– Tyrkia fungerer som en forlengelse av Kina

0

Til tross for en katastrofal devaluering av tyrkiske lira og en inflasjon på 50% går tyrkisk industri så det griner og og eksporten har gått rett til værs.

Kilde Tradingeconomics

Hva er forklaringa på denne merkelige situasjonen?

David P Goldman i Asia Times mener at han har svaret: Crisis-hit Turkey survives as an extension of China.

En virkelig økonomisk boom midt i en finanskatastrofe er forvirrende, men det er en enkel forklaring: Tyrkisk produksjon har ikke mye med Tyrkia å gjøre. De kjøper kinesisk kapitalutstyr og halvfabrikata og selger de ferdige produktene til Europa.

Tyrkia har funnet en nisje i det raskt voksende handelsforholdet mellom Europa og Kina som produsent av stålprodukter, kjemikalier, husholdningsapparater og andre varer, og konsentrerer seg om mer arbeidsintensive og miljøproblematiske industrier.

Landets økonomiske avhengighet av Kina har økt betydelig. Dette er med på å forklare hvorfor Tyrkia unndro seg amerikanske forsøk på en diplomatisk boikott av vinter-OL i Beijing for å protestere mot Kinas behandling av sin uiguriske minoritet, sjøl om uigurene snakker en tyrkisk dialekt og har sterke kulturelle og religiøse bånd til Tyrkia.

Mao Zedong har sagt at politisk makt vokser ut av geværløpet, men for Xi Jinping er det mer sannsynlig at den vokser ut av døra til en fraktcontainer.

Et kvantesprang i kinesisk-tyrkisk handel vil sannsynligvis øke Kinas politiske innflytelse i Vest-Asia.

Tyrkia importerer for å eksportere. Importen av forbruksvarer og andre varer falt i løpet av 2021, mens importen av halvfabrikata og kapitalvarer steg, og sikret en samlet økning på 32 % i eksporten.

Det tyrkiske statistiske instituttets fordeling av handel etter land viser at brorparten av økningen i importen kom fra Russland – hovedsakelig på grunn av høyere energipriser – og Kina.

Eksportbildet er markant annerledes. Europa sto for mer enn halvparten av økningen i tyrkisk eksport i 2021.

Spenninga mellom Kina og Tyrkia blusser opp med jevne mellomrom over uigurproblemet. Religiøse konservative i Erdogans rettferdighets- og frihetsparti klager over Kinas tvungne assimilering av muslimer i den sekulære kinesiske kulturen, og den nasjonalistiske Grå Ulver-bevegelsen slår av og til i stykker vinduet til en kinesisk restaurant eller to i Istanbul.

Men president Erdogan ønsker å holde seg ved makta, og Kina kontrollerer midlene som Erdogan kan gjøre det på, nemlig tyrkisk økonomisk vekst, arbeidsplasser og aksjekurser.

Amerikanske strateger som håper at Tyrkia skal være en motvekt til økende kinesisk og russisk innflytelse i Vest-Asia, kan bare drømme. Uten Kina ville Tyrkias økonomi vært et kaos i venezuelansk stil, og det gir Kina et enormt drag i Ankara.

Kommentar

En gang i tida da The Economist fortsatt var leseverdig til tross for sin britiske overklassementalitet, hadde de en kommentar til hvorfor visse politiske endringer hadde skjedd, og skrev: «Det var ikke det at følelsene hadde forandret seg så mye – tallene bare vokste.»

Og som vi ser i forholdet mellom Kina og Tyrkia; tallene har bare vokst noe så vanvittig. Og det har konsekvenser.

Vestens politiske ledere tror sannsynligvis på sin egen propaganda, og de har ikke tatt inn over seg alt det både deres egen og all annen statistikk kunne ha vist dem: Det angloamerikanske imperiet har hatt sin tid. G7 er ikke lenger viktig. EU blir ingen ny supermakt og USA er på vei ned i en tredjeverden-tilstand.

I Asia, Afrika og Latin-Amerika ser både folk og ledere hvor dynamikken og veksten er. De ser at Kina tar over som den dominerende økonomiske makta i verden og de ser at Russland, Kina og deres allianser i Sentral-Asia og på størstedelen av den Eurasiske kontinentet representerer muligheter som det krigsfokuserte Vesten ikke er i nærheten av. Og det kommer til å bestemme deres adferd.

Eller som man sier her i Italia: Chi paga la pasta decide il menu!

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.