oss 100 kroner!
Av Terje Alnes.
USA, NATO og Norge har tapt krigen i Afghanistan. Taperne ga krigen en humanistisk overbygning for å glatte over politiske feilgrep av episke dimensjoner.
Den USA-initierte krigen i Afghanistan, der NATO og Norge raskt hengte seg på, ble en spektakulær fiasko. Ingen blir forbauset om Taliban snart er tilbake i de samme regjeringskontorene som de ble kastet ut fra i 2001. Den afghanske regjeringen kontrollerer nå bare en femtedel av landet, regjeringsstyrker flykter eller overgir seg uten kamp. Dette har vært tjue tapte år for afghanerne, som har betalt en grusom pris for den vestlige intervensjonen. Forsvarerne av krigføringen bedriver nå historisk revisjonisme for å glatte over sine politiske feilgrep.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen hevder Natos krigføring i Afghanistan har vært vellykket. Han mener det var riktig at Norge ble med da USA ba om hjelp mot Taliban.
– nrk.no 01.02.21
Forsvarsministerens uttalelser er kvalitetssikret av hans amerikanske overordnede. Vi andre kan undres hvordan en mislykket krigføring hadde sett ut hvis denne kvalifiserer til betegnelsen vellykket.
Framtida til Afghanistan er no i hendene til det afghanske folket. Så eg håpar Taliban tar det politiske ansvaret dei bør ta for å skape ei best mogleg framtid for Afghanistan, med støtte frå det internasjonale samfunnet. Det er jo det vi håpar på alle saman.
– Forsvarssjef og Afghanistan-veteran Eirik Kristoffersen til forsvaret.no 02.07.21
Å ja? Var det dette dere håpet på? Brukte dere fantasibeløp på våpen og krigføring over en tjueårsperiode for at Taliban skulle ta det politiske ansvaret de bør ta? Var det virkelig det dere håpet på alle sammen?
I 2019 ble det anslått at krigen hadde kostet 1000 milliarder dollar. I følge krigspropagandaen skulle disse milliardene ha bidratt til nasjons- og demokratibygging, men sannheten er at det meste gikk til krigføring. Antall drepte har passert 170.000, hvorav 47.000 er sivile, millioner av afghanere er drevet på flukt. I følge Forsvaret har Norge brukt 10,5 milliarder i rene militærutgifter og 12,3 milliarder på ulike bistandsprosjekter. Vi forlater et land i akutt krise. FN anslår at 17 millioner afghanere i år vil være truet av sult, dette utgjør 42 % av befolkningen.
Taliban-regjeringen tilbød samarbeid med USA
USA var desperate etter å slå tilbake etter 11. september-angrepene i 2001, ydmykelsene resulterte i krav om å vise øyeblikkelig handlekraft. Men hvorfor angripe Afghanistan?
Terroristene representerte ikke noen stat, men terrornettverket Al Qaida. Ingen afghanere var blant de nitten terroristene som angrep USA. Femten av dem var fra Saudi-Arabia, to fra Emiratene, en fra Egypt og en fra Libanon. Taliban-regjeringen i Kabul ble angrepsmål fordi Osama Bin Laden og andre med tilknytning til Al Qaida oppholdt seg der. Afghanistan ble dermed sett på som en frihavn for terrorister.
Etter terrorangrepene tilbød Taliban-regjeringen samarbeide med USA. Taliban ville pågripe og utlevere Osama Bin Laden hvis amerikanerne la frem beviser mot ham. President Bush avslo tilbudet to ganger. USA valgte storskala krigføring, først i Afghanistan, deretter i Irak, Libya, Syria … og de krevde solidaritet fra sine allierte. Norske politikere sluttet rekkene, dette var de godes kamp mot de onde.
Vi må bekjempe det ondes vesen – og vi må bekjempe det ondes rot.
– Statsminister Jens Stoltenberg, 13. september 2001
Vår deltakelse i operasjonene i Afghanistan handler om å bekjempe et globalt onde, og er derfor også fremskutt forsvar av Norge.
– Forsvarsminister Kristin Krohn Devold, 2003
Les også: Afghanistans tapte mulighet
Afghanistan ribbet norske politikere for troverdighet
«Stol aldri på norske politikere som står i ledtog med USA!» (visdomsord fra krigen i Afghanistan).
Så tidlig som i desember 2001 uttalte utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) at «USA og de allierte er i ferd med å vinne krigen i Afghanistan». Året etter kunne forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) triumferende erklære at «Det terroristiske, brutale og undertrykkende Taliban-regimet er fjernet. Landet har blitt frigjort». De norske ministerne stolte blindt på den informasjonen de fikk fra sine amerikanske allierte. I virkeligheten hadde USA og NATO opprettet et marionettregime i Kabul, som i alle år siden kun har overlevd takket være massiv militær og økonomisk støtte fra sine «frigjørere».
