Etter fiaskoen i Mali fortsetter Norge å dilte etter USA i Elfenbenskysten

0
Brigadehovedkvarter til AFRICOM. Foto: US AFRICOM

Frankrike og deres allierte, inkludert Norge, ble sparket ut av Mali av militærjuntaen der. Men de gir seg ikke når det gjelder krig i Afrika. Mer enn 400 tjenestemedlemmer fra mer enn 10 afrikanske partnere og allierte nasjoner deltar i Flintlock 2022 i Elfenbenskysten som begynte 15. februar og skal vare til 28. februar 2022. Se melding fra US AFRICOM.

Flintlock er U.S.A. Africa Commands fremste og største årlige spesialoperasjonsøvelse. De skriver i sin pressemelding:

«I år blir Flintlock vert av Elfenbenskysten. Øvelsen er utformet for å styrke evnen til sentrale partnernasjoner i regionen til å motvirke voldelige ekstremistiske organisasjoner, samarbeide på tvers av landegrenser og sørge for sikkerhet for deres folk. Viljen til Elfenbenskysten til å være vertskap for årets øvelse gjenspeiler afrikanske partneres dedikasjon til å møte regionale utfordringer. I tillegg styrker øvelsen partnerskap mellom afrikanske, amerikanske og internasjonale militære og rettshåndhevelsesorganisasjoner, og øker interoperabiliteten under kriser og operasjoner for å øke sikkerheten og stabiliteten.

Deltakende afrikanske nasjoner inkluderer Kamerun, Elfenbenskysten, Ghana og Niger. Internasjonale deltakere inkluderer Canada, Frankrike, Nederland, Norge, Storbritannia og USA.»

De hevder at målet deres er å «motvirke ondartet aktivitet og voldelig ekstremisme i hele Sahel.«

Det pussige er at jo mer de «motvirker» «ondartet aktivitet og voldelig ekstremisme«, jo mer blir det av den. Myndighetene i Mali mener at det er en sammenheng.

Malis statsminister anklager Frankrike for å trene terrorister

Frankrike står bak forberedelsene til terrorgrupper som opererer i Mali , Bamako har bevis for det, sa statsminister for overgangsregjeringa i Mali Shogel Kokalla Maiga i et intervju med RIA Novosti.

«De terroristene som er til stede i Mali kom fra Libya. Og hvem ødela staten Libya ? Det samme Frankrike med allierte. Da den maliske staten samarbeidet med Frankrike om intervensjonen i Mali for å bekjempe terrorisme, ba vi om hjelp med etterretning og luftstøtte. Ingen snakket om å sende militære på bakken. Frankrike respekterte denne traktaten i Kona, Gao, Timbuktu. Da de nærmet seg Kidal, forbød de det maliske militæret å gå inn der,» sa han.

Ifølge statsministeren opprettet franske tropper en enklave i Kidal og overleverte den til en bevegelse dannet av representanter for Ansar al-Din, som samarbeider med Al-Qaida og er anerkjent som en internasjonal terrororganisasjon.

«Mali har ikke tilgang til Kidal, det er en enklave kontrollert av Frankrike. De har væpnede grupper trent av franske offiserer. Og vi har bevis på dette. Vi har uttrykket at hvis du leter etter en nål på rommet ditt, men hvis den som er er med på letinga etter denne nåla står på den, da vil du aldri finne den. Og dette er en situasjon som vi for tida har i Mali og som vi ikke forstår og ikke vil tåle,» understreket han.

Etter massive protester i Mali trekker Frankrike og de allierte ut styrkene sine

Frankrike kunngjorde 16. februar 2022 tilbaketrekking av sine militære styrker fra Mali. Operasjon Barkhane, som operasjonen kalles, avsluttes etter ni år. Den har vært begrunnet med kamp mot jihadister i regionen. Etter ønske fra maliske myndigheter startet Frankrike en intervensjon i januar 2013 for å fjerne islamister som hadde overtatt store deler av den nordlige delen av landet.

Halvparten av de 4500 franske soldatene som for tida er utplassert for operasjon Barkhane, er stasjonert i Mali, men vil snart forlate landet etter å ha blitt presset fra Malis nye militærledere, som tok makta i et kupp i 2020.

Se en artikkelsamling i France 24.

Etter den suksessen Norge har hatt som haleheng til USA i Afghanistan, er det jo ikke rart vi følger begeistret opp i Elfenbenskysten når USA trenger enda en allianse av «de villige». Og det spiller ingen rolle om statsministeren heter Solberg eller Støre, tamme kaniner er de uansett.

Forrige artikkelData om vaksinene forsvinner
Neste artikkelPostmoderne fisk svømmer i et narrativt hav
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).