Jeg har i hvert fall ett svar

0
Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og helsedirektør Bjørn Guldvog på pressekonferansen på Statsministerens kontor 12. mars 2020. Foto: Eirin Larsen/Statsministerens kontor

Av Terje Sørensen.

I en interessant artikkel 12.8.2021 «Danmark: 50.000 rapporter om mulige bivirkninger av vaksinene» på «steigan.no» – https://steigan.no/2021/08/danmark-50-000-rapporter-om-mulige-bivirkninger-av-vaksinene/ – kommer redaktør Pål Steigan med følgende hjertesukk – og kanskje en oppfordring til leserne om å tenke selv:

(sitat – [merknader i skarpe klammer satt inn av Terje Sørensen])

«Ellers må vi si at måten statistikken [vedr. norske forhold]  utarbeides og presenteres på er under enhver kritikk. FHI [Folkehelseinstituttet I Norge] opererer med kumulative tall, det vil si alle som er dødd, blitt sjuke, er innlagt osv. siden mars 2020, men å hente ut tall bare for 2021 er svært vanskelig. Det er noe helt nytt og svært betenkelig at man slår sammen statistikken for to år i stedet for å presentere hvert år for seg. Hva er grunnene til en slik praksis? Svaret kan ligge snublende nær.»

(sitat slutt)

Jeg har valgt opsjonen å snuble litt og tenke selv, og ett av mine svar på hvorfor FHI tilslører tall, er at en sammenligning mellom de viktige tallene som redaktør Steigan nevner, for år 2020 mot 2021, tyder på at våre myndigheters behandling av «corona/covid-19» ikke er så vellykket som de selv skryter av.

Jeg har helt siden februar 2020 nitid ført statistikk over en rekke tall og parametere relatert til temaet. Fra dem har jeg utarbeidet en oversikt som vises her:

All den stund det ikke finnes tall/data for hele året 2020 eller hele året 2021, må man ty til gjennomsnittstall for det antallet dager man har tall/data for. Av tabellen ser man at dagsgjennomsnittstallene for 2021 er høyere enn for 2020 (se uthevede tall i radene 7,11,13, kolonnene C, G, I) og absolutt ikke noe å skryte av.

Man bør òg ha i mente at myndighetene ikke fikk noen hjelp av vaksine i 2020 – den første sådan ble injisert 27.12.2020 – fire døgn før årsslutt – og det er først et godt stykke ut i 2021 at det kan tenkes at vaksineomfanget kan ha hatt noen virkning.

Ett poeng er også at myndighetene burde ha lært masse av de tiltakene de iverksatte, gjennomførte og eksperimentere med i 2020 og hatt nytte av dem under håndteringen av forholdene i 2021. De ser ikke ut til å være tilfelle.

Så vandrer jeg videre, og kanskje snubler jeg over flere svar!

Terje Sørensen

Pensjonert advokat

Forrige artikkel– Det er de vaksinerte som nå sprer det muterte viruset
Neste artikkelPfizer og Moderna regner med å høste milliarder av dollar fra vaksine-booster markedet