Det er ikke coronapasientene som nå overvelder akuttmottaket og de medisinske avdelingene, det er våre gamle

0

Det er ikke «coronapasientene», som nå overvelder akuttmottaket og de medisinske avdelingene på Ullevål universitetssykehus (OUS). Det er våre gamle.

Dette skriver sykepleier Cathrine Krøger i en kronikk i Dagbladet 20.desember.

«Gjennom snart to pandemiår har sykepleierne, med den alltid kampklare Lill Sverresdatter Larsen i spissen, kommet med nærmest daglige varsler om underbetalte og overarbeidede sykepleiere som knekker under coronabyrden. Det toppet seg med en hulkende intensivsykepleier på Dagsrevyen. Sikkert med rette.»

Det har den siste tiden kommet utallige nødskrik fra sykepleiere og leger om «sprengt kapasitet», men dette stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten påpeker Krøger:

«Gjennom snart to pandemiår har sykepleierne, med den alltid kampklare Lill Sverresdatter Larsen i spissen, kommet med nærmest daglige varsler om underbetalte og overarbeidede sykepleiere som knekker under coronabyrden. Det toppet seg med en hulkende intensivsykepleier på Dagsrevyen. Sikkert med rette.

Men ikke alle sykepleiere er bekvemme med den unyanserte offerrollen vi har påtatt oss i offentligheten de siste to åra. Helsevesenet er variert, og for mange sykepleiere og avdelinger har de verste coronabølgene i stor grad vært hvileputer med færre pasienter, lukrative coronatillegg og et overtidsbudsjett helt uten kontroll. Akkurat nå er det riktignok ganske travelt og til dels kaotisk, ikke minst på grunn av høyt sykefravær og ansatte i karantene.»

Dette er noe som går igjen på flere arbeidsplasser – friske folk blir satt i karantene fordi de skal ha vært i nærheten av en som «testet positivt» – ikke nødvendigvis en syk person, det er er nok med et «positiv testsvar» for å sende hjem hele avdelinger eller team.

Enda dårligere forberedt på eldrebølgen

«Men det er ikke coronapasientene som nå overvelder akuttmottaket og de medisinske avdelingene på OUS. Det er våre gamle. Eldrebølgen skyller inn, og beredskapen der synes langt mer tafatt enn forberedelsene til den coronabølgen vi nå ruster oss til.»

Krøger forteller om en egenopplevelse som gjorde dypt inntrykk og som er illustrerende for den måte svært gamle mennesker og deres pårørende blir behandlet i «helseomsorgen».

«Det er én hendelse som har gjort mer inntrykk enn noe annet under mine fire – relativt sett korte – år som sykepleier på Gastromedisin på Ullevål. Det var da en uhyre skrøpelig 102 år gammel mann skulle hjem etter å ha blitt behandlet for influensa. Han hadde forsikret om at datteren var så flink til å hjelpe, så det ble bestemt at han ikke trengte sykehjemsplass, men kunne klare seg med hjemmesykepleie. Det er dette en kaller fritt valg og brukermedvirkning, Da datteren fikk vite at faren skulle hjem, ble hun desperat. Hun var åttien år gammel, fortalte hun, og så dårlig at hun selv snart burde på gamlehjem. Da pasienttaxien endelig kom – de er ofte noen timer forsinket – måtte vi bære den utslitte gamle mannen ut i taxien. Og så dro de av sted i det iskalde februarmørket. Den pergamentmagre halvsovende hundreogtoåringen, med sin gråtende åttien år gamle datter. Utskrevet til hjemmet, som det så fint heter.

Dette skjedde vinteren 2018, midt i influensatida. Da var det virkelig kaos hos oss – langt verre enn nå – med mange syke ansatte og gult dråpesmitteutstyr nedover hele korridoren. På de tretten ukene influensaen herjet, var det 7600 sykehusinnleggelser, med en topp på 700 pasienter samtidig og en dødelighet på 1400. Det er mer enn hundre døde i uka.»

Det dør 350 – 400 mennesker på sykehjem hver uke – det er normalen

I mars og april 2020 var det forsideoppslag i avisene om «coronadødsfall». Alder ble sjelden fremhevet.

Krøger utdyper om den samme trenden i det siste:

«Langt flere enn de sju corona-døde per dag som nylig ble avisoverskrift. Virkeligheten bak det siste tallet er ikke særlig dramatisk. Dette var gamle mennesker, og det er usikkert om de døde med eller av corona. Det er også verd å merke seg at det ukentlig dør 350 til 400 på sykehjem i Norge. Av alderdom. Vi skal alle dø en gang.»

