oss 100 kroner!
Det er en større risiko for at en tilfeldig krig bryter ut mellom Vesten og Russland enn noen gang siden den kalde krigen, med mange av de tradisjonelle diplomatiske verktøyene som ikke lenger er tilgjengelige, sa Storbritannias høyeste militæroffiser.
General Nick Carter, sjef for forsvarsstaben, sa til Times Radio at det var en større risiko for spenninger i den nye æraen av en «multipolar verden», der regjeringer konkurrerer om ulike mål og ulike agendaer.
«Jeg tror vi må passe på at folk ikke ender opp med å la den krigerske karakteren til noe av vår politikk havne i en posisjon der eskalering fører til feilberegninger,» sa han i et intervju som ble sendt 14. november.
Etter den bipolare verden under den kalde krigen, og den unipolare verden med amerikansk dominans, står diplomater nå overfor en mer kompleks multipolar verden, sa han, og la til at «tradisjonelle diplomatiske verktøy og mekanismer» fra den kalde krigen ikke lenger var tilgjengelige. .
«Uten disse verktøyene og mekanismene er det en større risiko for at disse eskaleringene eller denne eskaleringen kan føre til feilberegninger,» sa han. «Så jeg tror det er den virkelige utfordringen vi må bli konfrontert med.»
Storbritannia sa fredag at et lite team med britisk militærpersonell hadde blitt utplassert for å utvikle «ingeniørstøtte» for Polen på grensa til Hviterussland.
Putin prøver å dempe spenninga i Svartehavet
Den vestlige militære opptrappinga i Svartehavet oppleves i Moskva som krigsforberedelser, og det er kommet alvorlige varsler fra det russiske forsvarsdepartementet om dette.
Men Vladimir Putin sa i et TV-intervju at Russland hadde avstått fra å holde sine egne øvelser i området Moskva anser for å være sin egen bakgård, fordi han ikke ønsket å «ytterligere eskalere situasjonen der».
Fredag sa forsvarsdepartementet i Moskva at seks flyvninger ble avskåret mens «intensiteten av luftrekognosering fra NATO-land nær grensene til Den russiske føderasjonen i Svartehavet fortsetter å vokse», rapporterte nyhetsbyrået RIA.
Dagen før sa departementet at det sendte opp et Su-30 jetfly for å avskjære et britisk RC-135 rekognoseringsfly etter at det nærmet seg Krim-halvøya, som nå er en del av den russiske republikken.
Livsfarlig «brinkmanship»
Det NATO holder på med i Svartehavet og Ukraina er akkurat så farlig som den britiske hærsjefen sier. Å presse så hardt i det som må oppfattes som krigsforberedelser øker faren for at uhell kan utløse en spiral som ikke lar seg stoppe, eller at krig bryter ut på grunn av misforståelser.
USAs missiler i Svartehavet kan nå Moskva på seks minutter. Det gir stabene som sitter «med fingeren på avtrekkeren» en uhyre knapp tid for å vurdere om et signal er et innkommende missil som kan ødelegge hovedstaden, eller om det ikke er det.
En nesten-katastrofe ved Norge
25. januar 1995 skjøt norske og amerikanske forskere ut en rakett fra rakettskytefeltet på Andøya for å studere nordlyset. Det de ikke var klar over var at firetrinnsraketten fløy gjennom nøyaktig samme korridor som den et amerikansk Minuteman III-missil med atomstridshoder ville ha fulgt under et eventuelt angrep på Russland. Da raketten ble oppdaget på russiske radarer ble det satt i gang forberedelser for å svare med et atomangrep fra russisk side, ettersom forskningsraketten ble antatt å være en atomrakett. Den berømte atomkofferten ble brakt til Boris Jeltsin, som da var klar til å starte et motangrep mot USA. I følge den russiske ledelsen var dette det nærmeste de har vært å iverksette et atomangrep. Dette kalles raketthendelsen på Andøya.
Men i denne perioden hadde USA en tillit til den russiske presidenten som ikke finnes i dag, og vice versa. Dette skriver Markus Becker i Der Spiegel.
I dag kunne det gått verre
Fem eller seks minutter kan være tilstrekkelig, hvis du har tillit, hvis du har kommunikasjoner og hvis du kan sette i gang dette maskineriet, sa den tidligere russiske utenriksministeren Igor Ivanov under sikkerhetskonferansen i München. Dessverre, fortsatte han, så er dette maskineriet svært dårlig i dag, og det hersker en stor mistillit.
Da Ivanov ble spurt om hva han trodde ville ha skjedd dersom en episode som den i 1995 hendte igjen, svarte han: «Jeg er ikke sikker på at den riktige avgjørelsen ville bli truffet.»
