oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Energidirektoratet (NVE) la tidligere i oktober fram rapporten «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021-2040». Jeg hører til de som automatisk skrur på skepsisen når maktorganer sier de skal «analysere» hvordan verden kommer til å utvikle seg de nærmeste 30 årene. Interessene til det norske folk står i alle fall ikke i sentrum. Men aller verst blir det når byråkrater under energiministeren tillater seg å analysere «hvordan kraftsystemet i Norge og Europa utvikler seg mot 2040», og når NVE «legger fram sine forventninger til utviklingen». Den teksten som finnes i nevnte dokument, er så utrolig, så ufattelig, så ulogisk og så meningsløs at det er vanskelig å komme utenom at de jurister og økonomer som har skrevet dokumentet, må være født som kjeltringer. Jeg skal ta noen få poenger.
1. Utredningen begynner med å «konstatere» at det skjer «store omstillinger i energisystemet i Europa», og så kommer det ei lang liste med krav Norge må tilpasse seg, enten vi vil eller ikke. Motoren bak utviklingen er klimapolitikken, men ingen av de konkrete klimatiltakene som foreslås, sannsynliggjøres/problematiseres. De aksepteres som nødvendigheter, uten en eneste motforestilling. Tiltakene har riktignok en del uforutsette og uheldige konsekvenser som NVE prøver å bagatellisere (dyrere strøm, import av «elektrisitet» lagd og kull og gass osv.), men dette spiller ingen rolle. Allerede på side 1 i sammendraget står NVEs hovedpoeng: Den norske energi- og kraftsektoren er i ferd med å bli «blir mer integrert» i Europas energiforvaltning. Underordningen under EU tas som gitt, og den er fordelaktig – uten at standpunktet forsøkes dokumentert. Man skulle nesten tro NVE var et politisk parti.
2. De klimatiltakene som listes opp, er velkjente. De gjelder rest-elektrifiseringen av Norge: Mer energi (havvind, sol m.m.). Utrolig nok hviskes det bare om vindkraft i Norge. Batteriproduksjon er viktig (seks bedrifter?). Det samme er hydrogen, utbygging av nettet i Norge til bedrifter som skal lokaliseres langt fra kraftverkene. Det vrimler med teknologiske og økonomiske problemer knyttet til rest-elektrifiseringen, mens de kun behandles overfladisk av NVE, (se f.eks. side 20 om hydrogen der ingenting problematiseres).
3. Den enorme veksten i utbygging av vind- og solkraft som planlegges i Norge og EU, blir begrunnet med at forbruksveksten og dermed energiveksten, vil fortsette. NVE har nå kommet til at Norge trenger fra 25 til 50 TWh ny kraft fram til 2040. For å forhindre at strømforbruket «må avkortes i lange periode» (som den nye nett-tariffen egentlig skulle forhindre), foreslås det utbygd mye hydrogen til en del av transporten og til en del av industrien, pluss store batterier som skal berge strømforsyningen når vind og sol svikter. Hysteriet om utbyggingen av ny nettkapasitet er også koplet til elektrifiseringen av sokkelen og til behovet for forbindelser mellom nye vindkraftanlegg og sentralnettet. De som tror at Norge har tilstrekkelig med stabil kraft tar feil – all ny kraft skal eksporteres.
4. Den vanlige bløffen om at «vindkraft på land allerede er lønnsom uten subsidier», gjentas flere steder i rapporten, bl.a. side 6. Jeg har tidligere vist at vindkrafta i realiteten har en serie økonomiske rammebetingelser (som av en eller annen grunn ikke oppfattes som «subsidier»), og som har vært nødvendige for utbyggingen av vindkraft i landet, i tillegg til at prisutviklingen på strøm er blitt mer og mer gunstig også for vindkrafta. Med normale offentlige avgifter og en normal strømpris ville det ikke blitt bygd et eneste vindkraftanlegg i Norge.
5. NVE forutsetter at «kraftprisnivået i Norge vil bli høyere framover enn det vi har sett historisk». Her har NVE for en gangs skyld en begrunnelse som er riktig, nemlig «økt utvekslingskapasitet mellom Norden og Europa», og «vedvarende høye CO2-priser». Begge deler er en gunstig utvikling, ifølge NVE. Ingen motforestillinger. NVEs fire år gamle prognose-bløff om at forbindelsen til Europa kun ville bety en økt strømpris på 1-2 øre/kWh, er sporløst forsvunnet. NVEs påstand om at mer kraftutbygging i Norge, vil «gjøre at prisene blir lavere», stemmer selvfølgelig ikke. Mer norsk strøm vil bety økt eksport og unødvendig rest-elektrifisering.
6. NVE hevder at Norge «i framtiden» vil «eksportere mindre og importere mer» til/fra EU. Men forklaringen henger ikke på greip: Økt import fra EU, vil ifølge NVE føre til at «landene rundt oss kan tilby rimelig kraft fra sol og vind». Selvfølgelig feil: Den krafta vi importerer fra EU ikke er sol- og vindkraft, men den ordinære EU-miksen av kraft der nesten 80 % av «elektrisiteten» er lagd av kull, gass og pellets. Og den prisen på EU-miksen er vanligvis høyere enn på dagens norske vannkraft. – Jeg skjønner ikke hvorfor direktørene i NVE insisterer på å servere rent pølsevev.
Hvis vi summerer dette, ser vi at NVE i sin nye utredning, forutsetter en faktisk utvikling som i realiteten likner et kontroversielt politisk program (Høyres og Aps?), og ikke en «nøytral» faglig vurdering: Det skjer en uunngåelig integrering av norsk energi under EUs forvaltning som må aksepteres. Utbygging av vindkraft i Norge skal prioriteres. Strømprisen vil bli opprettholdt på sitt høye nivå. Bløffen om at vi importerer vindkraft fra EU gjentas. Bløffen om at vindkraft fra EU er billig repeteres. NVE serverer et sammensurium av forutsetninger som strider både mot økonomisk teori og mot alminnelig sunn fornuft.
Her er utredningen. Det holder å lese det innledende sammendraget.
