oss 100 kroner!
Bokanmeldelse:
Av Thore K. Aalberg.
Trond Skaftnesmo (2020): Vaksinetvang i skyggen av koranakrisen – Paradigmeskifte forlag
Dersom du selv eller noen du setter pris på begynner å bli bekymret for å bli smittet av Covid-19, vil det fortone seg som en bagatell, hvis du stoler på det forfatteren skriver om vaksiner. Han mener å dokumentere at risikoen med vaksiner er større enn gevinsten. I boken vil du også få et innblikk i forskjellen på konspirasjonsteorier og dokumentert sannhet.
Trond Skaftnesmo er naturforvalter fra NMBU og filosof fra UiO. Han har skrevet flere bøker. Men dette er den første boken hans som bare fokuserer på vaksine. Han tar opp temaet også i boken Folkefiender som handler om hva som skjer med forskere som stiller spørsmål med vedtatte sannheter når det gjelder vaksinasjon, stråling og genmodifiserte organismer. Den første som i en del av en bok skrev om vaksinasjonens skyggesider, var gartner og homøopat Einar Larsen i Den homøopatiske huslæge i 1936. Han er det første og siste i Norge som i bokform skriver om homøopatisk profylakse. Boken var så kontroversiell at han måtte gi den ut på eget forlag. Det samme var tilfelle med homøopat Rolf Hansens bok fra 2006 Vaksinasjon Hva er sannheten om vaksiner?
Vaksinetvang er delt i fem deler. Del I handler om vaksinetvang og menneskerettigheter, mens del II setter fokus på vaksinering – historien og mytene. Den tredje delen handler om hvor sikre og effektive vaksinene er, og del IV har forskningsjuks og dekkoperasjoner som hovedtema. Boken avsluttes med helse, vitenskap og makt – det globale spillet.
Skaftnesmo går med dødsforakt på en av de mest hardnakkede mytene, som vaksinetilhengerne forfekter, når det gjelder vaksiner. Takket være vaksiner ble en rekke infeksjonssykdommer redusert drastisk. Ser en derimot på statistikken når det gjelder nedgangen av sykdommene, startet den før vaksinetiltak, og til og med bremset opp da tiltakene ble satt inn. Hovedårsaken er nok og variert ernæring, bedre sanitære forhold og rent drikkevann, overvinnelse av ekstrem fattigdom og sanering av slumstrøk og ikke minst kunnskaper om smitte og bedre hygiene. Denne dokumentasjonen støttes av sosialmedisinere. Dødeligheten av meslinger var 150 av 1000 i England i 1840. På slutten av 1950 var det knapt noen. Frem til 1958, da poliovaksinen ble introdusert, ble polio diagnostisert klinisk, altså ut fra symptomene. En rekke faktorer ga like symptomer. En av dem var DDT. Da bruken gikk ned, fulgte parallelt nedgangen i poliotilfeller. Forfatteren presiserer at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet.