Nedstengingen og corona-angst hos eldre gir stor pågang til sykehusene i dag

Krøger forklarer hvordan nedstenging av sykehjem og vegring hos eldre til å oppsøke helsehjelp nå får utløp i sykdom og innleggelser:

«I fjor var det som kjent underdødelighet på grunn av smitteverntiltak. Nedstengingen gjorde at sykehjemspasienter ikke ble overført til sykehus og de eldre turte i liten grad å oppsøke oss. Nå overvelder de sykehusene. For det er ikke de covid-19 smittede som topper innleggelsesstatistikken de siste to ukene. De utgjør bare én prosent av alle innlagte, mens majoriteten av innlagte med luftveissykdommer er skrøpelige gamle med lungebetennelse og RS-virus.

Dette er krevende pasienter. Mange av dem såkalt multimorbide, inkontinente og ofte forvirrede. De kan bli liggende lenge. For dårlige til å bli sendt hjem, for «friske» til sykehjem. En del venter på sykehjemsplass. Der knives det om plassene. En av mange ulykkelige følger av pandemien er at sykehjemsutbygging settes på vent.»

Eldorado for sykepleiere – coronatillegg, og absurd overbemanning

«Det er dette regnestykket Støre bør ta en kikk på når han nå varsler en gjennomgang av sykehusenes milliardbruk gjennom coronaen. Denne groteske foretaksmodellen som visstnok går med milliardoverskudd på grunn av coronaoverføringer. Det er godt de har penger. Til uka åpner en corona-avklaringspost i samme etasje som oss. Sist gang den var åpen, i sommer, var det rene eldorado for sykepleiere: Godt betalte vakter med coronatillegg, og en til tider absurd overbemanning med to, tre ikke spesielt krevende pasienter og dobbelt så mange sykepleiere.»

Millioner av Europas gamle vil dø de neste tiårene

Hovedstrømsmediene har gjort god butikk gjennom å sensasjonalisere at 80 og 90-åringer dør.
Sjokkerende «nyheter» om gamle mennesker som dør var fremstredende i mars – juni 2020.

Den radikalt endrede demografien til EU, USA og mange andre land har blitt lite, om overhodet, diskutert i hovedstrømpressen.

Millioner av europeere vil dø i årene som kommer, rett og slett fordi de er gamle. Dette er ikke alarmerende, men det faktum at de ikke blir erstattet er mer bekymringsfullt. Hadde det ikke vært for den meget høye gjennomsnittlige levealderen, og innvandring, ville sannheten om Europas befolkningsmangel trådt meget tydeligere frem. Det fødes altfor få barn.

Knapt noen barn i Europa – eller de fleste andre steder

Fødselsraten må være 2,1 barn per kvinne for å opprettholde erstatning. Dette har ikke vært tilfelle siden 1975 i Europa, Kina siden 1990-tallet, og snart vil India og de fleste andre land unntatt nasjoner i Afrika sør for Sahara være under den nødvendige fødselsraten.
Innvandring har bidratt til å gi Europa unge voksne, men skiftet i demografi er fortsatt radikalt. Forventet levealder ved fødselen har gått fra 52 år på 1960-tallet til 72 år i 2015. Forventet levealder i EU er 80,9 år.

27 millioner mennesker over 80 år gamle

20,2 % av den europeiske befolkningen (EU-land) er 65 år eller eldre. Ifølge Eurostat er det for tiden over 27 millioner mennesker over 80 år i EU. De fleste av dem vil dø i løpet av det neste tiåret. Hvis 10 % av dem dør hvert år, representerer dette i gjennomsnitt 52.000 dødsfall hver uke i tillegg til andre dødsfall blant de under 80 år, virus eller ingen virus. Dette er ikke nytt, ikke radikalt, det er å forvente.

De eldre – pasientene ingen vil ha?

«De verste coronascenarioene har enda ikke slått til, og det skal vi være glad for. Ingen vet hva som nå skjer med økende smittetall og uvaksinerte som siger inn på sykehusene. Men vi vet at coronabølgen vil flate ut. Det vil ikke eldrebølgen. Våre fedre og mødre – og deg eller meg om noen år. Pasientene ingen egentlig vil ha.» skriver Krøger

Befolkningspyramide for Norge 1. januar 2017. Personer 105 år eller eldre er samlet i én rad øverst (30 stk.). Wikipedia
Forrige artikkelStrøm: Mediene sminker døgnprisen
Neste artikkelHvorfor vaksinekritikerne er farlige