Pupp og digitalisering

0
Overklassen regner med at de bare trenger 20% av befolkninga i produktivt arbeid. Resten kan more seg til døde.

Av Kari Elisabet Svare.

Vi digitaliseres over evne, og blir fortalt at økt energiproduksjon må til for å imøtekomme verdens energibehov. Fortellinga utelater en rekke destruktive og betenkelige faktorer, som at behovet skapes fortløpende og er enormt kraftkrevende.

Multinasjonale selskap og verdens megarike eser ut år for år på bekostning av befolkningen ellers. At de store erverver stadig mer makt  skjer ved hjelp av politikk, selv om målene ikke er uttalt. I hvilken grad er statsministre og presidenter synlige galleonsfigurer? Mens bakenforliggende krefter staker vei og leder an? Hvilke rolle spiller institusjoner som «Verdens Økonomiske Forum», en interesseorganisasjon for de 1000 rikeste selskapene i verden? Fra USA twitrer Bernie Sanders at tre gigantfond besitter 88% av amerikanske, børsnoterte selskap: BlackRock, Vanguard og StateStreet. Slike konsern har dannet egenrådige monopoler. De eier banker, våpen- mat og medisin-industri, medier samt IT-selskap.

Hørt om Tittytainment? Begrepet ble designet av Zbigniew Brzezinski, Jimmy Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver. Det stammer fra 1995 da 500 av verdens økonomiske og politiske ledere møttes på Fairmont Hotel, San Francisco, for å drøfte framtidsretta strategier. Hvordan forhindre bermen i å følge for nøye med, tenke kritisk, protestere? Svaret ble: Gi dem pupp, det vil si underholdning, som okkuperer tanker og roer de frustrerte. Sett i forhold til at dagens moderne teknologi har bondefanget de fleste, må man si at prosjektet er særdeles vellykket. Hvem kan klare seg uten mobil? Hvor mange fortapes i strømmetjenester og spill? De fleste av oss er rett og slett hekta og digitalt avhengige. Men hvem vil innrømme det?

På nevnte verdensledermøte oppsto dessuten begrepet femtedels samfunn. Økt produktivitet ved hjelp av automatisering, effektivisering og bruk av datatekniske løsninger vil medføre økt arbeidsledighet. Fram i tid antok de at 20 % av verdens arbeidsføre ville kunne utføre alt nødvendig arbeid. Grunnleggeren for «World Economic Forum», Klaus Schwab har farlige vyer. I boka «Den fjerde industrielle revolusjonen» ser han for seg en ny kollektiv bevissthet, hvilket skal oppnås ved hjelp av robotisering og kunstig intelligens, «som ikke bare skal være en del av vår fysiske verden, men bli en del av oss selv.» Med andre ord skal mennesker chippes. Deretter kan vi overvåkes innenfra såvel som i det ytre.

Se World Economic Forum: Fourth Industrial Revolution

Human Domain Operations minner om science fiction. Temmelig skummelt vil jeg si, at det i dag arbeides aktivt med å påvirke hjernene våre. «Seier i det lange løp vil utelukkende være avhengig av evnen til å påvirke det kognitive domenet», heter det i en NATO-sponset studie. I praksis skal tanker og holdninger formes av folk som ønsker globalt herredømme. 

Et teknologisk paradigmeskifte er på vei. Feltet er i ferd med å bli farlig avansert. Snart kan det virtuelle og det virkelige liv smelte sammen. Noen vil under huden på oss i følge Petter Brandtzæg, professor og forsker. Mark Zuckerberg har nettopp presentert metaverse. Facebook skal skifte navn til Meta og by oss en kunstig verden der vi kan være aktive avatarer i illusoriske liv. 

Kapitalgribbene har planer om å nyskape verden. WEF vil redde oss ved hjelp av privatisering og overnasjonal styring. Ingen makt til folket. En kynisk finanselite skal holde i ror og ratt. «Global Public Partnership» er en realitet. I boka «Sjokkdoktrinen» skrev Naomi Klein at «Kjernen i katastrofekapitalismen er bruken av katastrofale hendelser for å fremkalle radikal privatisering kombinert med privatisering av selve katastroferesponsen. Katastrofenedstengninga har lagt forholdene perfekt til rette. De med makt har nærmest ubegrensede økonomiske midler til å spille på forførende fioliner, som Nøkken selv.