En annen myte er at vaksiner er effektive. Men for at de skal være det, har man til nå måttet dyrke dem på vev i fra ulike organismer. Det kan være både embryoer fra mennesker og egg fra høner. I tillegg tilsettes vaksinen bl.a. kvikksølv eller aluminium. Noen inneholder begge deler og da øker giftvirkningen av kvikksølv. Enkelte produsenter hevder at de har sluttet med kvikksølv, men når man går dem nærmere etter i sømmene, viser det seg at det ikke er tilfelle. Selv om man renser vaksinen for kvikksølv som brukes i produksjonen, lar ikke konserveringsmidlet seg filtrere ut fullstendig. Selv om det er mindre kvikksølv i hver dose, kompenseres det med at antall doser øker betraktelig. Det verste med mange vaksiner er at de fører til den sykdommen de skal forebygge. I tillegg er det mye som tyder på at vaksine fører til en rekke kroniske sykdommer som bl.a. astma, eksem og revmatisme. Det kan virke som noen vaksiner på kort sikt tilsynelatende kan være effektive. Men ser en på effekten over lang tid, tyder en mengde dokumentasjon på at det ikke er tilfelle. Det er nå aksept for at antibiotikaenes tidsalder er på hell. Det samme ser ut til å gjelde for vaksine. Hvis de skulle gi bivirkninger, er de bagatellmessige i forhold til den store helsemessige fordelene vaksinene gir, hevder vaksineforkjemperne. Forfatteren dokumenterer at det ikke er tilfelle. Gullstandarden innenfor forskning på legemidler er å sammenligne en gruppe som får det virksomme stoffet med en som får placebo. Men når det gjelder vaksiner blir for eksempel ikke kontrollgruppen injisert med ufarlig saltvannsoppløsning. De får derimot en jukseplacebo som inneholder ifølge kilder som forfatteren henviser til, ulike farlige tilsetningsstoffer. Det kan være genmodifiserte gjærceller, aluminium, boraks, som finnes i pesticider, vaskemidler, rottegift og flammehemmende substanser. I tillegg til viruset inneholder vaksiner tilsetningsstoffer for at viruset skal kunne virke. Tilsetningsstoffene kan skade like mye som viruset. Dessuten er det en rekke andre mangler under uttestingen av vaksiner. Testingen fanger ikke opp langtidsvirkning, synergistiske effekter ved bruk av mange vaksiner og adjuvanter. Dessuten er forsøksgruppene alt for små til å gi statisk sikkerhet.
Men kanskje det mest skandaløse når det gjelder uttesting av vaksiner, er at man ikke sammenligner sykdomsrisiko mellom uvaksinerte og vaksinerte. HPV-vaksinerte har 8 ganger høyere risiko for å få astma enn uvaksinerte. Hepatitt B-vaksinerte gutter har nesten 9 ganger så mye spesialundervisning og 3 ganger så mye autisme som uvaksinerte. Sjansen for spontanabort økte 11 ganger for dem som i tillegg til influensa-vaksinen, tok svineinfluensa-vaksinen. Allergi øker 30 ganger blant vaksinerte barn. En myte, som blir gjentatt gang på gang, er at vaksinevegring truer flokkimmuniteten. Før ble det sagt at vaksineindusert flokkimmunitet varte livet ut. Det viser seg imidlertid at de fleste vaksiner mister sin effektivitet etter bare noe få år. Da meslingevaksinen i Norge ble innført i 1969 hadde de fleste hatt sykdommen, og de beskyttet befolkningen i mange år fremover. Gjennom amming ble en passiv immunitet overført til det nyfødte barnet, og det var beskyttet det første sårbare leveåret. Den vaksineinduserte immuniteten overføres i beste fall i svært liten grad. Det verste er at vaksinerte kan smitte andre uten at de selv har noen symptomer. Desto flere som blir smittet på naturlig måte desto høyere blir flokkimmuniteten. Ifølge teorien skal vaksine bidra til det samme. Men det er faktisk det motsatte som skjer. Immuniteten går ned.
Forfatteren beskriver en helt annen sannhet om sammenhengen mellom vaksine og autisme enn vaksineforkjemperne gjør. Han lister opp 11 viktige oppdagelser som er gjort etter årtusenskiftet når det gjelder vaksineindusert autisme. En av dem viser hvordan vaksinering fører til økte verdier av aluminium i hjernen. En annen undersøkelse viser at autismegruppen har 60% MMR-antistoffer, mens det var ingen i kontrollgruppen. Konklusjonen er altså at vaksine fører til hjeneskade og som igjen fører til autisme. Frem til 1986 hadde 12% av amerikanske barn en kronisk sykdom. I dag er tallet 54%. En oversikt viser bl.a.: Guillian-Barres Syndrom, CP, diabetes, artritt, allergier, eksem og en rekke nevrologiske sykdommer. Den same oversikten viser vaksinenes pakningsvedlegg. Meslingevaksinen har en betydelig primær og sekundær vaksinesvikt. Det første innebærer at den trigger antistoffproduksjonen hos alle vaksinerte. Sekundær vaksinesvikt innebærer at immuniteten på sikt går ut. Meslingevaksinerte mødre overfører ikke adekvat immunitet til sine spedbarn. Derimot er det tre ganger så mange av deres barn som får meslinger. ¼ av meslingetilfellene i USA er nå blant barn under 15 måneder. Når det gjelder kikhoste er den sekundære vaksinesvikten svært høy. Bare etter noen få år er immuniteten borte. Vaksinen holder heller ikke tritt med mutasjonene til viruset. Det mest skremmende er at før vaksinen kom, var voksne immune. Nå får de smittede alvorlige sykdommer som epilepsi, MS og Alzheimer.
