Sterke protester i Mali mot Frankrikes rolle i landet

0
Skjermdump av video fra AfricaNews.

Det har vært mange store demonstrasjoner i den tidligere franske kolonien Mali etter at Economic Community of West Africa States (ECOWAS) vedtok sanksjoner mot landet for å ramme militærjuntaen.

I hovedstaden Bamako, i Timbuktu og andre byer tok folkemassene til gatene sist helg, skriver France24. Demonstrasjonene kom delvis på oppfordring fra juntaen, men det er liten tvil om at raseriet i Mali er ekte og at det går djupt i befolkninga.

Les: Mali leaders join thousands at anti-sanctions rally

Overgangsregjeringa i Bamako har sagt at den ønsker å revurdere forsvarsavtalen med Frankrike fra 2013.

I et intervju med France24 søndag sa Malis utenriksminister Abdoulaye Diop at Bamako offisielt har bedt Frankrike om en gjennomgang av den bilaterale forsvarspakten. Forespørselen, som inkluderte foreslåtte endringer, ble gjort i slutten av desember, la Diop til.

Frankrike har ennå ikke offisielt reagert på forespørselen, selv om franske diplomatiske kilder har fortalt journalister at Paris «undersøker» den.

Den maliske forsvarsministerens offentlige kunngjøring av gjennomgangsforespørselen betyr at innsatsen øker og «situasjonen er mye vanskeligere, og blir mer og mer komplisert med Frankrike», forklarte Wassim Nasr, France24s antiterrorekspert.

Forholdet mellom Frankrike og Mali har stupt siden den vestafrikanske regionale blokken ECOWAS (Economic Community of West African States) 9. januar kunngjorde tøffe sanksjoner mot Mali på grunn av juntaens forsinkede plan for nyvalg. Juntaen, som tok makten i august 2020, er under regionalt press for å føre landet tilbake til sivilt styre.

Sanksjonene, som er støttet av Frankrike og EU, har effektivt stengt innlandsnasjonens land- og luftgrenser, med FN og Air France som kunngjorde en midlertidig stans av flyvninger til Mali.

Forsvarsavtalen mellom Frankrike og Mali ble undertegnet i mars 2013 etter lanseringa av den franske militæroperasjonen i Mali 11. januar 2013. For nesten et tiår siden, da Nord-Mali falt til lokale opprørs- og jihadistgrupper, ba maliske myndigheter offisielt om en fransk militær intervensjon da opprørere rykket frem mot hovedstaden Bamako.

Frankrike etterkom dette ønsket og satte ut rundt 4000 soldater under Operasjon Serval.

Et år senere ble det militære oppdraget utvidet til å dekke anti-opprørsoperasjoner i Mali og den breiere Sahel-regionen under Operasjon Barkhane.

Malis statsminister anklager Frankrike for å trene terrorister

Frankrike står bak forberedelsene til terrorgrupper som opererer i Mali , Bamako har bevis for det, sa statsminister for overgangsregjeringa i Mali Shogel Kokalla Maiga i et intervju med RIA Novosti.

«De terroristene som er til stede i Mali kom fra Libya. Og hvem ødela staten Libya ? Det samme Frankrike med allierte. Da den maliske staten samarbeidet med Frankrike om intervensjonen i Mali for å bekjempe terrorisme, ba vi om hjelp med etterretning og luftstøtte. Ingen snakket om å sende militære på bakken. Frankrike respekterte denne traktaten i Kona, Gao, Timbuktu. Da de nærmet seg Kidal, forbød de det maliske militæret å gå inn der, sa han.

Ifølge statsministeren opprettet franske tropper en enklave i Kidal og overleverte den til en bevegelse dannet av representanter for Ansar al-Din, som samarbeider med Al-Qaida og er anerkjent som en internasjonal terrororganisasjon.

«Mali har ikke tilgang til Kidal, det er en enklave kontrollert av Frankrike. De har væpnede grupper trent av franske offiserer. Og vi har bevis på dette. Vi har uttrykket at hvis du leter etter en nål på rommet ditt, men hvis den som er er med på letinga etter denne nåla står på den, da vil du aldri finne den. Og dette er en situasjon som vi for tida har i Mali og som vi ikke forstår og ikke vil tåle,» understreket han.

Macron avviste i forrige uke anklagen og satte spørsmålstegn ved legitimiteten til de maliske myndighetene som overvåker overgangen til valg etter to kupp på litt over et år. Macron kalte uttalelsene fra Malis fungerende statsminister for «skammelige».

Russland har begynt å gi Mali militær bistand, noe som irriterer det franske utenriksdepartementet over deres tålegrense.

Det franske utenriksdepartementet skriver på sine nettsider:

«Vi beklager dypt at de maliske overgangsmyndighetene valgte å bruke knappe offentlige midler til å betale utenlandske leiesoldater i stedet for å støtte de maliske væpnede styrker og offentlige tjenester til fordel for det maliske folket. Vi er klar over involveringen av den russiske føderasjonens regjering i å gi materiell støtte til utplasseringen av Wagner-gruppa i Mali og oppfordrer Russland til å gå tilbake til en ansvarlig og konstruktiv oppførsel i regionen.»

Ansvarlig og konstruktiv, som Frankrike da, antakelig?

Norge deltar fortsatt med soldater i Mali, angivelig for å «bekjempe terroren».

På steigan.no – les mer om Mali.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.