oss 100 kroner!
Russlands president Vladimir Putin holdt 21. februar 2022 en tale der han gjorde det klart at Russland anerkjenner de sjøloppnevnte folkerepublikkene Donetsk og Lugansk. Dette kommer etter at den russiske Dumaen med 351 mot 16 stemmer, og 1 avholdende, vedtok en oppfordring til Russlands president om å anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk.
Putin i desember 2021: – Dere må gi oss garantier, og det straks!
Beslutningen om å anerkjenne utbryterrepublikkene har vært forberedt i lang tid, men det var ikke uunngåelig. 23. desember 2021 rettet Putin en sterk appell til USA og NATO om å gi Russland sikkerhetsgarantier.
Dette var ikke et forhandlingsutspill. Det var et ultimatum. Russland ville ha sikkerhetsgarantier fra USA og NATO. I motsatt fall gjorde han det klart at Russland ikke ville se seg bundet av avtaler med Vesten, siden Vesten ikke respekterer avtaler de sjøl inngår.
USA og NATO har vist at de ikke vil gi Russland noen slike garantier.
Vestens løftebrudd overfor Russland
Putin og Lavrov har understreket gang på gang at Vesten ga løfter om ikke å utvide NATO østover i forbindelse med at Sovjetunionen trakk sine styrker ut av DDR.
«Dere lovte oss på 1990-tallet at (NATO) ikke ville bevege seg en tomme mot øst,» sa Putin seint i forrige måned.
USAs talspersoner har avvist at det ble gitt slike løfter, men de blir motsagt av det autoritative tyske magasinet Der Spiegel. Magasinet skriver:
Men det er ikke alt. I slutten av januar skrev Russlands utenriksminister Sergej Lavrov et åpent brev til sine vestlige kolleger der han siterte ytterligere forståelser. Spesielt fokuserte han på Charteret for europeisk sikkerhet, forankret i avtaler som ble oppnådd i 1990. Øst og Vest hadde på den tiden vært enige om at ethvert land har rett til fritt å velge den alliansen de ønsker å være en del av, samtidig som han understreket «sikkerhetens udelelighet.» Senere ble det «hver stats forpliktelse til ikke å styrke sin sikkerhet på bekostning av andre staters sikkerhet», som Lavrov eksplisitt nevner i sitt brev.
Spiegel: Ikke mangel på dokumentasjon på at løfter ble gitt
Der Spiegel skriver videre:
Det mangler ikke på beretninger fra en rekke vitner til de forskjellige diskusjonene mellom Vesten og Moskva etter Berlinmurens fall. I 1990 møttes en veritabel hær av politikere og høytstående embetsmenn fra Moskva, Washington, Paris, London, Bonn og Øst-Berlin for diskusjoner om tysk gjenforening, om nedrustning av både NATO og Warszawapakten, og om et nytt charter for konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa (CSSE) – som ble Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 1995.
Heldigvis er det nok av dokumenter tilgjengelig fra de forskjellige landene som deltok i samtalene, inkludert notater fra samtaler, forhandlingsutskrifter og rapporter. I følge disse dokumentene signaliserte USA, Storbritannia og Tyskland til Kreml at et NATO-medlemskap i land som Polen, Ungarn og Tsjekkia ikke var på tale. I mars 1991 lovet den britiske statsministeren John Major under et besøk i Moskva at «ingenting slikt vil skje». Jeltsin uttrykte betydelig misnøye da skrittet til slutt ble tatt. Han ga sin godkjenning for NATOs utvidelse østover i 1997, men klaget over at han bare gjorde det fordi Vesten hadde tvunget ham til det.
«Newly Declassified Documents: Gorbachev Told NATO Wouldn’t Move Past East German Border»
I 2017 ble 30 dokumenter fra denne perioden deklassifisert, og de viser helt klart at Gorbatsjov mottok løfter fra alle de daværende sentrale vestlige lederne om at det ikke var snakk om at NATO ville bevege seg østover.
En samling av dokumentene finnes her:
Declassified documents show security assurances against NATO expansion to Soviet leaders from Baker, Bush, Genscher, Kohl, Gates, Mitterrand, Thatcher, Hurd, Major, and Woerner.
