oss 100 kroner!
Litauen kan komme til å måtte vende seg til Hviterussland til vinteren fordi landet regner med å gå tomt for energi. Dette skriver den uavhengige geopolitiske analytikeren Paul Antonopoulos.
Av Paul Antonopoulos.
Selskapet som styrer Latvias overføringssystem, AS Conexus Baltic Grid Gas, advarer om at de underjordiske lagertankene i Inčukalns, som er det største i Baltikum, kan komme til å bli tomt halvveis gjennom fyringssesongen.
På bakgrunn av dette kan de baltiske statene komme til å måtte søke alternative leveranser av energi gjennom vinteren, mest sannsynlig i Russland eller Hviterussland.
Lederen for Conexus Corporate Strategy division, Jānis Eisaks, sier: “Hvis vi antar at den kommende vinteren blir som den forrige og gitt ririskoen for høyere priser og store prisforskjeller, kan det bety at Inčukalns vil være tømt i januar.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd er det den russiske energigiganten Gazprom som overtok en tredel av aksjene i Inčukalns, og selskapet har vært interesser i å holde på den posisjonen.
Men i fjor ble den russiske delen tatt over slik at Lavia kunne komme på linje med EUs tredje energipakke. En del av Gazproms aksjer ble kjøpt av det latviske energiselskapet Augstsprieguma tīkls. Dette selskapet skaffet seg også aksjer i anlegget fra Uniper og Itera Latvija og tok dermed fullstendig kontroll over Conexus Baltic Grid. På den måten ble de godkjent av Latvias kommisjon for offentlig infrastruktur, og Gazprom ble holdt helt utenfor, direkte og indirekte.
Faren for at gassen i Inčiukalnis kan bli tømt for tidlig minner om en tilsvarende situasjon i 2018, men da ble krisa ikke utløst av gassmangel, men av manglende lagerkapasitet.
Krisa skyldes ikke noen ondskapsfulle handlinger fra Russland, men at EU sjøl, på grunn av press fra USA. Har somlet med å legge til rette for Nord Stream 2 gassledningen. Dette har forsinket ferdigstillelsen av rørledninga, som igjen har utsatt leveransene. Dette er uhyre kritisk for Baltikum der den kalde sesongen kan vare til langt ut i april.
Dette har skapt gunstige vilkår for spekulantene som nå ser muligheten til å skaffe seg en kjapp profitt ved aktivt å trekke ut gass fra lagrene i Inčukalns. For eksempel er det overført ekstremt mye gass til nabolandet Litauen. Dette svarer til 2,4 TWh på bare tre måneder, noe som er en historisk rekord.
Gasslagrene i Inčukalns ble tømt også i sesongen 2020–2021. Etter det har ikke gassprisene falt, men tvert om økt.
Uldis Bariss, som er styreleder i Conexus sier at på grunn av disse faktorene er energimarkedet svært ustabilt i år.
I Litauen holder gassforbruket seg oppe, men deres leveranser til andre land synker. Fra januar til juni ble gassleveransene til Latvia redusert til 0,6 /Wh, som er 78% mindre enn i fjor.
Nemunas Biknius, som er sjef for Littauens Amber Grid, sier at europeisk industri på grunn av stigende utslippsavgifter knyttet til forsøket på å erstatte naturgass og kull med mindre forurensende energi, er ikke infrastrukturen for gass i sin beste form.
Conexus frykter at lagrene vil være tomme i januar 2022, med unntak av en liten strategisk reserve.
Og med ustabile priser er faren store for å gå på gigantiske tap. Man frykter at gass som er kjøpt på spotmarkedet nå vil ha tapt 30% av prisen.
I denne situasjonen har ikke de baltiske statene noe valg, de må prøve å finne alternative leverandører, slik Latvia måtte gjøre sist vinter da de måtte importere 473,4 GWh i elektrisk strøm fra Russland.
Fordelinga av elektrisitet i den baltiske energiringen blir hindret av Litauens Litgrid som satte et tak på importen av gass fra Hviterussland.
Dette skapte massiv misnøye i Latvia og Estland, ikke minst fordi Litauen også kommer til å opprettholde sin boikott av det hviterussiske atomkraftanlegget BelNPP.
Latvia beskrev denne boikotten som grunnløs, og gjorde det klart at de ville anke til EU-kommisjonen. Om denne anken vil føre fram er en annen sak. Litauen vil sikkert hevde at deres aksjoner er i tråd med EUs «grønne skifte», og da kan de hende at byråkratene i Brussel vil lytte til dem og heller la folk i Estland og Latvia fryse seg gjennom vinteren. Dette er sånt folk dør av, så det kan bli veldig stygt gjennom vinteren.
Kommentar: Enda et utslag av EUs totalt mislykte energipolitikk
Dette er nok en bombe under arken for EU, som nok en gang viser seg som et hodeløst energiregime uten bakkekontakt, men med .orden på de moteriktige frasene.
Se også
