USAs forsvarssjef tok hemmelig initiativ bak president Trumps rygg

0
General Mark Milledy flankert av Donald Trump og visepresident Michael Pence. DoD Photo by Navy Petty Officer 2nd Class Dominique A. Pineiro

General Mark Milley, formann i Joint Chiefs of Staff i USA, tok i all hemmelighet personlig initiativ bak ryggen til president Donald Trump for å hindre at han skulle gi ordre om en potensielt farlig militæraksjon.

Dette går fram av ei bok av den legendariske journalisten Bob Woodward og Washington Post-veteranen Robert Costa. Boka som har tittelen Peril kommer på markedet om kort tid, men det er sendt ut smakebiter fra den som avslører noe av det mest dramatiske spillet bak kulissene i USAs politikk.

CNN gjengir utdrag fra boka der det framgår at general Milley var rystet over Trumps opptreden etter valgnederlaget og fryktet at han skulle «bli vill», go rogue. «Du vet aldri hvor bristepunktet til en president er,» sa Milley til staben si, ifølge forfatterne.

Som svar tok Milley ekstraordinære tiltak, og innkalte til et hemmelig møte i Pentagon-kontoret sitt 8. januar for å gjennomgå prosessen for militære aksjoner, inkludert lansering av atomvåpen. I en tale til ledende militære tjenestemenn med ansvar for National Military Command Center, Pentagons krigsrom, instruerte Milley dem om ikke å ta ordre fra noen med mindre han var involvert.

«Uansett hva dere blir fortalt, gjennomfører dere prosedyren. Dere følger prosedyren. Og jeg er en del av den prosedyren,» sa Milley til staben sin, ifølge boka.

Deretter gikk han rundt i rommet, så hver offiser i øynene og ba dem verbalt bekrefte at de forsto.

«Har det?» spurte Milley, ifølge boka.

«Ja, sir.»

‘Milley anså det som en ed,’ skriver forfatterne.

Peril er bygd på mer enn 200 intervjuer der Woodward og Costa får fram førstehånds informasjon om de siste dagene i Trumps presidentskap. De har også sikret seg dokumenter, eposter, kalendre, dagboknotater, eposter og møtereferater.

Milley fikk en telefon fra speakeren i Representantenes hus, Nancy Pelosi, der hun sa: «Du vet at han er gal, og at han har vært gal lenge.»

Ifølge Woodward og Costa svarte general Milley: «Madam Speaker, I agree with you on everything.»

Sjefen for Joint Chiefs of Staff er den overordnede for alle USAs væpnede styrker. Alle toppgeneralene rapporterer til ham. Og i situasjonen rundt 6. januar fryktet general Milley at Trump skulle utløse en krig for å avlede oppmerksomheten fra valgnederlaget.

Etter smtalen med Pelosi ga han sjefene for NSA og CIA om å være på vakt mot alt og overvåke alt.

Woodward og Costa skriver:

‘Milley overvåket mobilisering av USAs nasjonale sikkerhetsstat uten at det amerikanske folket eller resten av verden ante noe om det.’

General Milley ringte også to ganger til forsvarssjefen i Kina for å orientere om situasjonen og om sin posisjon. Han ville sikre seg at det ikke kom til noen krig med Iran, Kina eller andre og ingen bruk av atomvåpen.

«General Li, jeg vil forsikre deg om at den amerikanske regjeringen er stabil og at alt kommer til å være i orden,» sier de Milley fortalte ham. «Vi kommer ikke til å angripe eller utføre noen kinetiske operasjoner mot dere.»

Donald Trump har kommentert referatene fra general Milleys uttalelser og sa at «jeg går ut fra at han vil bli stilt for retten for forræderi». «For protokollen: Jeg tenkte aldri på å angripe Kina og Kina visste det.» «De som har fabrikert denne historien er sjuke og demente, og de som trykker det er like ille.»

Kommentar: Djupstaten i aksjon

Det er all grunn til å tro at Woodward og Costa har gjort hjemmeleksene sine skikkelig når det gjelder kildene. Det later til at Peril vil gi et helt unikt bilde av den amerikanske djupstaten i aksjon i en av de mest kritiske situasjonene i nyere amerikansk historie. Det vi ser er jo konturene av et militærkupp mot den valgte presidenten.

Forrige artikkelPerspektiv på pandemien
Neste artikkelDette lukter politistat
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).