oss 100 kroner!
Av Trond Andresen.
Ser i siste Morgenbladet en hyllest til den svenske forfatter Kerstin Ekman som har skrevet roman hvor et sentralt tema er «hatet mot ulven». Morgenbladet nevner i farten også «fremmedfrykten». Så vi er i gang igjen.
Når det gjelder «ulvehat» så tror jeg motviljen kan deles i to kategorier: den ene er hos befolkning i grisgrendte strøk (et mindretall av «haterne») som har ulven på dørstokken og som får sine sauer og lam drept av ulv. Men flertallets ulve-motvilje er jevnt spredt ut over landet, og man finner den også blant mange i byene. En slik todeling gjelder nok også «fremmedhatet».
Jeg vil framsette følgende hypotese:
Utbredt motvilje (unnskyld: «hat») mot ulv og fjernkulturell innvandring er der, men er ikke primært drevet av at folk ikke vil ha ulv eller innvandrere. «Hatet» skyldes den belærende og nedlatende skravle- og meningsmiddelklassen som breier seg i mediene. Deres forakt for folk der nede er så tydelig at den resulterer i forbannelse og motvilje, og da mot den samme nedlatende skravle- og meningsmiddelklasse.
Mange vanlige folk kan ikke fordra dem, med god grunn. Der er den vesentlige årsaken til «hatet». Ikke ulven eller innvandrerne.
Når skal det gå opp for den sjøltilfredse skravle- og meningsmiddelklassen at de er mer mislikt enn ulv og innvandrere?
