Av Jon Nordmo.
I det siste er vi blitt bombardert av meldinger, intervjuer, artikler, programmer osv. som alle handler om Russlands aggressive hensikter (nå sist i klassekampen på tirsdag) Og om hvor viktig det er at NATO viser fasthet og resolutt svarer på denne aggressive oppførselen.
Politikerne og media, har langt på vei lyktes svært godt med denne fremstillingen. I dag er det veldig få som stiller spørsmålstegn ved fortellingen, og de som gjør det, blir hurtig stemplet som «Putins lydige tjenere», eller «Tatt ved nesen av Putin». Hvis man våger å referere til det russiske medier sier og skriver, da er det ensbetydende med at man er blitt grundig hjernevasket.
Jeg har i all beskjedenhet laget en oversikt over «Russlands aggresjon» satt opp mot «USA og deres NATO alliertes aggresjon». Jeg starter oversikten det året Putin ble valgt til president i Russland. Nemlig mai år 2000.
Konflikter hvor Russland har brukt våpenmakt
1999 – 2009 Krigen i Chechnya, en del av Russland
2008 Krigen mellom Georgia og to områder av Georgia som løsrev seg (Abkhazia og Sør Ossetia.) Russland ga militærstøtte til de som ville løsrive seg
2014 Overtakelsen av Krim halvøya. Etter folkeavstemmingen på Krim halvøya ble området inkorporert i Russland. Ikke egentlig noen krig, men tatt med likevel.
2014 – Donbass og Luthansk, 2 provinser i Ukraina, løsrev seg fra Ukraina og i den væpnede konflikten som fulgte, støttet Russland de som ville løsrive seg. Militært og økonomisk.
2015 – Syria. Støttet den syriske regjering i nedkjempelse av et væpnet opprør. Første gangen siden den kalde krigen at Russland sendte styrker utenfor landets grenser.
Summert: Bare i Syria har landet deltatt i krigshandlinger utenfor landets grenser. Og det etter invitasjon av landets FN godkjente regjering.
Konflikter hvor USA og NATO har brukt våpenmakt
2001 – 2021 Afghanistan. Invasjon og 20 års okkupasjon av hele landet
2002 – Jemen, 329 droneangrep, pr i dag
2003 – 2011 Iraq. Invasjon og 8 års okkupasjon av hele landet
2004 – 2018 Pakistan. Til sammen 430 droneangrep
2004 – Spesialsoldater sendt til Georgia, Djibouti, Kenya, Eritrea og Ethiopi for å bekjempe «terrorister»
2007- Droneangrep og bombeangrep i Somalia, til sammen over 200 angrep
2011 – 2012 Libya. Bombing og total ødeleggelse av landet
2014 – 2021 Iraq. Krig mot bl. a. IS
2013 – Syria. Bombing av den syriske regjeringshæren. Invasjon og okkupasjon av en del av nordøst Syria.
2020 USA myrder (med et droneangrep) den iranske Generalen Soleimani mens han var på statsbesøk i Irak.
Summert: I stort sett alle eksemplene har USA / NATOs krigføring foregått i strid med det pågjeldende lands regjering.
Bildet er ganske entydig! Skulle man tro. Ut fra hver stormakts handlinger (altså ikke deres
fienders påstander om nært forestående handlinger) så fremstår ikke Russland som den
aggressive makten vi ellers får presentert. Tvert imot! Det virker faktisk som om USA og
NATO er de mest aggressive.
Men for en ivrig forsvarer av teorien «Russlands aggresjon», så er ikke min liste viktig. Fordi
hver gang USA og NATO har invadert et land, sønderbombet et land, utført droneangrep i
et land, gitt militær støtte til grupper i et land som har bekjempet landets regjering, så er det
ikke fordi USA og NATO er aggressive og vil mele sin egen kake. Nei, de gjør det for å
bekjempe det onde. Når de flytter sine militærbaser lenger øst opp mot grensen til Russland,
så er det ikke fordi de er aggressive. De gjør det for å være klar til å bekjempe det onde.
Mens hvis Russland støtter væpnede opprørere i Sør Øst Ukraina, da er det selve det onde
som er på fremmarsj. Og må møtes resolutt!
Så egentlig er USA og NATO i en perfekt posisjon. Alt de foretar seg handler om å forsvare
det gode mot det onde. Da kan man ruste opp (USA alene har et militærbudsjett som er 11
ganger så stort som Russland!!), da kan man anlegge nye militærbaser i Russlands
nærområder (for eks. i Norge, Polen, Romania osv) da kan man skrote avtaler som begrenser
utplassering av kjernefysiske raketter – fordi det gjør en i bedre stand til å bekjempe det onde.
Mens Russlands flytting av tropper, vel og merke på sitt eget territorium … da har de aggressive hensikter.
De gode og de onde
Det er ekstremt viktig for USA og NATO å lykkes i å demonisere sine motstandere for derved å kunne rettferdiggjøre sine handlinger mot dem.
Denne måten å forstå konflikten på, de gode mot de onde, er gull verdt. Når den først er godt etablert, så lever den sitt eget liv og media og politikere internaliserer den. Og man kan da rettferdiggjøre alle ens handlinger. Uansett hvor mye de er i strid med folkeretten. Går det helt galt (for eks. Afghanistan) så er det beklagelig, men vi FORSØKTE i hvert fall å bekjempe det onde, det ble bare for vanskelig.