Digitaliseringen inntar kloden med storm. Sakens mange baksider er ikke-temaer. Vi befinner oss i begynnelsen av ei krise, som i stor grad skyldes bruk av uren energi. Denne skal løses ved økt bruk av skitten energi, heller enn å begrense kraftforbruket mest mulig inntil rene energikilder er på plass. Stadig større informasjonsmengder skal bearbeides og lages og sluke kraft. «Forurensingen fra dataindustrien er kolossal, og den vokser raskere enn alle andre forurensingskilder», kan man lese i den uavhengige avisa Le Monde nr. 10/2021. Mens «Energy Research & Social Science» estimerer at datatrafikk, inkludert produksjon og bruk, vil konsumere oppimot halvparten av verdens elektrisitet i 2030, og dessuten at samlet utslipp fra trådløse nett vil avgi like mye CO2 som flytrafikk.

Det er et paradoks at miljøbevisste unge, som fyller plassen foran Stortinget og krever effektive klimatiltak er blant de ivrigste brukere av dingser med motsatt funksjon. Under en klimaprotest på NRK skalv tv-bildet grunnet fortetningen av påslåtte mobiler. Økt digitalisering betyr økt stråling. Norske myndigheter fornekter at utbygging av trådløse systemer medfører økt fare for mennesker og natur. Saken er at ingen har full oversikt selv om det finnes forskning som peker på uheldige virkninger. Hvorfor ikke føle føre-var-prinsippet, men tråkke hardt på gassen? Nytt G5-nett er et skritt i feil retning på flere vis.

Dagens teknologiserte samfunn gjør oss svært sårbare når det gjelder ekstremvær, langvarige strømbrudd og energikriser. Dessuten virker de datastyrte systemene fremmedgjørende og passiviserende. Visst finnes det fordeler, noe vi erfarte under lock down, men disse overgås av ulemper; Nye typer kriminalitet, spionasje og sabotasje. Overvåkning og hacking utvider tidas trusselbilde og gjør det svært uoversiktlig. Cyberkrig, romkrig, datasentre og satellitter som kommuniserer med atomvåpen, draps-droner, roboter, fjernstyrte krigs-systemer. Autopiloter kan ta kontroll over fly, bankkontoer blokkeres, lagret informasjon kan havne på avveie, i det hele tatt er mulighetene mange. Noen vi ikke kjenner har fullt innsyn i pc-ene våre, hvis de vil. Når nett ligger nede eller dataen slår klikk, er vi hjelpeløse og overlatt «ekspertise». Men bærekraftige samfunnsmodeller innebærer at ting kan repareres lokalt.

«Digitalt klasseskille» er et ungt begrep som i stor grad gjelder eldre, men også andre, for eksempel dyslektikere. Alt skal gjøres på nett, der det ofte er kronglete å finne fram. Skjemaer mangler stort sett rubrikker hvor man kan legge inn tilleggsopplysninger eller stille spørsmål. Slikt kan jo ikke roboter forholde seg til. Den som taster feil eller ikke får det til, blir i verste fall bøtlagt, selv om det ikke er pålagt å være online. Hvorfor slik hast med å automatisere enhver samfunnfunksjon? Om noen år er 60% av oss eldre. Hvor mange av dem, som behøver hjelp med strømregninga nå, fikser eksempelvis å søke bostøtte på nett?

Storstilt digitalisering blir ukritisk framstilt som klimakrisas løsning. Snus medaljen, dukker baksidene opp: Overnasjonal styring, Arbeidsløshet, Sårbarhet, Strålefare, Overvåkning, Cyberkrig, Digitalt klasseskille og Klimafotspor størrelse stor. Hvem kan bremse denne utviklinga hvis ikke politikerne ser sammenhengene og innser alvoret?

Kari Elisabet Svare

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.