Daværende leder for Stortingets forsvarskomite Marit Nybakk (AP) kalte i 2002 krigen for «en frigjøringskrig for Afghanistans kvinner». Å selge Afghanistankrigen inn som en feministisk krig passet godt i Norge. På dette tidspunkt besto den forsvarspolitiske eliten av kvinner – forsvarsminister Kristin Krohn Devold, forsvarskomiteens leder Marit Nybakk og nestlederen i samme komite Åse Wisløff Nilssen (KrF). Dagbladet omtalte kvinnene som «en knallhard trio». De tre hadde ansvaret for at Norge sendte spesialstyrker, mineryddere og transportfly, før de toppet det hele høsten 2002 ved å sende norske F-16 fly for å bombe bakkemål i Afghanistan.
Da de norske kvinnefrigjørerne sendte norske kampfly på bombetokt over den afghanske landsbygda skjedde det rett etter at amerikanske piloter hadde bombet to bryllupsfølger. Først ble nærmere 40 sivile drept i provinsen Khost, før et nytt bryllupsfølge på 50 ble drept nord for Kandahar. Stadige drap på uskyldig sivile gjorde at de vestlige styrkene aldri vant støtte blant afghanerne.
Imens var nordmenn flest nærmest uvitende om at Norge kriget i Afghanistan. Mangelfull mediedekning gjorde at folk aldri hørte noe om at norske soldater deltok i kamphandlinger. Norske politikere brukte flere år på å innrømme at det vi bedrev i Afghanistan var krig. Ikke rart at folk fikk et galt inntrykk av hva som foregikk. Ni måneder etter at Norge sluttet seg til operasjon «Enduring Freedom» svarte 76,7 % i en meningsmåling at Norge ikke var i krig i Afghanistan.
Troen på at Norges deltakelse i Afghanistankrigen ville føre til fred, demokrati og velstand for afghanerne hadde bred oppslutning i Stortinget. Vår krigføring hadde de beste hensikter og kunne derfor lett forsvares.
Alle i Norge er i utgangspunktet imot krig og krigshandlinger. Dessverre har vi i enkelte situasjoner intet annet valg. Da som en siste utvei for å beskytte de verdier vi setter høyest.
– Statsminister Kjell Magne Bondevik, 2002
Ja, i Norge er vi imot krig alle sammen, selv når vi går til krig. Vi blir faktisk tvunget til det, for å beskytte våre høyeste verdier. Afghanistankrigen er i realiteten en krig for våre norske verdier, det må afghanerne bare innse.
Vi er ikke der for å føre krig, men for å bistå en fattig stat, nedbrutt, utpint av kriger og overgrep, på en krevende vei mot fred og utvikling.
– UtenriksministerJonas Gahr Støre, 2006
Nei, vår krigføring er dessverre bare et nødvendig onde slik at vi kan få gjøre det vi egentlig kom for, nemlig å hjelpe en fattig stat som ikke vet sitt eget beste. Vi kriger for fred og utvikling. Kan dette være så vanskelig å forstå for afghanerne?
Militær tilstedeværelse er en forutsetning for å drive humanitært arbeid og for politisk fremgang.
– Kunnskapsminister og SV-leder Kristin Halvorsen, 2007
Ja akkurat. Du kan ikke drive humanitært arbeid blant fremmede folkeslag uten først å ha uskadeliggjort dem som ikke deler våre humanistiske verdier. All historisk erfaring viser også at politisk fremgang ikke er mulig uten at vi har en overlegen våpenmakt i ryggen. Tenk at det skulle en SV-leder til for å gjøre dette klart for oss!
Selv har jeg besøkt Afghanistan flere ganger under min tid som forsvarsminister. Og jeg kan understreke at det har vært sterke opplevelser. Men samtidig blir jeg styrket i troen på at vårt engasjement i Afghanistan er viktig og riktig. Håpet i øynene til små skolejenter er i grunnen svar nok.
– Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, 2009
Forsvarsministeren viser seg å være en menneskekjenner som finner bekreftelse i øynene til små skolejenter på at vårt engasjement (les; krigføring) er moralsk riktig. Kan disse absurde uttalelsene fra våre fremste folkevalgte muligens skyldes at de er offer for skjult innflytelse fra en fremmed makt?
I 2007 gjennomførte USA en hemmelig kampanje mot Norge. USAs diplomater drev omfattende påvirkning ovenfor norske myndigheter og opinion for å øke norsk krigsdeltakelse i Afghanistan. Desinformasjon og hemmelighold var nødvendig for å få Norges befolkning til å støtte krigen, spesielt viktig var det å sørge for at nordmenn fortsatte å tro at det norske bidraget var sivilt og humanitært.
En som villig lot seg bruke i den amerikanske propagandakampanjen om vår krigføring var «sivil og humanitær» var statsminister Jens Stoltenberg. I en kronikk i Aftenposten samme år markedsførte han krigen som både et kvinnefrigjøringsprosjekt og en krig for skolegang for afghanske barn.
