oss 100 kroner!
Xi Jinping: – Gjenforening med Taiwan vil komme til å skje. USA: – Vi er rede til å forsvare Taiwan militært.
I begynnelsen av oktober 2021 gjennomførte Kinas flyvåpen store manøvre i luftrommet ved Taiwan. Hele 150 fly var involvert og det var en massiv kinesisk styrkedemonstrasjon. Manøvrene varte i fire dager.
I en tale i Folkets store hall i Beijing lovte Kinas president Xi Jinping 8. oktober 2021 at gjenforening med Taiwan «må bli gjennomført og vil definitiv bli gjennomført». Han sa at det kinesiske folket har en «strålende tradisjon» for å motsette seg separatisme. «Taiwans uavhengighetsseparatisme er den største hindringa for å oppnå gjenforening av hjemlandet, og den alvorligste skjulte faren for nasjonal fornying,» sa han på årsdagen for revolusjonen som styrtet det siste keiserlige dynastiet i 1911.
Aftenposten skrev 6. oktober at Taiwan frykter angrep fra Kina. Det iskalde forholdet kan få betydning for hele verden.
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan er svært bekymret over situasjonen i Asia, og sier at USA er klar til å forsvare Taiwan, skriver ABC Nyheter:
USAs sikkerhetsrådgiver gir uttrykk for bekymring og slår fast at USA vil forsvare Taiwan – eller Republikken Kina, som landet offisielt heter – dersom det blir nødvendig.
– Vi kommer til å si ifra, både privat og offentlig, når vi ser slik aktivitet som forårsaker fundamental usikkerhet i området, sier USAs president Joe Bidens sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan til BBC.
Sullivan blir spurt om USA er forberedt på å trå til militært.
– La meg gjøre det klart og tydelig. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å unngå at den dagen kommer, svarer han.
Er det overhengende fare for en krig mellom USA og Kina om Taiwan?
USA oppmuntrer taiwanesisk separatisme, og gjør militære forberedelser for å intervenere på Taiwan. Og samtidig er det ingen tvil om at Kina kommer til å innlemme øya med makt dersom de finner det nødvendig.
Men det betyr ikke at kursen er låst mot krig. De kinesiske flymanøvrene kan ikke oppfattes som et preludium til en miltær aksjon, en krig, for å innlemme øya i Folkerepublikken på kort sikt. Flyoperasjonene som var truende nok i seg sjøl, var antakelig mer ment som et signal til USA om at kostnadene ved en eventuell amerikanske intervensjon på Taiwan vil bli store. I tillegg kan manøvrene ha blitt gjennomført for å teste Taiwans beredskap. Men mest av alt var det nok et signal til Washington om at de bør ligge unna og ikke forsøke seg.
Kommentaren til Sullivan kan også leses som en innrømmelse fra USAs side av at signalene er mottatt og oppfattet. De må også oppfattes som klare signaler til Taipei om st Kinas mål om å gjeninnlemme Taiwan i Folkerepublikken ikke er tomme or. Som president Xi sa: «det må bli gjennomført, og det vil bli gjennomført».
Samtidig øker den militære spenninga mellom USA, Taiwan og Kina øker betraktelig. USA har gått til det uvanlige skrittet å sende to hangarskipsgrupper til Sørkinahavet. De er anført av USS Ronald Reagan, som er flaggskip i Carrier Strike Group 5 og USS Nimitz og dens Carrier Strike Group 11.I flåten til USS Ronald Reagan følger det med sju destroyere og tre kryssere, samt 90 fly og helikoptre. USS Nimitz har følge av to kryssere og ei gruppe destroyere. Det er dermed en formidabel flåte USA sender mot Kinas nære farvann. Skipene er naturligvis satt opp med atomvåpen og andre strategiske og taktiske våpen.
Kina vil foretrekke en fredelig gjenforening
Når det er sagt, er det ingen tvil om at Kina vil foretrekke en fredelig gjenforening. Taiwan er kinesisk land, og Kina ønsker ikke å ta over en ruin. Taiwan er et høyt utviklet land, teknologisk og økonomisk. Kian vil naturligvis foretrekke å ta over øya slik den er. Kina har da også lagt mye av grunnlaget for en fredelig gjenforening gjennom å la selskaper fra Taiwan etablere seg i stor stil på fastlandet. I aller første rekke gjelder det den teknologiske giganten Foxconn, som har 12 fabrikker på fastlandet. Foxconn produserer iPad, iPod, iPhone, Blackberry og hovedkort for Intel, og mye av dette gjøres nettopp i Kina. På denne måten håper Folkerepublikken ikke bare å utnytte taiwanesisk teknologi, men også knytte monopolborgerskapet på Taiwan tett til Folkerepublikken.
Kina har heller ikke glemt den mislykte grensekrigen mot Vietnam i 1979. Det var riktignok andre tider, og Kina var militært veldig mye svakere. Men erfaringa har gjort den kinesiske ledelsen skeptisk til militære eventyr.
Biden advarer mot opptrapping av konflikten
10. september har Xi og Biden en lang telefonsamtale. Den gikk for begge parter ut på å dempe farene for militær konflikt.
En høytstående embetsmann i Det hvite hus sa ifølge BBC at møtet kom i stand på forespørsel fra president Biden, som hadde blitt «irritert» av uvilje fra kinesiske tjenestemenn på lavere nivå til å holde materielle samtaler med sin administrasjon.
De to presidentene har også signalisert at det vil bli et virtuelt møte mellom dem innen utgangen av året.
Krigen kan komme, men neppe på kort sikt
Vår konklusjon er at det finnes en definitiv fare for krig mellom USA og Kina om Taiwan, men at det neppe vil skje med det første. Klarer Kina å overbevise Pentagon om at en amerikanske militæraksjon både ville bli svært kostbar og at USA ville risikere å tape, er det rimelig å anta at det fra USAs side ikke vil bli satt i gang noen krig nå. Men det kan likevel skje når som helst innen 2025. Etter det året er det u
