FHI: – Vaksinerte barn kan utvikle dårligere immunitet

0
British nurse about to inject young child

I sin nyeste rapport om vurdering av koronavaksinasjon av barn – skriver FHI at en mulig ulempe kan være at hukommelsescellene i kroppen kan gi en mindre effektiv immunrespons om man skulle bli utsatt for en mutantutgave av viruset, skriver Nettavisen.

«I verste fall kan det tenkes at den opprinnelige immunologiske hukommelsen fører til at f.eks. evnen til å danne nøytraliserende antistoffer mot en ny virusvariant av SARS-CoV-2 blir vesentlig svekket», skriver Folkehelseinstituttet.

Med andre ord kan barns evne til å skape antistoffer mot koronavirusets mutanter bli svakere i fremtiden.

Assisterende FHI-direktør Geir Bukholm sier til Nettavisen at FHI «ikke veldig bekymret», for etter at han så roser vaksinene sier han noe svært urovekkende, nemlig at:

Likevel kan ikke FHI utelukke at vaksinering av barn med koronavaksiner kan føre til en dårligere immunrespons mot ulike varianter av viruset barnet vil støte på senere i livet. Det kontra om barnet i stedet hadde gjennomgått asymptomatiske eller milde koronainfeksjoner i ung alder.

Spiller høy poker med barns immunitetsutviking

Barn blir praktisk talt ikke sjuke av covid-19, og de svært få som blir det, får i de aller fleste tilfellene bare milde symptomer. Når så myndigheter både i Norge og internasjonalt presser på for å vaksinere stadige yngre aldersgrupper, og nå også barn, gjør de det ikke fordi det er til barnets beste. De sier sjøl at det tvert i mot kan skade barns naturlige utvikling av immunitet, og som vi vet er den naturlige immuniteten mye sterkere enn enhver koronavaksine.

Det spilles høy poker mot barns langsiktige helse.

New York Times: Det største immunologiske eksperimentet i historien mot våre barn.

Dr. Donna L. Farber, som er professor i immunologi og kirurgi ved Columbia University, skriver i en kronikk i New York Times:

Under Covid-19-pandemien gjennomfører verden ubevisst det som utgjør det største immunologiske eksperimentet i historien på våre egne barn. Vi har holdt barn inne, renset ubarmhjertig deres oppholdsrom og hendene og i stor grad isolert dem. Ved å gjøre dette har vi forhindret et stort antall av dem fra å bli smittet eller overføre viruset. Men i løpet av sosial distansering for å redusere spredningen, kan vi også utilsiktet hemme den riktige utviklingen av barns immunforsvar.

De fleste barn er født med et fungerende immunsystem med kapasitet til å reagere på forskjellige typer fremmede stoffer, kalt antigener, som oppstår gjennom eksponering for mikroorganismer, mat og miljø. Utryddelse av skadelige patogener, etablering av beskyttende immunitet og riktig immunregulering avhenger av immuncellene kjent som T-lymfocytter. Med hver nye infeksjon formerer patogenspesifikke T-celler og orkestrerer klaring av den smittsomme organismen fra kroppen, hvoretter noen vedvarer som minne T-celler med forbedrede immunfunksjoner.

Over tid utvikler barn økende antall og typer minne-T-celler, som forblir i hele kroppen som en oversikt over tidligere eksponeringer og står klare til å gi livslang beskyttelse. For andre antigeneksponeringer som ikke er smittsomme eller farlige, kan det oppstå en type sunn balanse, kalt immuntoleranse. Immunologisk hukommelse og toleranse lært i barndommen fungerer som grunnlag for immunitet og helse gjennom voksen alder.

Minne-T-celler begynner å danne seg i løpet av de første leveårene og akkumuleres i barndommen. For at minne-T-celler skal bli funksjonelt modne, kan det imidlertid være nødvendig med flere eksponeringer, spesielt for celler som befinner seg i vev som lunge og tarm, hvor vi støter på mange patogener. Disse eksponeringene opptrer vanligvis og naturlig under barndommens dagligdagse opplevelser – som interaksjoner med venner, lærere, turer til lekeplassen, sport – som alle har blitt begrenset eller helt stengt under arbeidet med å redusere virusspredning. Som et resultat endrer vi frekvensen, bredden og graden av eksponeringer som er avgjørende for immunminnets utvikling.

Hva skjer når barn ikke eksponeres for smittestoffer?

Professor Farber forklarer:

Når vi unnlater å trene immunforsvaret vårt riktig kan det ha alvorlige konsekvenser. Når laboratoriemus oppvokst i nesten sterile forhold ble plassert sammen i samme bur med kjæledyrmus oppdratt under standardforhold, bukket noen av laboratoriemusene under for patogener som kjæledyrmusene var i stand til å bekjempe. Ytterligere studier av mikrobiomet – bakteriene som normalt bor i tarmene og andre steder – har vist at mus oppdratt under bakteriefrie forhold eller i nærvær av antibiotika hadde redusert og endret immunrespons mot mange typer patogener. Disse studiene antyder at for å opprette et sunt immunsystem, jo mer mangfoldig og hyppig møter med antigener, jo bedre.

Hysteriske politikere har nå i månedsvis fratatt millioner av barn denne naturlige eksponeringa for smittestoffer og dermed drevet hasardspill med immunsystemet deres. Som dr. Farber forklarer, kan dette få skjebnesvangre følger for dem mange tiår inn i framtida.

Opprop: La barna være i fred!

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.