Covid-19 er et av mange virus i koronagruppen. Denguefeber er en sykdom som skyldes et annet koronavirus. Det er utviklet et vaksine mot dette viruset. Undersøkelser viser at vaksinen gjorde mange sykere enn når de ble utsatt for det naturlige viruset. Barn under ni år hadde større sannsynlighet for å dø enn om de ikke hadde blitt vaksinert. Hvorvidt det samme vil skje den dagen de første Covid-19 vaksinene kommer, gjenstår å se. Det som i hvert fall er sikkert er at med ny teknologi hvor gener blir brukt, er det ikke godt å vite konsekvensene. Forfatteren legget ikke skjul på at det er store økonomiske interesser når det gjelder å forebygge og behandle Covid-19. For å behandle sykdommen koster Remdesivir 1000 dollar per pille. Da er det forståelig at legemiddelindustrien ikke ønsker å selge den utpatenterte malariamedisinen Hydroxyklorokin (HCQ), for 0,64 dollar per pille. De forskerne som ønsket å undersøke effekten av HCQ på Covid-19 ble stoppet. Covid-19 vaksinen er den første vaksinen hvor det brukes helt ny teknologi, genterapeutiske metoder. Den kan, ifølge kilder som forfatteren henviser til, innebære at den vaksinerte får endret gener. Den forandringen kan til og med gå i arv. For å tillate en slik vaksine har de norske myndighetene vedtatt et unntak i bioteknologiloven.
FHIs årlige kampanje for influensavaksine er beskjeden i forhold til de massive mediekampanjer i USA. Undersøkelser viser at effekten av vaksinen er liten, at den går ned ved antall vaksinasjoner. Dessuten viser det seg at blant de som er vaksinerte mot influensa, er 36% mer mottagelige for å bli infisert med et koronavirus enn de uvaksinerte. I år har helsemyndighetene i Norge bestilt 100 000 doser av den ekstra kraftige influensavaksinen Fluad, som er beregnet på dem over 60 år. Haken er at adjuvanten skvalen er forbundet med en rekke autoimmune sykdommer.
I del V av boken er det et eget kapittel «The Gates of Hell». Forfatteren lister opp ti mindre vellykkede vaksineprosjekter i regi av Bill Gates Foundation i India og Afrika. Noen av prosjektene er i samarbeid med WHO. I en av dem står det at en studie fra 2017 viste at WHOs populære DTP-vaksine dreper flere afrikanske barn enn de sykdommer den forhindrer. Men det er ikke bare WHO Gates samarbeider eller samrører med. Også Facebook, CEPI, GAVI og legemiddelindustrien, bl.a. Moderna, som etter at boken er skrevet seiler opp som en av de større leverandørene av Covid-19 vaksine. Gates og hans allierte arbeider for at alle skal ha en biometrisk ID, som inkluderer et vaksinepass som skal implanteres i menneskekroppen. Skaftesmo skriver om tvangsvaksinering som forekommer i mange land. Til og med i Norge er det forslag om det samme fra Ap og Frp. Det er brudd på en rekke rettigheter. Det gjelder ikke bare FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948 og FNs barnekonvensjon, men en hel rekke andre konvensjoner. Forfatteren sammenligner vaksineindustrien med tobakksindustrien, som først benektet sammenhengen mellom tobakk og helse. Da forskningen kom, som dokumenterte den, betvilte de forskningen. Fortsatt tok det mange år før det ble satt inn tiltak for å redusere bruken.
