oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
Smitten som politikerne og andre som styrer oss har mast om i to år, skal igjen være økende. I denne situasjonen truer politikere og byråkrater oss med straffetiltak – i verste fall en ny nedstenging – dersom vi ikke frivillig går med på å bruke munnbind, å begrense antallet nærkontakter og andre smittebegrensende tiltak.
Et typisk eksempel på denne type politiker eller byråkrat som refser og truer befolkningen, er kommunaldirektør i Trondhjem, Morten Wolden. For noen dager siden uttalte han at han var skuffet over at bare 5–10 prosent hadde etterfulgt myndighetenes oppfordring til å bruke munnbind i kollektivtrafikken. Samtidig lot han det tydelig skinne igjennom at det snart ville komme påbud dersom folk ikke frivillig begynte med munnbind og andre former for smittevern.
Se video med Morten Wolden her.
Hvilken rett har kommunaldirektør Wolden til å true folk på denne måten?
Da koronaen kom, sluttet en skremt befolkning opp om strenge tiltak mot en ukjent og muligens svært dødelig sykdom. Senere var de fleste villige til å etterleve korona-tiltakene fordi de fikk høre at en vaksine som skulle gjøre slutt på elendigheten, var på vei.
Men hva skal vi gjøre i dagens situasjon da det er klart både at korona ikke er spesielt farlig, og at vaksinene ikke er særlig effektive?
Skal vi ha evigvarende korona-tiltak? Skal vi i flere år leve under noe som minner om et okkupasjonsregime for å slå ned noe som er hverken mer eller mindre enn en kraftig form for influensa med en dødelighet på 1–3 promille?
Er det ikke på tide å innse at dette ikke går? Er det ikke på tide å la folk selv få bestemme i hvilken grad de vil beskytte seg mot korona?
Folk som ønsker å vaksinere seg mot korona eller å ta en såkalt booster (som det trolig vil bli mange av), å bruke munnbind eller å holde avstand til sine medmennesker, skal selvsagt få lov til det.
Men hvilken rett har myndighetene – eller skremte privatpersoner – til å kreve at alle skal vaksinere seg, bruke munnbind eller holde avstand?
Skal ikke myndighetene være befolkningens tjenere, og ikke folks herrer?
Da jeg så videoen med kommunaldirektør Morten Wolden, kunne jeg ikke annet enn å tenke på Bertolt Brechts dikt, ”Løsningen”, skrevet etter nedslåingen av arbeideroppstanden i Øst-Tyskland 17. juni 1953.
Løsningen Etter 17. juni-oppstanden lot sekretæren i forfatterforeningen flygeblad bli utdelt i Stalin-alleen der det stod at folket hadde mistet regjeringens tillit og bare kunne vinne den tilbake gjennom dobbelt arbeid. Ville det ikke da ha vært enklere om regjeringen oppløste folket og valgte seg et annet?
Bjørn Nistad
Doktor i russisk historie
