Hurtigtesting for SARS-CoV-2-virus gir falsk trygghet

0

Bruk av antigenhurtigtester for påvisning av SARS-CoV-2-virus kan gi falsk trygghet og økt smittespredning.

Dette skriver professor Elling Ulvestad, som er avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis Øyvind Kommedal, som er seksjonsoverlege ved Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Artikkelen deres er publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

De to medisinske fagfolkene skriver:

I desember 2021 holdt Norge på å gå tom for antigenhurtigtester for SARS-CoV-2-virus, til tross for at norske helsemyndigheter hadde kjøpt inn mer enn ti millioner enheter. Ettersom bruk av hurtigtester kanskje kan avlaste behovet for mer inngripende smittevernsregimer, ble det raskt inngått kjøpsavtaler om 15 millioner hurtigtester og ytterligere 50 millioner tester med leveranse tidlig i 2022 (1). Testene er angitt å koste 30 kroner per stykk (2), og så langt er 2,25 milliarder kroner båndlagt til selvtester i statlig regi. I januar 2022 ble ytterligere 5 milliarder kroner foreslått avsatt for innkjøp av selvtester. I tillegg kommer flere millioner selvtester solgt gjennom kommersielle kanaler.

Testing ved hjelp av antigenhurtigtester anbefales for alle som mistenker at de har vært utsatt for smitte, og til screening av skoleelever og studenter for å kunne holde skoler og universiteter åpne (3). Anbefalingen har en viss testteoretisk støtte: Epidemiologiske modeller tilsier at hurtigtester kan være effektive til å luke ut smittede i situasjoner med lav sykdomsprevalens (4). Vurderingen tar imidlertid ikke tilstrekkelig høyde for konsekvensene av et falskt negativt prøvesvar. Etter hvert som smitten øker, er det åpenbart at tester med lav sensitivitet vil «frikjenne» så mange smitteførende personer at virusspredningen uansett blir omfattende (5).

Antigenhurtigtestene har en sensitivitet på 79 % hos symptomatiske og 55 % hos asymptomatiske personer dersom testene utføres av trent helsepersonell (6).

NB: For ordens skyld «asymptomatisk» betyr en person som ikke har symptomer, det vi tidligere kalte friske mennesker.

Kommentar: Fem milliarder rett ut av vinduet

Regjeringa har lagt fram ei pakke på 9,5 milliarder kroner for angivelig å motvirke koronasmitte. I den pakka inngår 5 milliarder til anskaffelse av tester. Alt tyder på at dette er å kaste penger rett ut av vinduet.

Tre medisinske spesialister har analysert effekten av massetesting og har kommet til at den ikke har noen hensikt. Lege og professor Mette Kalager, lege og førsteamanuensis Magnus Løberg og lege og professor Michael Bretthauer skriver i Bergens Tidende: Dropp massetestingen – gi elevene mat i stedet!

Nasjonale myndigheter har anbefalt at barn og unge tester seg før skolestart for å forhindre smitte på skolene. Det kan vitne om handlekraft og et tegn på at vi er ansvarlige og tar smitte på alvor. Men hvor god er egentlig massetesting for covid-19 med hurtigtester?

I artikkelen viser de til at Vestland fylke i fjor vår gjennomførte et pilotprosjekt med massetesting i videregående skole.

På bakgrunn av en analyse av dette prosjektet skriver de tre:

«Vi mener det er rimelig å spørre seg om dette var et vellykket prosjekt og om 7,2 millioner kroner kunne vært brukt på annen måte.»

For én million kroner kan vi finansiere ti pasienter med samme gjennomsnittlige liggetid og fordeling mellom sengepost og intensivavdeling som vi har sett ved covid, der om lag en av fem pasienter blir lagt inn på intensiv.

For 7,2 millioner kroner kan vi behandle om lag 74 covid-pasienter på sykehus. Kostnaden ved å forhindre smitte hos en ungdom var altså dobbelt så stor som kostnaden ved å behandle en covid-pasient på sykehus. For hvert unngåtte smittetilfelle, kan vi behandle to covid-pasienter på sykehus.

Tallene fra de tre medisinske fagfolkene viser at en gjennomsnittlig covidpasient på sjukehus koster 100.000 kroner. Hvor mange covidpasienter kunne man ha behandlet for de fem milliardene som regjeringa vil bruke på tester? Fem milliarder delt på 100.000 er 50.000. 15. januar var det 228 innlagte på norske sjukehus i tilknytning til covid-19. Sjøl bare én av de fem milliardene ville ha løst alle tenkelige kapasitetsproblemer på sjukehusene sjøl om tallet på sjuke skulle bli langt høyere enn i dag.

Det eneste man oppnår med massetesting er å få opp tallet på «tilfeller». Og det er det som er formålet!

Men det er jo gode dager for aksjonærer og ledere i selskapene som produserer disse ubrukelige og unødvendige testene. De kan le hele veien til banken.

Forrige artikkelMarkering – politisk kontroll over strømprisene
Neste artikkelSterke protester i Mali mot Frankrikes rolle i landet