Dere har valgt å reise ut for å forsvare de verdiene samfunnet her hjemme bygger på, for å legge grunnen for at afghanske barn en dag skal få føle den samme glede norske skolebarn føler i dag.
– Jens Stoltenberg i en tale til norske soldater, 2010
Norske politikere skyver til stadighet afghanske skolebarn foran seg når de skal forsvare sin støtte til krigen. Men hvor mye av de 22,8 milliardene vi har brukt i landet har tilfalt dem? I følge Norad ble det brukt 808 millioner på utdanning i Afghanistan fra 2001 til 2020. Det betyr at 96,5 % av alle pengene Norge har pøst inn i Afghanistan har gått til helt andre formål enn til utdanning for barn.
Da Godal-utvalgets NOU «En god alliert», om Norges krigføring i Afghanistan fra 2001 – 2014 kom på bordet, måtte den være tung kost for de ansvarlige. Her fordømmes bruken av humanitær retorikk for å forklare Norges krigsdeltakelse. Hovedkonklusjonen var at det første og viktigste var alliansedimensjonen; å støtte USA og bidra til å sikre NATOs relevans. For å gjøre det tindrende klart: Vi har ikke kriget i Afghanistan i 20 år på vegne av det afghanske folket, vi har gjort det for amerikanerne.
Krigen er løgnens mor
Det meste av det vi har blitt fortalt om Afghanistankrigen er rett og slett løgn. Dette bør ikke være en overraskelse, krigsløgner er regelen når USA tramper inn med overlegen militærmakt i et land langt borte. Dessverre lot norske politikere seg enda en gang villede av sine amerikanske allierte og gjentok løgnene de fikk servert. Offentliggjøringen av «Afghanistan Papers» i Washington Post i desember 2019 gjorde dette kjent for alle.
Nesten helt fra starten visste amerikanerne at det ikke var mulig å vinne krigen. En general uttalte at amerikanske tjenestemenn var blottet for en grunnleggende forståelse av Afghanistan og at de ikke hadde peiling på hva som foregikk. Kort tid etter invasjonen i 2001 mistet amerikanerne målsettingen for krigen av syne. Det var ikke klart om USA var forpliktet til nasjonsbygging, beseire terrorister eller gi bistand. Dette førte til et uklart militært landskap der amerikanske tropper i kamp ofte ikke kunne skille venn fra fiende.
Kjell Magne Bondevik, Jens Stoltenberg og Erna Solberg har alle stilt seg bak amerikanernes løgner. Vi har fått høre at Norge bidrar til utvikling av det afghanske demokratiet, gir barn mulighet for skolegang og fremmer rettigheter for undertrykte kvinner. Vi er fortalt at våre militære bidrar til «stabilisering» i Afghanistan. Dette er rett og slett ikke sant. Det eneste vårt militære nærvær har resultert i er å forlenge krigen og lidelsene til det afghanske folket.
Les også: Norsk krigføring i Afghanistan er basert på løgn
Blir ikke mye verre med Taliban
Når selv landdirektøren i Afghanistankomiteen uttaler til NRK at det ikke blir mye verre for kvinnene om Taliban tar makten på landsbygda, sier det alt om resultatet av tjue år med vestlig krigføring under dekke av kvinnefrigjøring.
Men vil USA, NATO og Norge akseptere at det afghanske folket får styre sitt eget land, slik forsvarssjef Kristoffersen ønsker? Vil Vesten sitte å se på at Russland og Kina tilbyr handelsavtaler og utviklingsprosjekter til en ny Taliban-regjering i Kabul? Eller vil CIA etablere et nytt hemmelig prosjekt for å undergrave fred og utvikling i Afghanistan, slik de gjorde med «Operation Cyclone» i 1979?
Kilder: «The Taliban Are Unstoppable In Their Momentum», southfront.org 05.07.21, «40 år med krig i Afghanistan har kostet tusen milliarder dollar og titusener av menneskeliv», aftenposten.no 29.12.19, «Costs of War», Watson Institute, Brown University, «Krigen i Afghanistan har hatt en høy pris», forsvaretsforum.no 05.05.21, «Bush rejects Taliban offer to expel bin Laden», irishtimes.com 15.10.01, Pia Bergmann «Derfor er vi i Afghanistan!», masteroppgave i statsvitenskap, UIO 2014, «Krigen er kvinnefrigjøring», dagbladet.no 11.08.02, Kristoffer Egeberg «Fredsnasjonen Norge», 2017, «Hemmelig møte: USA presset Norge til krigsdeltakelse», nytid.no 01.12.17, «Derfor er Norge i Afghanistan», aftenposten.no 21.11.07, «En god alliert – Norge i Afghanistan 2001-2014», NOU 2016:8, «At war with the truth», washingtonpost.com 09.12.19, «Afghanistan-kjenner: Blir ikke mye verre for kvinnene om Taliban tar makten på landsbygda», nrk.no 31.05.21
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.
