for det offisielle Norge, Norges idrettslige og kulturelle foreninger mm har samme holdning. Jacobs kirke i Oslo, i nærheten av der jeg bor, markerer sin støtte til Ukraina med gul-blåe farver. Flagget norske kirker noen gang til støtte for ofre for Israel, USA og Norges kriger? Nei. Frogner bydel i Oslo har omdøpt plassen der Russlands ambassade ligger til Ukrainas plass, dette som et eksempel på hvor barnslig antatt voksne politikere kan oppføre seg.
Ensrettingen i Norge er altså nærmest helt total mens de få mediene og privatpersonene som bryter med ensrettingen blir behandlet som beskrevet ovenfor. Den eneste uenigheten synes å dreie seg om hvorvidt man skal sende våpen til Ukraina eller ikke. Skjønt den uenigheten har også lagt seg, da det på Stortinget er overveldende flertall for vold også denne gangen.
Så sterk ensretting finnes ikke i Russland, skal vi tro norske medier. For ved å lese dem får man inntrykk av at det blant russerne er langt mer motstand mot Russlands invasjon av Ukraina enn graden av nordmenns motstand mot Norges kriger mot Libya og Syria. Dette er nok et tegn på at hjernevasken er mer effektiv i Norge enn i Russland.
Av måten det reageres på overfor Russlands invasjon kan man få inntrykk av at det er første gang det er krig i verden. Det er det som kjent ikke. Tvert imot er Norges allierte, med USA i spissen, verdens mest krigerske, som oftest med Norges hjelp. Men det er første gang at Norge reagerer så massivt på en krig. I andre tilfeller, som under Israels stadige kriger, innføres det aldri sanksjoner. Og det sendes ikke våpen til palestinere, syrere og andre Israel fører krig mot. Dette skjer naturligvis heller ikke når Norge og allierte fører kriger.
Jeg viser til slutt til journalisten Andre Vltchek, som i 2014 skrev:
«Etter å ha arbeidet i omtrent 150 land, på alle kontinenter, har jeg kommet til en absolutt klar konklusjon: det finnes ingen del av verden som er så hjernevasket, så programmert, så indoktrinert som Europa og Nord-Amerika. Ingen andre folkeslag på denne planeten er så til de grader ute av takt med de globale realitetene, så naive og så villige til å følge den nærmest religiøse doktrinen om markedsfundamentalisme og den selvrettferdige troen på at de og bare de er voktere og beskyttere av demokrati, frihet og andre dyder».
