NTNU-avskjedigelse av Øyvind Eikrem vil være en skandale

Av Trond Andresen.

Jeg har i lengre tid offentlig støttet førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for Sosialt Arbeid (ISA) ved NTNU mot å bli avskjediget på politisk grunnlag. Jeg er nylig pensjonert førsteamanuensis ved et teknologi-institutt, og faglig sett en fjern NTNU-kollega av Øyvind.

Men for meg dreier det seg ikke bare om ham. Denne saken er av prinsipiell karakter. Skal faglærere ved våre universiteter kunne bli sparket sjøl om de skjøtter sin undervisning og forskning tilfredsstillende, hvis noen misliker dem eller er uenig i deres politiske holdninger?
–Noen mener faktisk det.

Fra 70-tallet husker jeg hvordan man både i Norge, Tyskland og andre steder slåss mot en bølge av politiske oppsigelser av venstreradikale folk. Nå får vi for første gang kanskje noe slikt på et norsk universitet. Bare at Eikrem ikke er venstreradikaler. Han  lot seg intervjue i Resett for tre år siden (september 2018) i forbindelse med en drapssak blant afghanere i Trondheim, med noen kritiske merknader om hva slags psykologisk bagasje man kan finne hos unge menn fra land hvor det er krig og patriarkalske tradisjoner, og hvor vold er langt mer vanlig. Eikrem er psykolog og sosialantropolog og uttalte seg på denne faglige bakgrunn. Men dette tålte ikke ledere og noen kolleger ved ISA, hans institutt. Han ble umiddelbart kalt inn på teppet og fikk kjeft for at han hadde latt seg intervjue i Resett. Dette ble starten på en årelang prosess hvor fakultetet og etter hvert toppledelsen ved NTNU brukte alle slags midler for å bli kvitt ham.

I dette spillet har noen Rødt-folk og SV-ere vært ledelsens meget aktive allierte. Mens andre på venstresida ved NTNU og i Trondheim bare har tiet og håpet at Eikrem skulle forsvinne, stille og rolig.

Derimot har medier som Universitetsavisa (NTNU) og spesielt Khrono (OsloMet) dekket saken hyppig og bra, ut fra det prinsipielle redaksjonelle standpunkt at sparking av ansatte fordi de har «feil» politiske meninger er uakseptabelt. Dette står i kontrast til venstreliberale aviser som Klassekampen og Morgenbladet, som har latt som om denne saken ikke pågår, og unnlatt å ta stilling. De har – tross flittig dekning av annet akademisk som foregår – knapt nevnt den – i tre år. Man kan si at verden har forandret seg siden 70-tallet.

NTNUs ledelse har i tre år, med stor ressursbruk – blant annet over tre millioner til innleie av flere eksterne advokatfirmaer – drevet «etterforskning» på Facebook(!) for å finne ut om mannen har kjetterske politiske meninger. Her kan man virkelig snakke om en mektig inkvisisjon mot en enkeltperson.

Eikrem fikk avskjedigelse av ansettelsesutvalget ved sitt fakultet 2. september i høst. Avskjedigelse er et mye sterkere virkemiddel i arbeidslivet enn oppsigelse, og skal bare brukes i særlig graverende tilfeller, der hvor den ansatte må umiddelbart ut på dagen – for eksempel fordi personen har begått fysiske overgrep elle andre åpenbart skadelige handlinger.

Saken avgjøres endelig – etter anke fra Eikrem – av NTNUs styre nå, onsdag 1. desember. I sakens dokumenter til styremøtet kan man lese en rekke omtrentlige og udokumenterte påstander om at han – i tillegg til politisk kjetteri – angivelig oppfører seg dårlig overfor kolleger og studenter. Noen av de siste skal ha uttrykt at de «føler seg utrygge».

Men på styremøtet vil det bli lagt fram materiale som viser at Eikrem har venner blant kollegene og er en faglærer som det store flertall studenter har et uproblematisk forhold til.

Hvordan vil NTNU-ledelsen – rektors innstilling til styremøtet er at han må bort på rappen (avskjedigelse) på grunn av uholdbar oppførsel overfor ansatte og studenter ved ISA – forklare at Eikrem har vært benyttet i full jobb ved instituttet i hele høstsemesteret og til dags dato, undervist tre emner med hyppig studentkontakt – og det uten problemer? Og at hans virke på instituttet pågår greit vis a vis kollegene? Han er til og med invitert på instituttets julebord!

– Og denne mannen skal altså utsettes for arbeidslivets dramatiske og meget sjeldne brukte virkemiddel – avskjedigelse. Vedtatt av ledelsen allerede 2. september.

Hvorfor har han da vært (mis)brukt i 100% stilling hele dette høstsemesteret? Hva med de «utrygge» studentene? Og kollegene? Kan de virkelig utsettes for at dette «monsteret» går løst ved ISA?

Hvorfor ble han i stedet da ikke permittert og stengt helt ute fra campus etter avskjedigelsesvedtaket 2. september, mens man avventet endelig avgjørelse i NTNUs styre onsdag 1. desember? Veit NTNUs ledelse hva de de holder på med?

Blir Eikrem avskjediget onsdag 1. desember, vil han straks måtte forlate arbeidet. Han mister umiddelbart lønna, i motsetning til det som gjelder ved oppsigelse. Og han fratas som «ekstrastraff» retten til arbeidsledighetstrygd i tre måneder, fordi det er regelen ved avskjedigelse. Da har han bare sosialstøtte som mulighet for livsopphold. Det blir jo en fin jul.

Men blir han avskjediget, blir det rettssak. Tre erfarne jus-professorer har lest en del av sakens dokumenter, og har sagt  til avisa Khrono at NTNU har en meget dårlig sak, målt opp mot arbeidslivets lovgiving. Og heldigvis har Eikrem støtte fra sin fagforening, Forskerforbundet.

Jeg tror det sentrale NTNU-apparatet, og de «sannhetsvitnene» som til nå har bidratt til det slarv og de diffuse påstander som preger styrets dokumenter i saken (jeg har lest det), ikke har tenkt godt nok over at mange av dem da vil bli innkalt som vitner. Dette gjelder ikke bare rektor, prorektor, dekaner og instituttledere, men også styremedlemmer – og enkelte studenter som ikke liker hans politiske meninger og hevde de er «utrygge». Dette vil bli en pinlig forestilling for mange av dem.

Eikrem er tillitsvalgt i partiet Demokratene. Slik sett står jeg langt fra ham politisk, da jeg sjøl var mangeårig aktivist i partiet RV (nå Rødt), som jeg fortsatt stemmer på. Men det er altså ikke slikt denne prinsippsaken dreier seg om.

Hvor viktig denne saken er for akademisk frihet har jeg sjøl opplevd når jeg støter på NTNU-kolleger som huker fatt i meg og forteller at de støtter Eikrem i denne saken, men at de av forskjellige grunner ikke orker eller våger å si dette offentlig. En begynnende fryktkultur er på vei inn ved NTNU. Og dette vil bli mye verre – ved alle norske universiteter – hvis denne avskjedigelsen blir stående.

Trond Andresen, fersk pensjonert førsteamanuensis
ved Institutt for teknisk kybernetikk
NTNU