oss 100 kroner!
For den som vil ha krig er det nødvendig å forstå minst mulig av fienden. For den som vi ha fred handler det om å prøve å forstå. Dette skriver Aslak Sira Myhre i en kommentar i Dagsavisen under tittelen: En del elementære logiske emner.
Myhre innleder slik:
«En krise skapt av Russland alene», sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg etter at Russland sendte militære styrker inn i de to «russiske» utbryterrepublikkene i Ukraina denne uka. «NATOkommer stadig nærmere Russland med sine angrepsraketter» sa Vladimir Putin etter et møte med den ungarske presidenten for tre uker siden. Begge snakker de som ledere i krig, og begge legger dermed grunnlaget for en lang krig.
Myhre vender tilbake til filosofen Arne Næss og hans bok «En del elementære logiske emner». Myhre innrømmer at han ikke helt så betydninga av denne boka da han fikk den presentert under studiet. Vi kan føye til at Bernt Hagtvet har kalt den Landets viktigste bok i etterkrigstiden. Og lik Peer Gynt under sitt besøk i Kairo, innrømmer Myhre at han senere hen er kommet til andre resultater:
«Når Europa nå kan være på vei inn i en svært alvorlig militær konflikt, og Norge risikerer å komme direkte eller indirekte i krig med et av våre naboland, mener jeg definitivt at det Arne Næss skreiv om samtalen er ekstremt relevant. Særlig det han sier om at parter som er uenige alltid skal gjengi sin meningsmotstander på en måte han eller hun kan kjenne seg igjen i. I dagens situasjon handler det aller mest om å forstå hvordan virkeligheten ser ut for motparten.»
De to partenes posisjoner
For det første skriver Myhre:
«For eksempel er det ingen tvil om at Ukraina er angrepet av Russland og at Putin ikke anerkjenner Ukrainas rett til sjølstyre innafor dagens grenser. Og det bryter åpenbart med viktige prinsipper i folkeretten. Det er heller ingen tvil om at Putin har brukt samme strategi flere ganger for å bryte opp tidligere Sovjetrepublikker. Det er heller ingen tvil om at det er russiske styrker som nå går inn i Ukraina, ikke NATOs som går inn i Russland.»
For det andre skriver han:
«Men samtidig er det heller ingen tvil om at NATO i tida etter 1991 har innlemma 13 tidligere land fra Østblokka, og at Ukraina og Georgia er i en prosess for en gang å kunne bli medlemmer. Det er et faktum at det er NATO som omringer Russland militært, ikke omvendt. Det er også sant at USA aldri ville godtatt at Mexico eller Canada gikk inn i en russisk militærallianse. Videre stemmer det også at USA og NATO har ett svært lemfeldig forhold til folkeretten. Det er grovt sett kun nasjoner som støtter Vesten som har rett til å bryte ut og har rett på sjølstyre.»
Arne Næss’ normer for saklig diskusjon
For å utfylle Aslak Sira Myhre vil vi repetere de prinsippene for saklig diskusjon som Arne Næss utviklet, og som alle norske studenter i prinsippet skal ha satt seg inn i:
- Unngå tendensiøst utenomsnakk
Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument. - Unngå tendensiøse gjengivelser
Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål. - Unngå tendensiøs flertydighet
Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken. - Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
Dette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for. - Unngå tendensiøse originalfremstillinger
Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon. - Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg
Eksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.
Vi kan bare slutte oss til Aslak Sira Myhres håp om at det er mulig å holde seg til disse prinsippene i den vanskelige tida vi har foran oss. Men direkte optimistiske er vi ikke.
