oss 100 kroner!
I La Spezia innviet forsvarsminister Lorenzo Guerini SeaFuture 2021 28. september, den militære marineutstillingen sponset av de viktigste militære selskapene. I spissen Fincantieri («strategisk sponsor»), Leonardo («platinasponsor») og Mbda (europeisk joint venture der Leonardo har 25%) som deltar som «gullsponsor».
«Framtida» er allerede skissert i «Direktiv for industriell forsvarspolitikk», utstedt av Guerini 29. juli: Italia må «ha et militært apparat som er i stand til å uttrykke de avanserte militære evnene som landet trenger for å beskytte sine egne nasjonale interesser «, som sikrer «dets tilhørighet til kretsen av teknologisk og økonomisk avanserte land «.
Direktivet, som kaster til side artikkel 11 (en grunnlovsartikkel som slår fast prinsipper for fred, nedrustning og demokrati, oversetters anm.) og andre konstitusjonelle prinsipper med parlamentets stilltiende samtykke, fastslår at Italia i økende grad må bevæpne seg. Samtidig fastslår det at Italia må opprettholde og styrke «det strategiske forholdet til USA, for å sikre engasjement i teknologisk innovasjon som USA er en av de viktigste inkubatorene for, for å lette italienske selskapers tilgang til det amerikanske markedet og for bedre å posisjonere Italia i europeisk sammenheng».
Retningslinjene i direktivet har allerede vært i virksomhet en stund.
Det er nok å huske: landinga på Cavour-hangarskipet, flaggskipet til marinen, til de amerikanske F-35B-jagerflyene med kort start og vertikal landing, som skipet ble sertifisert for i Norfolk, Virginia; beslutninga om å bevæpne italienske ubåter og fregatter med cruisemissiler med en rekkevidde på minst 1000 km; beslutninga om å bevæpne Reaper-dronene, som Italia kjøpte fra USA.
Disse og andre våpensystemer som våre væpnede styrker er utstyrt med, brukes ikke til forsvar, men til angrep. Cavour bevæpnet med F-35B blir en avansert militærbase som, utplassert i fjerne krigsteatre, kan angripe og invadere et land; ubåter og fregatter kan ramme et land på lang avstand med cruisemissiler som flyr i svært lav høyde over havet og følger konturene i landskapet, og slipper dermed unna luftvernforsvaret; Reaper -droner, fjernstyrt fra tusenvis av kilometer unna, kan slå til mot menneskelige «mål» med Hellfire-missiler og laser- eller satellittstyrte bomber. Italia bevæpner seg dermed til å delta i nye kriger under USA / NATO -kommando.
Det «strategiske forholdet til USA» som er etablert ved direktivet, blir sterkere for hver dag. Fincantieri-gruppa, som er 70% kontrollert av økonomidepartementet, har tre verft i USA, der den bygger ti multirollefregatter for den amerikanske marinen og fire liknende krigsskip for Saudi-Arabia.
Leonardo – det største selskapet i den italienske militærindustrien, som henter over 70% av omsetninga fra opprustning – leverer produkter og tjenester til de væpnede styrkene og etterretningsbyråene i USA, og i Italia administrerer de anlegget i Cameri for Lockheed Martins F-35. 30% av Leonardo -konsernets eierandel tilhører departementet for økonomisk utvikling.
Av denne grunn deltar ministeren Giorgetti fra partiet Lega på den militære utstillinga i La Spezia, sammen med minister Guerini fra Det demokratiske partiet. Definert som en «regnskapsekspert», tenker han på å forvalte de 30 milliarder euroene som allerede er tildelt av departementet for økonomisk utvikling for militære formål og de 25 andre som EUs gjenopprettingsfond har bedt om.
De 26 milliardene euro som forsvarsdepartementet bruker årlig, er ikke lenger nok. Det er nødvendig å øke til minst 36 milliarder per år, slik NATO har bedt om og som er bekreftet av USA. Bare for å gjøre regnestykket, kostet Cavour-hangarskipet 1,3 milliarder euro, de 15 F-35B-ene for marinen kostet 1,7 milliarder, og til disse kommer ytterligere 15 F-35B og 60 kjernefysiske F-35Aer for flyvåpenet.
Så er det driftskostnadene: en dag med navigering av Cavour koster over 200.000 euro og en times flytur med en F-35 over 40.000 euro. Alltid med offentlige penger stjålet fra sosiale arter, investert i våpen og kriger for å «beskytte våre nasjonale interesser og tilhøre kretsen av økonomisk avanserte land».
Manlio Dinucci
Il Manifesto (Italia)
Manlio Dinucci er en italiensk geograf og forfatter. Han har skrevet blant annet: Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016; Guerra nucleare. Il giorno prima. Da Hiroshima a oggi: chi e come ci porta alla catastrofe, Zambon 2017; Diario di guerra. Escalation verso la catastrofe (2016 – 2018), Asterios Editores 2018. Dinucci er fast kommentator i avisa Il Manifesto.