I et av dokumentene heter det:
«Vi gjorde det klart for Sovjetunionen – i 2+4-samtalene, så vel som i andre forhandlinger – at vi ikke har til hensikt å dra nytte av tilbaketrekningen av sovjetiske tropper fra Øst-Europa,» i et sitat fra USAs assisterende utenriksminister, Raymond Seitz. «NATO bør ikke utvide mot øst, verken offisielt eller uoffisielt,» la han til. En britisk tjenestemann omtalte eksistensen av en «generell avtale» som holdt NATO-medlemskap for østeuropeiske land som «uakseptabel».
Der Spiegel noterer seg også et initiativ fra januar 1990 fra den tyske utenriksministeren Hans-Dietrich Genscher, som sa i en tale 31. januar 1990 at NATO burde avgi en uttalelse som sa: «Uansett hva som skjer med Warszawapakten, vil det ikke bli noen utvidelse av NATO. territorium mot øst og nærmere grensene til Sovjetunionen.»
Så når Jens Stoltenberg sier at det aldri har vært gitt noen slike løfter, så er det ganske enkelt ikke sant!
Eksistensiell trussel mot Russland
Dette danner bakgrunnen for Vladimir Putins anerkjennelse av Donbass-republikkene. Han mener at Russland står overfor en eksistensiell trussel der USA beveger stadig tyngre våpen og stadig flere militærbaser nærmere og nærmere Russlands grense, og der ingen løfter og avtaler blir respektert.
Heller ikke Minsk-avtalen blir overholdt av Ukraina og USA. Russland har hele tida forholdt seg til Minsk-avtalen og den såkalte Normandie-prosessen, der Ukraina skulle sikre autonomi for Donbass. Fra Kievs side har denne avtalen aldri blitt gjennomført, og når ukrainske styrker i de siste ukene har trappet opp de militære angrepene på Donbass, var det tydelig at det Kiev søker en militær løsning.
Joe Biden og Boris Johnson har snakket om at et russisk angrep på Ukraina var nært forestående, ja det skulle skje 16. februar klokka 03.00. Men det virkelige angrepet er Ukrainas angrep på Donbass.
Les: Det hvite hus og vestlige medier sa at Russland skulle invadere Ukraina 16. februar
Putin har mistet alle illusjoner han måtte ha hatt om det han kaller sine «partnere» i vest. Han har innsett at de ikke vil gi seg før Russland er knust.
Anerkjennelsen av folkerepublikkene og etablering av russiske «fredsbevarende styrker» i Donbass vil av Vesten bli framstilt som aggresjon og som brudd på folkeretten. Fra russisk side blir det sett på som et defensivt tiltak og som et trekk for å avverge folkemord. Man kan si at Russland har lansert sin egen versjon av «responsibility to protect» (R2P), som jo Vesten har brukt mange ganger for å begrunne sine brudd på folkeretten.
Russlands godkjenning av Donbass-republikkene svekker folkeretten, men undergravinga av folkereten startet for alvor med oppløsninga av Jugoslavia, som Vesten sto bak, og ikke minst anerkjennelsen av Kosovo, som ikke hadde noe folkerettslig grunnlag.
Eller vi kan nevne krigene mot Irak, Libya og Syria, Vestens respekt for folkeretten er en illusjon. Og det har Russland nå innsett og trukket konsekvensene av.
Og det vil ikke slutte med dette. Russland står i en god geostrategisk posisjon og frykter ikke de mest «ødeleggende sanksjoner» fra Vesten. De er allerede innkalkulert.
Tyskland og EU står derimot i en ekstremt dårlig geostrategisk posisjon. Mye av USAs aggresjonspolitikk mot Russland er satt i verk for å holde Tyskland og EU nede og under kontroll. Washington vil heller at tyskerne fryser i hjel enn at de skal få russisk gass. Det rammer ikke Russland, for de kan nå selge all den gassen de måtte ønske til Kina. Men det rammer Tyskland ekstremt hardt.
Reduserer faren for storkrig på kort sikt
Ved å anerkjenne Donbass-republikkene og gå militært inn med egne styrker gjør Russland det praktisk talt umulig for Kiev å lansere den planlagte storoffensiven mot utbryterne. En slik offensiv ville nå møte Russlands militærapparat, og det har Kiev ingenting å stille opp mot.
Slik sett reduserer tiltaket faren for storkrig på kort sikt. Hva som skjer på lengre sikt, er avhengig av hva USA og deres vasaller gjør.
Noen utenlandske kommentarer til Putins beslutning:
