oss 100 kroner!
Mentale omkostninger ved tiltakene
Av Tom Rysstad.
Hver gang jeg nå beveger meg ute blant folk møter jeg en mur av masker. Over maskene ser jeg et par øyne som utstråler usikkerhet, frykt og mistenksomhet. Vi er som magneter med lik polaritet som beveger oss rundt hverandre med god avstand.
I Norge er det over 300.000 mennesker som er diagnostisert med en psykisk lidelse og det er beregnet at 50 % av oss en eller annen gang i livet vil bli utsatt for psykisk sykdom. Dette har enorme samfunnsøkonomiske konsekvenser (beregnet til 70-100 milliarder kroner årlig) i tillegg til de menneskelige kostnadene dette har for den enkelte og de pårørende.
I april 2020 fortalte Helsemyndighetene oss at det ikke var noen forskning som viste at munnbind var en effektiv måte å hindre smittespredning. Siden har det kommet lite ny forskning som tilsier det motsatte. Det virker logisk at hvis vi går med munnbind så sprer vi mindre smitte, men i praksis så har det altså ikke så stor betydning bl.a. på grunn av at vi ikke bruker de korrekt, gjenbruker, osv.
Da står vi igjen med at hovedgrunnen til oppfordringen om bruk av munnbind primært har en symbolsk effekt. Og den effekten er stor! Hver gang vi tar på oss eller ser et munnbind blir vi minnet på hvor farlig verden er og at sykdom og død lurer rett rundt hjørnet (eller bak hver maske). Det gjør noe med folk, alle folk, ikke bare den halvparten av oss som er disponert for psykisk sykdom. Det gir traumer og retraumatiserer oss hele tiden. Jeg er heldig og tilhører den 50 prosenten som (foreløpig) ikke er blant de rammede, MEN jeg kjenner et sug i magen og at frykten er på besøk hver gang jeg ser en maske komme mot meg. Den frykten som spres er skadelig. Det viktigste virkemiddelet for å håndterere pandemien er frykt. Gjennom massemedienes bombardement av ensrettede klikkvennlige overskrifter har vi i snart 2 år blitt fylt av frykt og utrygghet. Frykten setter seg. Og det er en veldig effektiv strategi- frykten er kraftfull- den gjør at vi handler ute av takt med vår egen intuisjon og overbevisning. Den kommer tilbake hver gang vi blir minnet om faren.
Dette har enorme konsekvenser i et folkehelseperspektiv, mye større enn de vi jobber så hardt for å unngå nå (akutt overbelastning av helsevesenet). Om det er en bevisst fryktstrategi fra helsemyndighetenes side vet jeg ikke. Men jeg er sikker på at de gode intensjonene til Camilla, Line, Preben og de andre helsemyndighetene dessverre ikke tar hensyn til de langsiktige konsekvensene av å bygge opp en slik fryktkultur.
Kjære alle samvittighetsfulle helsemyndigheter, vær så snill å stoppe opp i noen minutter, tenk nøye gjennom hvilke konsekvenser fryktregimet skaper og tenk over hva slags samfunn vi egentlig vil ha. Ønsker vi åpenhet, tillit, omsorg, nærhet og varme eller ønsker vi kontroll, frykt, ufrihet, distanse og kulde?
Tom Rysstad
Siviløkonom, Coach/terapeut og humanist
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
