«Det hviler et Rapallo over Europa»

0
Representanter for Tyskland og Sovjetunionen møttes i den italienske byen Rapallo for å undertegne en freds- og samarbeidsavtale.

I hundre år har USA og Storbritannia prøvd å hindre et forlik mellom Berlin og Moskva. Vil de nå endelig mislykkes?

Thorolf Rafto sa en gang at «det hviler et Rapallo over Europa». Det viste til Rapallo-avtalen mellom Tyskland og det sosialistiske Russland i 1922 og henspiller på Tysklands behov for en normalisering av forholetd til Russland. Tyskland kan ikke både ha en økende konflikt med USA og samtidig opprettholde konflikten med Russland, eller for den del Kina.

16. april 1922 undertegnet utenriksministrene for Sovjetunionen og Tyskland en avtale om vennskapelige diplomatiske forbindelser. Det skjedde i den lille italienske byen Rapallo. I avtalen ga de to landa avkall på alle økonomiske og territorielle krav mot hverandre og la opp til et fredelig økonomisk samarbeid. Formelt lå det ingen militære elementer i avtalen, men i ettertid vet man at det også ble ført hemmelige forhandlinger om militære spørsmål i forbindelse med avtalen.

Er det noe vestmaktene har fryktet i hundre år, så er det en gjenoppliving av «ånden fra Rapallo».

Det er gode grunner til å se USAs sanksjonspolitikk (les Nord Stream 2) og krigstrusler overfor Russland som tiltak som er mer rettet mot Tyskland enn mot Russland.

Tyskland er en seriøs industriell konkurrent til USA og en akse Berlin-Moskva ville være en dødelig trussel mot USAs globale hegemoni.

I forspillet til annen verdenskrig gjorde vestmaktene, og særlig Storbritannia og Frankrike, sitt ytterste for å få Hitler-Tyskland til å angripe Sovjetunionen, noe som endte opp med at Sovjetunionen undertegnet den såkalte Molotov-Ribbentrop-avtalen for å prøve å unngå dette. Dette mellomspillet ble avsluttet da Tyskland innledet sin «Operasjon Barbarossa» 22. juni 1941, altså det totale angrepet på Sovjetunionen.

I dag ser vi en slags parallell til dette i form av at USA og Storbritannia prøver å skape en krig mellom det nazi-infiserte Ukraina og Russland, men nå er Paris mekler til fordel for Moskva.

En fredelig løsning mellom Russland og EU ville være katastrofal for USAs imperialisme. Da ville det eurasiske kontinentet «fra Lisboa til Vladivostok» være tapt for USA.

En samarbeidsavtale mellom Russland og EU i den vestlige enden og den svært omfattende politiske, økonomiske og militære alliansen mellom Russland og Kina i den andre, er Washingtons verste mareritt.

Og sjelden har det vært så nær ved å skje som akkurat nå.

Det er betegnende at det er Frankrikes president Emmanuel Macron som har beredt grunnen for et toppmøte mellom Joe Biden og Vladimir Putin. Og det er også betegnende at mens Det hvite hus «fastsatte datoen» for Russlands angrep på Ukraina, dro Tysklands forbundskansler Olaf Scholz til Moskva for å forhandle fred med Putin.

USAs forsøk på å stanse igangsettinga av Nord Stream 2 er et angrep, ikke først og fremst på Russland, for Russland kan fint klare seg uten. Landet kan eksportere så mye gass de orker til Kina. Men for Tyskland er det livstruende. Tyskland har svært dårlig energiforsyning, og det er blitt enda verre med den sjølskadende grønne skiftet deres.

Skulle Putin lykkes med å få en forhandlingsløsning med EU, vil det være en gigantisk seier for Putin og et tilsvarende gigantisk nederlag for USA.

USA vil heller ha en storkrig i Europa enn å risikere et nytt Rapallo.

Men kanskje mislykkes de denne gangen?

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelKan folkerepublikkene Donetsk og Lugansk tvinge Putin til å gå inn i krigen?
Neste artikkelRussland anerkjenner Donbass-republikkene og sender inn militære styrker
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).