oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Stiftelsen Fafo la nylig fram en utredning som dokumenterer at stadig flere nordmenn faller under lavtlønnsgrensa (kr. 430.000 i årsinntekt i 2020). Samtidig ble det dokumentert at tallet på milliardærer øker. De økonomiske forskjellene i Norge blir større og større. Verst er lavtlønnsproblemene i byggebransjen og i overnatting/servering – i tillegg til grupper av arbeidsinnvandrerne. Et spørsmål som i liten grad har vært formulert, er hvordan en permanent høy kraftpris vil påvirke lønnsnivået i Norge. En nærliggende hypotese er at virkningene kan bli ganske dramatiske for de fleste nordmenn.
Generelt vil det naturligvis bli slik at en vesentlig høyere strømpris, ikke bare vil ramme norske husstander og den kraftkrevende industrien, men også de fleste offentlige og private institusjoner (skoler, helsevesen, transport, landbruk, småindustri og forbruksbutikker osv.). Varer og tjenester kan bli vesentlig dyrere. Bedrifter som produserer varer og tjenester må sørge for at utgiftene ikke blir høyere enn budsjettert og at utgiftene forblir mindre enn inntektene – noe som synes vanskelig i et høykostland som Norge. Potensielle arbeidskonflikter er nærliggende.
Når kraftutgiftene stiger mye, må de offentlige institusjonene enten redusere virksomheten, altså kvaliteten på de tjenester som produseres, eller redusere lønna til de ansatte (eller staben). I privat sektor blir det tilsvarende: Økte energikostnader vil generelt føre til krav om redusert arbeidslønn eller redusert stab. For den kraftkrevende industrien vil økte strømkostnader i Norge trolig inspirere industrien til å flytte til billigere energiområder med fossil energi («karbolekkasje»). Hydro har allerede prøvd seg.
Den aktuelle strømsituasjonen kan uten tvil føre til økonomisk kaos i Norge. Dette oppfattes likevel ikke som et problem av den norske høyresida. Formålet med norsk politikk de siste 8 årene har vært en stadig nærmere underordning av norsk økonomi under EUs forvaltning. Vi skal ikke bare ha tilsvarende (høye) strømpris som i EU, men etter hvert også det samme (lave) lønnsnivået som i EU!
Ytterligere lavtlønnsproblemer kan derfor i løpet av en ti-årsperiode bli et generelt problem i Norge, ikke bare for innvandrere og folk i bestemte bransjer, men for de fleste av oss. LO vil få et nytt problem å hanskes med. Begrunnelsen for en slik utvikling, som det foreløpig bare hviskes om, skal sikre at konkurranseforholdene i arbeidslivet skal være mest mulig like på tvers av EU/EØS. De norske fordelene som har gitt oss en lav strømpris og relativt høye arbeidslønninger, skal snus opp/ned og endres til en permanent høy strømpris (ala EU) og permanent lave arbeidslønninger (også ala EU). Høyredreiningen er snart i boks – hvis ikke kraftvandalene stanses.
Kampen mot en meningsløs norsk klima- og energipolitikk gjelder altså ikke bare vindkraft, eksportkabler og strømpris. Kampen gjelder også en rekke andre spørsmål – det er viktig å se tingene i sammenheng.