Boken er svært godt bearbeidet. Forfatteren har satt seg grundig inn i tematikken. Skaftnesmo dokumenter ved hjelp av både statistikk og en rekke forskningsrapporter mye av innholdet i boken. Der hvor det ikke er entydig forskning, gjør han oppmerksom på det. Mange av kildene hans kommer fra tidligere ansatte i legemiddelindustrien og også forskere som etter at de ble pensjonerte, tør å uttale seg. Han har også hatt tilgang til uttalelser fra helsemyndigheter, som antagelig utilsiktet har forsnakket seg. Mye av bokens innhold bygger på amerikanske forhold, men forfatteren påpeker at utviklingen i Norge går i samme retning.
Forfatteren viser til hvordan en rekke myter om vaksine står for fall og hvordan media, myndigheter, forskere ivaretar både sine egne økonomiske interesser og legemiddelindustriens. Det ser ut til at forfatteren konkluderer med at vaksiner er mer helsefarlige enn de sykdommene den er ment å forebygge. Han mener at det mest forebyggende tiltaket et å styrke immunforsvaret, bl.a. ved å spise riktig og holde seg i form. D- og C-vitaminer er noen av anbefalingene. Men han anbefaler hverken ikke homøopatisk profylakse eller behandling. En rekke studier viser at det er både ufarlig og effektivt. Det er også en hel rekke med forskning som tyder på at Covid-19, influensa og andre epidemier, pandemier og barnesykdommer kan behandles homøopatisk.
Skaftnesmo har et godt språk og noen ganger glimter han til med svært gode sammenligninger som at vaksine er medisinens hellige gral som lover å frelse oss fra alle smittsomme sykdommer, også kreft. Han henviser til farmasøyten Sveinung Stensland som skriver i Vårt Land at vaksinasjon er det medisinske sakrament som tilsvarer dåpen. Bokens forfatter presiser at det er forskjell på tro og viten, og at det er fortsatt trosfrihet i Norge. Det er noen få skrivefeil i boken, som gjør teksten uforståelig. En av mange kilder i boken er Robert F. Kennedy jr., som grunnla Children’s Health Defense (CHD). Boken inneholder hele 334 henvisninger (sluttnoter). De utgjør 37 sider av den 304 siders boken. Det er også en to siders oversikt over relevant litteratur og film. Boken har en fyldig innholdsfortegnelse og en oversikt over forkortelser, fagord og akronymer. Det meste av det som på originalspråket er på engelsk, er oversatt til norsk. Boken hadde nok blitt mer leservennlig ved å omforme det jeg antar er både et medisinsk og juridisk språk til et enklere norsk. De engelske tabellene er ikke oversatt til norsk. Med en bok som er så fullspekket med så mye fakta, hadde det vært en stor fordel om boken hadde inneholdt en oversikt over stikkord. Forordet er skrevet av Jackie Swartz, PhD Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og allmennmedisin. Etterordet Fra anger til sinne er skrevet av forfatter og faglærer i helsefremmende arbeid, Margit Vea.
Forfatteren virker troverdig, men om han skulle bruke en eller annen konspirasjonsteori, ville det kunne avsløres hvis media er villig til å ta en åpen debatt. Men til det skjer, er det grunn til å anta at noen av de mest ukritiske vaksinetilhengerne vil nok kunne hevde at boken er full av slike teorier, før de har lest den. Hvis de mener det samme etter å ha lest boken, vil det være interessant å se hvordan de dokumenterer det. Dette er en bok som fortjener mange lesere. Ikke bare blant vaksine-skeptikere, men også talspersoner for bruk av vaksiner. Boken skulle være en ypperlig julegave eller bursdagsgave til både leseren og til de medmennesker han eller hun ønsker en god helse.
Thore K. Aalberg
Cand.polit., fagbokforfatter og homøopat
