oss 100 kroner!
Av Jens Frøseth og Torolv Stunes, Trondheim
Et skremt folk er lett å disiplinere og styre.
Perioden med i overveiende grad å gjøre seg lekre for velgerne synes over.
Med andre ord har pisk tatt over for gulrot som hovedstrategi for å skaffe velgere.
Fremmedfrykt, Frp sin arena:
Mest kjent for denne strategien er FRP, med påstander om at innvandrere fra folk med andre tros- og omgangsformer er generelt farlige – med beskyldninger om at deres hensikt med å komme hit er for urettmessig å utnytte samfunnets velferdsordninger.
Koking av kloden – særlig fremmet av MDG, SV og V – på en måte som ikke bare temperaturmessig ligner på trusselen om skjærsilden.
Kanskje illustrerer uttalelsen i FN, fra deres mest kjente frontfigur best deres taktikk:
«Jeg vil ikke at dere skal håpe. Jeg ønsker dere skal få panikk»
(«I don’t want you to be hopeful. I want you to panic».)
Ting kan tyde på at de har klart å pode inn en grunnleggende angst (særlig blant ungdom)?
Dessuten virker det som det er en bevisst taktikk å sette generasjoner, eldre mot unge, opp mot hverandre.
Med våpen i hånd står fiender på grensa, på spranget til å invadere Norge – en gammel russer-skremsel med ny aktualitet fra ivrige Nato-tilhengere og militarister.
Synet fremmes av folk tradisjonelt plassert i høyrepartier – med AP i spissen – også som ivrig pådriver for at Norge aktivt skal delta i kriger utenlands.
Bøy kne for lover og forskrifter fra EU (via EØS) – ellers vil vi ikke få solgt våre varer og norske arbeidsplasser vil bli borte.
Denne skremselspropagandaen brukte høyresida systematisk i Eu-kampen på 90-tallet og er videreført i et samarbeid mellom AP, ledelsen i LO, Norske arbeidsgivere og kapitalister, via NHO.
Sett fra venstre – denne utviklingen kunne bare skje ved at sosialdemokratiet sviktet sin rolle. Sosialdemokratiet har forskrevet seg ved å prøve å ri to hester samtidig – arbeiderklassen og pengemakta sitt system.
Overalt har slike partier endt opp med å administrere en stadig råere kapitalisme, som i praksis bestemmer sosialdemokratiets politiske kurs.
En varig endring av dagens system har som forutsetning fellesskapets overtakelse og styring av den private kapitals pengeforvaltning, samfunnets viktigste bedrifter og infrastruktur.
Dette må venstresida ikke gjemme bort, bak gode enkeltsaker, og ikke la det bli overdøvet av fryktskapende retorikk.
Ut fra sitt program er det Norges kommunistiske parti (NKP) som går inn for nevnte samfunnsendringer.
Til tross for mediaboikott – bl.a. utelukkelse fra valgomatene – stiller partiet liste i flere valgdistrikter.
Trondheim
Jens Frøseth og Torolv Stunes
